En intens, halvfull gratis konsert på Sentrum Scene i 2008 ble fulgt av et brått veldig utsolgt, terningkast 6-show på samme sted i 2009, før hun solgte ut fem ganger så store Oslo Spektrum i 2010.

Lady Gaga er ikke en mindre populær artist i 2012, men når hun nå kom i forbindelse med halvannet år gamle Born This Way, merker man at det er lenge siden hun hadde en låt i radiorotasjon. Det var lett å se at Telenor Arena var et godt stykke unna sin kapasitet på nesten 25.000.

Samma kan det være. Monstermors turné har snart solgt dobbelt så mye som Rihanna og Beyonces seneste turnéer – til sammen. Det viktige er dog at Gaga leverte en mye bedre konsert nå enn forrige gang. I Spektrum var hun fysisk og sangmessig slapp, men torsdag kveld i Bærum ga hun gass.

Etter noen runder med parfymereklame på storskjermene, dukket et svært slott opp på scenen, sammen med techno-toner og Gaga som kom ridende inn på scenen på en enhjørning (ikke ekte), med sin hær med flagg i hælene, passende nok til The Illuminati Anthem (New World Order) «Highway Unicorn (Road to Love)». Deretter disket 26-åringen opp med en raus miks av materiale fra The Fame, The Fame Monster og Born This Way.

Sammenlignet med Spektrum ble det praktisk sett et mye tight’ere show med mindre styr med kulissene og imponerende kjappe kostymeskift. Selvfølgelig med artsy fashionista-bonanza. Den ene kjolens fancy, svære skulderpynt gjorde at Gaga under «Judas» ikke helt klarte å svinge armene på en stilig måte, men jaggu så hun bra ut på scenen. Med kameraene til storskjermene som et par ganger zoomet inn på g-stringen under semigjennomsiktige strømpebukser. Comeback for den bra stumpen.

New York-jenta har også steppet opp danseferdighetene, selv om stilen fortsatt er 90-tallet. Noe hennes 10 dansere (mest menn) tar stolthet i. I motsetning til forrige gang, kjørte Gaga lite vokal på tape, med unntak av endel av refrengene. Som er lov når man også danser.

Til tross for veldig mye «Oslooooo» + «I love you Nooorwaaay» og non-stop kommunikasjon med publikum («I’m going to invade the Earth as a Norwegian popstar»), er det vrient å sette Fornebu-hallen på hodet. Under «Telephone» glapp det ut litt småkjefting på publikum («how about a little commitment?»), mens gjentatte oppfordringer om å hoppe ikke spredde seg fordi de ivrige, fremste radene med «little monsters».

Noen albumspor fra Born This Way føltes nesten langtekkelige. For eksempel «Bad Kids», som ble introdusert av en omfattende oppfordring om å tørre å være seg selv. Slike seanser gjør en 2,5 timers konsert litt for lang, hvis man ikke er særdeles oppslukt av artisten.

Men det er jo mange, og de største låtene satt dessuten som de skulle. Bandet bruste med fjærene under en litt pitchet ned, tøff «Disco Stick», hun tømte lungene på den fortsatt imponerende, popnyklassikeren «Bad Romance», stelte istand teater på «Americano» (jada, siktet litt på publikum med maskingevær á la Madonna i august) og fikk hele tribunen til å reise seg under «rockelåta» «You and I».

Det fineste med Lady Gagas største norgeskonsert så langt, var dog da hun satt seg ned på sin pianomotorsykkel og tok med folk opp fra salen under den akustiske versjonen av «Born This Way». Tårevåt-ish affære. Deretter ble det ikke mindre klumper i halsen under «Hair»: En kar med cap og hoodie holdt på å falle om av gråt (risting og sikling), og fikk dermed sitte bak på sykkelen og hulke mens han holdt hardt om monstermamma. Da var Gaga så sertifisert superstjerne at Telenor Arena føltes intim.

Put your paws up! Fire små telefonsnutter fra Telenor Arena med skurrete lyd:

Gaga med Ke$ha folk fra salen på scenen: