– Fortsatt fandenivoldsk

3. mar 2009 kl. 00:00
ERLEND, ANDERS OG MAYA FRA MONTEE (PÅL LAUKLI)

Takket være flittig rotasjon fra Norsk rikskringkastings ungdomskanal, hjelper Montée snøen å smelte over hele Norge med sin lune «Isle Of Now».
En låt så fin at den virker for kort, selv med normal lenge. (Hør den her.)

Popmusikkens hovedpersoner, Anders Tjore, Maya Vik og Erlend Mokkelbost, som har spilt sammen i snaue tre år, har bakgrunn fra The Turns, Furia og JR Ewing, tre kollektiver med mye motstridende lyder. Men tydeligvis likevel med endel felles.

730.no fikk Maya og Erlend til å fortelle om seg selv og utgivelsen noen trodde aldri ville komme.

Gratulerer med ferdig innspilt album. Det tok sin tid?

E: Det er nok en del folk som har lurt på hvor denne plata ble av, men for vår del trengte vi å finne ut hva vi ville, både musikalsk og på produksjonssiden. Vi ønsket at platen skulle bli noe eget, noe som kun vi hadde eierskap over, og med det så endte vi opp med å spille den inn i et skittent øvingslokale i Brenneriveien, med utstyr de fleste produsenter her til lands trolig ville fått utslett av å bruke. Med tid og stunde oppnådde vi det vi ønsket, også mye takket være Knut Sævik fra Mongolian Jet Set sine stødige miksehender i siste instans.

M: Selv om det ble en lang prosess, ble det samtidig en veldig morsom prosess. Vi følte vel at vi trengte den tiden da låtene og soundet mer eller mindre ble formet underveis. Siden vi spilte inn platen selv hadde vi ikke begrenset tid i studio, som kanskje er mer vanlig. Det var deilig å faktisk ha tid til å kunne gå tilbake på låtene, gjerne med friske ører og en frisk dømmekraft. Platen ble bedre av den grunn.

Hvordan vil dere beskrive resultatet? Kan det sammenlignes med noen andre band?

M: For meg funker det ikke å sammenligne med noen. Det låter nytt og friskt.

E: I starten av Montée fokuserte vi veldig mye på pur energi, men etterhvert som vi jobbet med denne platen begynte vi å forske på andre utrykk. Det er en merkelig prosses å lage et helt album og det er lett å gå seg vill underveis, men desto mer morsomt når man til slutt finner frem. Vi er noen musikkforskende vesen i dette bandet, så referansene er mange og rare, og gjør seg kanskje ikke så godt på trykk, hehe.

Alle Oslo-gutter driver med skitten rock og sånt, men dere spiller den glatteste soulpopen vi har hørt fra Norge?

E: For min del har jeg en såpass lang fortid med rock og punk gjennom JR Ewing at når jeg nå skulle gjøre noe nytt måtte det være noe som brøt helt med fortiden. Både Anders, Maya og jeg har alltid hatt stor interesse for forskjellige avarter av dansbar musikk, og sammen blir det et merkelig sammensurium av forskjellige ideer. Det føles naturlig for oss, men sikkert sært for andre som kjenner oss gjennom det vi drev med før.

Erlend, du har som du sier en bråkete musikkbakgrunn. Får du utløp for mye av det samme via progressiv pop som for eksempel eksperimentell hardcore?

E: Det er nok en fellesnevner i de to prosjektene i form av å gjøre noe annet enn det folk forventer. Med JR Ewing prøvde vi alltid å bevege oss helt fritt innenfor det mange antok var en veldig satt sjanger, og klarte å tirre på oss en del dogmatikere på veien. Den samme fandeninvoldskheten har vi nok med Montée også. Å ikke ha noen regler er utrolig frigjørende.

(Forsetter nedenfor.)

(TOVE SIVERTSEN)

Dere kommer fra forskjellige musikalske bakgrunner. Hva er det som gjør at dere finner tonen i Montée?

M: Alle har vel et behov for å gjøre noe nytt… Utforske andre musikalske land enn det man holdt på med fra før.

E: Det er akkurat det at vi er forskjellige som er så fint. I band der alle har noenlunde lik musikksmak og bakgrunn blir resultatet ofte forutsigbar musikk. Jeg bryr meg nesten bare om rytmemønstre og stramme strukturer, mens Anders på den annen side er helt annerledes og fokuserer mer på melodi og det eksperimentelle. Vi møtes på halvveien, og på tross av krangling i ny og ne pleier vi å bli fornøyde.

Når man googler Montée får man beskjed om at det kan det bety alt fra å bestige en dame til fransk kakepynt. Hva legger dere selv i navnet?

E: Vel, for par år siden hadde vi på grunn av noen kommende konserter kun to timer på å finne et bandnavn. Vi ville ha noe som symboliserte oppstigning, og fant da den franske varianten av ordet, uvitende om seksuelle referanser og kakepynt. Man lærer så lenge man lever, men med tanke på min erfaring med råtne bandnavn så antar jeg at folk blir vant til dem etter hvert.

Er det mange som nynner «I love now» istedenfor «Isle of now».

M: Ja, og de sier at de elsker budskapet, så positivt og fint liksom, at det flere burde tenke på det siden det er noe man lett glemmer i en hektisk hverdag… Så om folk går og synger det på refrengene er jo ikke det den verste feilen som kunne skje.

Maya, du som spiller bass, hvem er din favorittbassist? Noen rå damer?

M: Det er så mange… Men, Larry Graham fra Sly & The Family Stone er jo helt fantastisk. Mer funky blir det ikke. Carol Kaye er jo utrolig, hun var jo for det meste «bare» studiomusiker, blant annet på platene til Beach Boys, The Supremes og Love for å nevne noen. Men Tina Weymouth er jo den feteste kvinnelige bassisten. Og hvis man kan definere Prince som kvinne blir det isåfall også henne.

Montée, som utenom Erlend, Maya og Anders også består av David Wallumrød, Andreas Bye og Karim Sayed, slipper Isle Of Now mandag 16. mars. Holla på Maya via hennes nettsted.