Hopp til hovedinnhold
KLIFFIE PÅ FLIK (INGEBORG LØVLI)

Fuck shit opp, skulk jobb og knus alt!

KLIFFIE PÅ FLIK (INGEBORG LØVLI)

Da Klishs Bestandig dumpet inn i innboksen vår da vi satt på et hotellrom i Arendal utenfor Hovefestivalen 1. juli 2013, så stanset verdenen opp.




Neida. Men fy søder så fet skive. Få norske debuter er tøffere.



I etterkant så har 29-åringen fra Tromsø vært mer produktiv enn de fleste andre norske rappere (skal ikke dritmye til), og etter en haug av singler (blant annet spekulativ listepop) så er han tilbake med det vanskelige andrealbumet Røyk og speil.
 
Ikke noe sophomore jinx på Klish tho! 




Hør platen her mens du leser hva Klish forteller om låtene nedenfor. (Og sjekk ham ut live hos National Rap Show i kveld.)

«Siste akt i komedien»»



– Starten på slutten, siste akt. Jeg skrev denne uten for mye baktanke (til en forandring?), en ålreit oppramsing av punchlines/en veldig lang tankerekke. Jeg hadde lenge planen om å starte hele plata med en lang tale, for om albumet er dødt og skits er ut så må jo kombinasjonen av de to være reinkarnasjonen av alt som er kult. Jeg tenkte lenge på å få en kulturpersonlighet til å holde talen, men siden jeg ikke kjenner noen sånne så måtte big bro T Boss steppe inn og fylle de store, tomme steppeskoene. Vi (jeg og Sorte Beats) hadde vel tenkt på Åse Kleveland eller noe sånt. Hvis neste album skal lages med et faktisk budsjett så kan jo det være noe å tenke på. DJ Graft står for scratchingen! The ruler’s back.




«T.H.D.A»



– En anthem for alle som styrer og holder på. Som orger og lusker og lurer og sniker og får ender til å møtes (no ducklings). Dette er en låt som har vært med i prosessen lenge, men som har gått gjennom noen ansiktsløftninger og omskrivinger før den ble det den har blitt. Beaten på denne, selvfølgelig signert So-So-So-Sorte Beats, er veldig brutal og kanskje min favoritt på skiva. Bass og trommer slår veldig hardt og det er akkurat sånn jeg liker det. Den observante lytter kan kanskje høre at RSP er med og gauler på refrenget. Gauling is a friend of mine.




«Illusjonisten»



– Denne Poppa Lars-beaten har jeg fått spilt en 20 sekunders snippet av flere ganger under diverse Tromsø-besøk før jeg fikk karret til meg den faktisk filen. Med en gang den var trygt lastet ned på kassettspilleren min tok skriving kort tid. Benjamin Mørk spiller upåklagelig rhodes på den. Dette er en naturlig arvtager til beaten Poppa gjorde på den forrige platen min (Vaular-samplende FFF), og er såklart tre år hardere, styggere og tøffere. Låten handler om at man lar folk se syner av og til, og at alle kan være illusjonister på hver sine måter. Og av og til får man situasjonen sin til å se mye verre ut enn den egentlig er. Så «spøkelser på høylys grav» spiller litt på det. Illusjonisten er navnet på en film som er ganske bra, selv om jeg synes The Prestige vant battelen mellom de to.




«Fuck shit opp skulk jobb knus alt» med The Ronkes


– Jeg, i likhet med absolutt andre som holder på med uansett hvilken type musikk, har mest lyst til å spille i some kind of rockeband. The Ronkes er et av mine favorittband (sjekk ut EP-en i alle streamingtjenester) så vi har lenge hatt i tankene å lage en låt sammen. Eller vi har helt bestemt planlagt å gjøre akkurat denne låten, med denne teksten, sammen. «Fuck Shit Opp Skulk Jobb Knus Alt» er jo en setning som går igjen noen steder på plata fordi det er artig med føljetonger og repetisjoner fordi det er artig med føljetonger og repetisjoner.




«Røyk og speil»



– En av de første låtene vi gjorde til albumet. Låten handler om å ikke ville stikke seg ut, samtidig som man kan være en som stikker seg ut en del og at alle uskrevne regler andre vil ha deg til å forholde deg til ikke er annet enn sminke. Litt barneskole-preg over åpningslinja, i og med at man er redd for å trå feil i forhold til forventning og sunn fornuft. Den handler også om redsel for å ikke skulle passe inn, samtidig som man dyrker det å være et utskudd. Om å føle et grunnløst hat til noe, men for de rette grunnene er det liksom greit. Og at alle vi som føler at vi vet mye bedre enn alle andre kanskje ikke er så himla smart og unike likevel. Frode fra The Band Called Oh! er kompis og har en av Norges beste stemmer, så det var helt rått å få ham med på denne. Låten er produsert av Sorte Beats.




