730.no tar en prat med Lisa Loven Kongsli om The Woman in Cabin 10, som nylig tronet øverst på Netflix’ globale toppliste.
Det tok ikke lang tid etter premieren før The Woman in Cabin 10 føk rett til topps på Netflix i Norge.
Thrilleren, hvor mye av handlingen foregår her til lands… Eller fjords, ble også en hit utenfor landegrensene og tronet i lengre tid på førsteplass globalt hos streaminggiganten.
I hovedrollen møter vi journalisten Lo Blacklock, spilt av ingen ringere enn Keira Knightley. Her deler Pirates of the Caribbean-skuespilleren TV-skjermen med stjerner som Guy Pearce (Memento), David Ajala (Fast & Furious 6), David Morrissey alias The Governor i The Walking Dead og Hannah Waddingham – blant annet kjent som «Shame»-dama fra Game of Thrones episode 10 i sesong 5.
Men det er også rom for flere norske skuespillere på luksusyachten – blant andre Lisa Loven Kongsli.
Så vel som Ingar Helge Gimle og Christopher Rygh.
I spenningsfilmen spiller 46-åringen den norske skipsarvingen Anne Bullmer. Hun er kreftsyk og ektemannen Richard Bulmer (Guy Pearce) har satt opp en stiftelse i hennes navn. Når han arrangerer en innsamlingsgalla i Norge, ønsker han at Lo (Keira Knigthley) skal komme for å dekke det hele. Det takker hun ja til.
Det tar derimot ikke lang tid før luksusturen via jobben blir til et mareritt for journalisten. Første natt ombord våkner hun til lyder fra nabo lugaren. I det hun går ut på balkongen ser hun noe som ligner en død kropp flyte avsted. Hun blir overbevist om at en kvinne har blitt kastet overbord.
🚨 Spoiler-advarsel🚨: Det har hun helt rett i.
Det er nemlig ingen ringere enn Anne Lyngstad selv som havner i vannet. Kvinnen alle trodde var den norske skipsarvingen resten av reisen viser seg nemlig å være en bedrager ved navn Carrie (Gitte Witt) ansatt av Annes egen ektemann.
730.no tar en prat med Lisa Loven Kongsli om filmen.
Hun forteller at hun først fikk avslag etter å ha sendt inn auditiontapen.
– Jeg fikk en veldig hyggelig tilbakemelding om at de likte tapen godt, men at de kom til å gå en annen retning. Jeg sa til agenten min at jeg håpet de ville ombestemme seg. Så gikk sommeren, og plutselig kom det en ny forespørsel fra London. De hadde faktisk ombestemt seg, og lurte på om jeg kunne møte regissør Simon Stone for en ny castingrunde, sammen med Gitte, forklarer Lisa.
Hun forteller videre at det ble vurdert om samme skuespiller skulle spille begge karakterene, altså Anne og Carrie. Regissøren var derimot mer interessert i tanken på to som liknet.
Dermed dro Lisa og Gitte sammen til London.
– Det var veldig hyggelig. Vi hadde forberedt oss godt. På dette punktet visste vi heller ikke hvilken rolle som ville gå til hvem av oss. Så vi lærte oss tekstene til begge karakterene, og avtalte at vi skulle være et team og backe hverandre uansett.
– Vi ble invitert til London for å prøve oss foran kamera på en test, for at de skulle se hvordan vi så ut uten hår. Om vi kunne gå for å være samme person. Det var superspennende. Og jeg må jo bare si at det var helt sinnssykt å se oss sammen i monitor. Å se bilde av Gitte og meg på to svære skjermer som hadde blitt satt opp ved siden av hverandre, der vi har på oss samme klær, smykker og er så like… det var litt creepy.
Lisa forteller at selv gamle venner av henne tar feil av henne selv og kollegaen når de ser filmen på Netflix.
Hun har fått tilsendt meldinger fra venner og bekjente rundt om i verden, men da med klipp av Gitte.
– Det er tydeligvis ikke så lett for de man ikke har sett på lenge å se hvem som er hvem, humrer Lisa.
Var det noen på settet som noen gang tok feil av dere, da?
– Nei, men det var noen litt artige misforståelser på hotellet vi begge bodde på, i London. En morgen kom det en servitør bort til meg med en diger dobbel latte, uten at jeg hadde bestilt. Hun var så blid og fornøyd fordi hun husket hva jeg ville ha, men det var jo det Gitte pleide å bestille. Jeg sa ingenting, og takket for kaffen. Det var jo bare søtt fordi hun prøvde å gjøre en innsats. De visste jo ikke at det var to av oss som liknet så mye, så vi lekte litt med det.
Begge damene skinnet seg for øvrig for rollen. Det kan Lisa hilse og si var kaldt.
