Fem fascinerende fakta om «verdens verste film»

28. des 2017 kl. 00:00
DET SIER MYE AT REGISSØR TOMMY WISEAU VALGTE Å BRUKE GREENSCREEN FOR TAK-SCENENE, SELV OM HAN HADDE TILGANG TIL ET EKTE TAK. (WISEAU-FILMS)

DET SIER MYE AT REGISSØR TOMMY WISEAU VALGTE Å BRUKE GREENSCREEN FOR TAK-SCENENE, SELV OM HAN HADDE TILGANG TIL ET EKTE TAK. (WISEAU-FILMS)

En av årets mest omtalte filmer kom ikke på norske skjermer før i romjulen. James Francos The Disaster Artist forteller historien om den eksentriske og underlige filmskaperen Tommy Wiseau og produksjonen av The Room (2003) – den tragikomiske filmfloppen som endte opp som kultklassiker.
Hvorfor man egentlig burde se The Room er vanskelig å forklare, men det finnes ikke en tvil om at det er et sant utsagn. 
Kort fortalt er historien om bankmannen Johnny (spilt av Wiseau, selvsagt) som finner ut at hans «future wife» Lisa er utro, så utrolig bisarr at den blir fascinerende.
Ingenting gir mening, og derfor er alt nydelig.
Filmen er så dårlig at det er underholdende, men på en helt egen måte. Man kan for eksempel ikke gå og se Snømannen og få samme opplevelse. Om man skal sammenligne så kan man si at The Room er som Snømannen, dersom man hadde satt en litt alkoholisert papegøye inn i rollen som Harry Hole og i tillegg ba den skrive manuset.
I anledning premieren av James Francos film-bak-filmen har vi tatt en ny titt på denne opplevelsen uten like og funnet frem fem fascinerende fakta du forhåpentligvis ikke allerede visste:  
 
1. Ingen vet hvordan Tommy Wiseau finansierte filmen
 

 

Tommy Wiseau er en snodig kar. Den likbleike regissøren/produsenten/skuespilleren/manusforfatteren med de sorte solbrillene og den rare aksenten dukket tilsynelatende opp utav intet og vil ikke fortelle noen hvor han kommer fra eller hvem han er. 
Han er også kjent for å ha visse vaner ingen helt skjønner seg på, som at han alltid bestiller et glass varmt vann på restauranter som han ikke drikker, og at han aldri lar fremmede sitte i bilen hans fordi han er redd de skal prompe i den. 
Det som kanskje er aller mest mystisk er at Wiseau finansierte hele produksjonen av The Room fra egen lomme. Filmens totale kostnader er beregnet på å være på rundt 6 millioner amerikanske dollar (omtrent 50 millioner kroner), og det er helt ukjent hvor han har fått dem fra. 
Tidligere har Wiseau nevnt at han har importert lærvester fra Korea, men nekter å utdype noe mer enn det. Kanskje det er en svært lukrativ business? 
I tillegg brukte den svært dedikerte filmskaperen 5000 dollar (ca 41 000 norske kroner) i måneden på å reklamere for The Room på et skilt i LA – i fem år etter at filmen hadde premiere. 
Til tross for dette tjente filmen usle 1900 dollar i løpet av de to ukene den var på kino første gang. 
 

2. Filmen har latterlige mange løse tråder
 

Vi mente det vi sa om en alkoholisert papegøye; Det er svært mye i dette manuset som ikke gir noe mening, selv ETTER at med-produsentene og resten av teamet bak Wiseau og hans tvilsomme multitalent gjorde sitt beste for å rydde opp i fugleburet. 
Noe som skurrer spesielt mye er alt som involver Johnny (Wiseau) sin svigermor, Claudette (Carolyn Minnott), som dukker opp fra tid til annen for å snakke med datteren og vise omsorg ved å berøre henne på nesen. 
Mens datteren Lisa (Juliette Danielle), Johnnys «future wife», forteller om at hun ikke elsker mannen sin lenger (det er nemlig dette som er kjernen av handlingen for The Room), dropper Claudette en nonchalant kommentar om at hun er døende. 