«Aldri aldri»



– Dett er en låt vi brukte fantastisk mange forsøk på å lage. Jeg tror jeg har spilt inn fem forskjellige versjoner med forskjellige lyrics før vi landa på denne. Av og til er det veldig mye puslespill, både i skrivinga og i etterarbeidet, men ja, jeg synes dette er en ekte låt. Selv om jeg snakker mye kryptisk og har sommerbolig i Allegori, så er det jo litt følelsesting på denne. En sjelden gang må jo denslags være greit!? Beaten er et samarbeid mellom Tom12″ og Sorte Beats. Monica Rennan Hjelle korer. De som klarer å finne/gjette det bittelille vokalsampelet som finnes på denne skal få 700 kroner av meg!




«Tøyen om natta»



– Den lange veien hjem. Når du er hypp på å gå, hypp på å ikke sitte på den plassen du sitter, men du ikke klarer å slutte. Jeg hadde ideen/tittelen til denne i hodet et par år før vi fikk gjort alvor av den. Tommy startet på beaten da jeg og Fjant var oppe hos han en sen kveld og så banga vi den på plass i en effektiv session litt tidligere på kvelden en annen gang.
Beats med fløyter er en av mine ti musikalske favoritt-ting.




«Å og A»



– Denne handler om å drite seg ut i sosiale settinger og alle mulige slags faux pas. Om å møtes på halvveien og om kompro-Miss Norge. Og som alltid: at den dagen vi blir paid så skal faen meg alle leiepengene brukes på pyramider og monumenter. Sorte Beats!




«Trapstar»



– Hvordan klarer man å være snart for gammel til å være en norsk rapper, men fortsatt være en person de fleste ikke har hørt om? Denne handler om noe a la det, om å sitte på når man egentlig burde ta styringa selv etc. Om å måtte prute på absolutt alt og om å veldig gjerne ville bli «putta på» aka bare ha en anstendig sjanse til å få ting til å gå rundt. Harald Austad aka Supervillain, som produserte «Hangups» og deler av «Katta og Hunda» i sin tid, har produsert denne. Grunnen til navnet er at det var det beaten het da jeg fikk den. Her er tre andre titler som også kunne ha funket:




10 enkle valg.


Ærlig kar med kriminelle venna.


Nord og ned spor 4.




– Jeg synes «Trapstar» til slutt ble et passende navn, selv om tekst eller låt ikke har noen verdens ting med det tynnslitte og etter hvert kvalmende begrepet «trap» å gjøre.




«Korthus



– Denne handler om resultat som ikke lever helt opp til forventninger. Den første av de to jeg har gjort med Tommy, veldig stas og veldig utypisk beat i forhold til resten av plata. Jeg tror til og med Tommy sa det før vi starta, «kanskje vi gjør en som ikke er i gangsterballade-land som resten av plata..?» (gjengitt fritt etter hukommelsen altså). Fikk med Jørgen på et bra tredjevers. Jeg tror dette er en av overraskende få låter jeg har med Jørgen. Denne og fjorårets «Djevelen» på skiva hans. Sjekk for all del ut den også!




«Lygekors i hjernen»



– Veldig rått å ha med 9 og P på en låt. Vi har jo etter hvert gjort ganske mange ting sammen, men det meste har endt opp på mixtape-ting på stjelte beats og lignende (bortsett fra «Hold kjefta» fra fjorårets glimrende
Føkk ferie). Denne låta hadde jeg tittelen til først og så skrev vers og refreng seg selv. Jeg liker Alien Ressurection veldig godt, så det er ikke meningen å snakke sidelengs, men jeg synes det ble en god sammenligning av det («Æ ser de folkan dine bare leke deilig og flire/ Dem klona helta og vanne ut monster som Alien 4»). 9 og P skrev versene sine og la dem i sitt vanlige høye tempo en kald januarkveld hjemme hos Kjetil Harlekin. Veldig fin produksjon av Sorte Beats!




«Dobbeltgjenger



– Denne handler om folk som tar etter andre og streber etter å matche andre folk fremfor å sette sin egen agenda/lage en egen ambisjon/gjøre noe bra. Sjekk for all del ut videoen vi slapp til denne i fjor, laget av Eivind Landsvik og Andreas Bjørseth.




«Være som dem



– En slags motpol til «Dobbeltgjenger», hvertfall i perspektivet. Supervillain og Krister Roang har produsert denne. På grensen til sårbar, om jeg ikke hadde visst bedre.
 

Nyeste saker fra 730.no

Les mer