– For arbeidets skyld gav det meg jo en slags inngang til karakteren min, Anne, og en dypere forståelse for hva en av de jævlige konsekvensene av en kreftsykdom kan være. På privaten var barna og mannen min litt sjokka, men jeg tenker det er sunt, særlig for sønnen min og hans små kompiser, å lære at man kan være feminin også med kort hår.
– Også var det gøy å bli bedt om leg på Gardermoen da jeg skulle handle vin på vei hjem fra opptak i London.
Ja, for selv om filmens handling foregår i norske farvann, var det ikke alt som ble filmet til lands.
Flere av scenene ble blant annet spilt inn i Leavesden Studios i London.
Om å være en del av et så stort maskineri, som det er å lage en sånn type Netflix-film, forteller Lisa at det er mye som skjer.
Selv når man har en liten rolle.
– Når jeg jobber, uansett hva slags produksjoner, er jeg naturligvis opptatt av å ha et tett bånd med regissøren. Hvis det er store scener med mange aktører i bildet samtidig, ber jeg muligens også om å få se en playback av scenen i monitor, bare for å forstå hvor jeg befinner meg i bildet – hvor min lille brikke i puslespillet er.
Lisa forteller blant annet om drukningsscenen, som vi kun får se et par sekunder av i filmen, men som i virkeligheten var en lang prosess i Pinewood Studios.
– Jeg fikk en sånn «octopus» med oksygen i munnen, mens jeg hadde to dykkere som holdt meg på hver sin side. Så telte vi ned fra tre. Da skulle jeg dra ut «octopusen», slippe dykkerne og la meg flyte nedover i bølgene fra to vannscootere i full gass, mens jeg holdt pusten i 30 sekunder og så død ut. Det var kameraer over meg, under meg i vannet og på siden. Og det kan jeg bare si; det var nesten som å få sånn waterboarding inn i nesa.
– Det var utfordrende å skulle være så rolig, for du må jo fortsatt spille. Jeg hadde stunt-double til stede, som kunne ta over hvis jeg syntes det ble for mye, men det er jo fett å i alle fall prøve gjøre det selv. Men det var litt krevende. Jeg tror jeg hadde 8-10 takninger på den måten der. Noen ganger måtte jeg avbryte midtveis, for jeg hadde så mye vann i nesen at jeg følte meg kvalt. Til slutt fikk jeg en neseklype, som de tok bort i etterarbeidet. Da var det en helt annen sak.
– Når du ser den scenen av meg som flyter, så er jo det et halvt sekund i filmen, men det er mye arbeid som går i det.
I det store maskineriet var det også rom for litt mer nedpå og intime øyeblikk.
Lisa forteller blant annet om en hendelse der regissør Simon Stone ba henne og Keira Knightley om å komme inn i studio for en gjennomgang av deres nøkkelscene, mens de var midtveis i sminke.
– Keira ble overrasket over at Simon gjorde dette, men det var jo bare helt nydelig for oss å få tråkke løypa noen ganger før vi skulle levere hundre prosent. Det begynte med at vi viste ham en gjennomgang av scenen. Så jeg stod der da, i gangen der, og skulle liksom entre dette nydelige rommet setdesigneren hadde gjenskapt, det lille biblioteket i min luksus yacht. Så fikk jeg plutselig helt blackout og glemte det første ordet i dialogen. Ja, der har du nervene som må temmes. Så ropte Simon action, og da var jeg der, kreftsyk og klar. I sånne situasjoner er det viktig å stole på forarbeidet man har lagt ned. Å klare å stole på seg selv.
– Og det er selvfølgelig helt legitimt å ikke få til alt med en gang. Man jobber seg inn i det, sammen. Keira gjorde også rommet varmt og trygt. Hun var selvironisk hvis hun sa feil ting, og var kul sånn sett.
Hvordan var det å jobbe med henne og Guy Pierce?
– Keira var høflig og litt sånn tilbaketrukket, men søt nok. Vi kunne bli stående og småprate litt backstage mens de rigget på settet. Da kunne vi prate om jentene våre, mobilbruk, apper – og hvilke utfordringer vi står overfor i tiden vi befinner oss i.
– Guy og jeg hadde en veldig grei naturlighet mellom oss, veldig mye takket være ham. Vi bodde på samme hotell, og fikk derfor tid til å spise noen middager sammen og bli litt kjent. Han er utrolig nedpå og «normal» til å være en så stor aktør i bransjen.
Det er ikke bare på skjermen med stjerner som Keira og Guy, at Lisa blir å se fremover.
I 2026 får filmen Solomamma, regissert av Janicke Askevold, premiere. Her spiller hun mot blant andre Herbert Nordrum (Verdens verste menneske).
I tillegg dukker hun også opp i en annen film som også er satt til norske farvann – nemlig Fjord, ovenfor Renate Reinsve og Sebastian Stan.
– Der har jeg en liten, men sentral rolle, kan Lisa fortelle til 730.no.