 
Dette er visstnok ikke så farlig. Hun er mer frustrert over at broren prøver å stjele en del av huset hennes i arveoppgjør, og verken hun eller Lisa nevner kreften igjen noensinne. Og hvorfor noe av dette egentlig var nødvendig å ha med i filmen vet vi ikke. 
Mens man snakker om ting som ikke gir mening: Midt i filmen dukker venninnen til Lisa, Michelle (Robyn Paris) opp og roter plutselig med kjæresten i sofaen til Lisa – uten at det har noen ting med noe å gjøre.

3. Wiseau insisterte på å vise rumpen sin for at filmen skulle selge

Da Wiseau skrev filmen, passet han på å inkludere en passe mengde nakenhet for at The Room skulle appelere til folket. Sex selger, det visste til og med Hollywoods desidert merkeligste regissør. 
 
I løpet av knappe 100 minutter rekker han å stappe inn drøye fem elskovsscener, hvor hver scene varer omtrent like lenge som det tar et menneske å bestemme seg for å leve i sølibat resten av livet.
Wiseau er selv med i noen av disse, og var ifølge casten svært entusiastisk over det hele. Greg «Mark» Sestero, forfatteren av The Disaster Artist-boken, forteller at Wiseau mente det var spesielt viktig at den nakne stumpen hans fikk så mye skjermtid som mulig, slik at filmen skulle selge – dette til tross for at Wiseau fikk forespørsler fra filmklipperen om å kutte rumpen fra filmen etter at den skremte familiemedlemmene hans.
Selvtilliten lever i beste velgående, og til en viss grad må man jo kunne si at Tommys bleke bakende har bidratt til å gjøre The Room til den kleine filmopplevelsen den er i dag. Det var altså kanskje ikke så dumt allikevel? 
4. «Lisa» ble alkoholiker

Deler av casten har vært ganske åpne om at tiden etter The Room har vært tøffe for dem. Én ting er at en film kan floppe miserabelt og se kjip ut på CV-en, men at filmen blir kultklassiker og de som har sett den bokstavelig talt følger deg hvor enn du går er en helt annen ting. 
Juliette Danielle, damen bak Lisa – kvinnen som river menn fra hverandre – endte opp med store alkoholproblemer i tiden etter The Room. Filmen er nok ikke den eneste grunnen bak dette, men Danielle har flere ganger uttalt at hun føler stort ubehag angående deler av opplevelsen, da spesielt Wiseaus elskovsscener. Danielle nektet å spille inn alle nakenscenene Wiseau ønsket, slik at han endte opp med å bruke noe av materialet om igjen for å fylle sin egen sexkvote. 
I ettertid har Danielle bekreftet at hun nå endelig er nøktern. ❤️
 
5. Wiseau påstår filmen er dårlig med vilje 

Nesten 15 år etter premieren, finner The Room fortsatt sin plass på utallige lister på nettet over verdens dårligste filmer. Man kan ikke helt gå innom emnet «filmflopper» uten å ta turen innom Johnny og hans tragiske romanse. På tross av alle feilene og den lave kvaliteten har Wiseau og verket hans markert seg som et fascinerende fenomen i filmhistorien. 
Wiseau påstår dog selv at alt dette har vært planen helt fra begynnelsen av. 
Selv om The Room egentlig var beskrevet som en dramafilm, både av Wiseau og deler av casten, har skrullebukken gått ut i ettertid og sagt at han alltid mente at The Room skulle være en såkalt «dark comedy», og at det alltid var intensjonen at folk skulle le av filmen. 
Hvor sant dette er er ikke lett å si. Muligens har Tommy Wiseau lurt oss hele tiden, muligens er Tommy Wiseau et av Hollywoods største, misforståtte genier gjennom tidene. Muligens er han bare en skrulle som har skjønt at det ligger cash i å være skrulle – dette er det dog bare Tommy Wiseau selv som vet, og vi får mest sannsynligvis aldri vite hva som egentlig er sannheten. 
And it’s tearing us apaaaaaaaart! 
Bonus: Drømme-collab?:

 
Se også hva 730 skrev om The Disaster Artist tidligere i år.