Hopp til hovedinnhold
HIGH FIVE FOR SERTIFISERTE POPRAPKONGER (OLAV STUBBERUD)

Erik og Kriss: – Kreativitet, skapertrang, selv-boost

HIGH FIVE FOR SERTIFISERTE POPRAPKONGER (OLAV STUBBERUD)

Kall dem hva du vil, bare du ikke kaller dem late. I dag slapp Erik og Kriss sitt femte album. En bragd i seg selv, kanskje spesielt i sjangeren poprap.
Vi fikk Erik Mortvedt og Kristoffer Chaka Bwanausi Tømmerbakke til å brekke ned settet for 730, låt for låt.
Men først forteller duoen om selve albumet:

FEM er tittelen på plata, og er innlysende nok vår femte fullengder så langt. Vi er jækla stolte over at vi har kommet oss helt til femte album,
det er det ikke så mange i vårt segment som har gjort. Vi føler selv vi
har laget vårt beste album så langt, og byr på det meste av det som er
typisk oss, i ny, bedre og fetere versjon. Vi har jobbet med de
produsentene vi liker best, Nasty Kutt, Big City, Jon & Jules (Nexus) som vi
har jobbet mye med tidligere også, og har også for første gang jobbet med
Slipmats (alias Mats Lie Skåre). Vi gleder oss jo som unger til å få plata ut, og sparke i gang
turnéen, og håper den blir så lang og innholdsrik osm mulig! Det skal
legges til at FEM, tradisjonen tro, er mer enn litt skizzo, og inneholder
alt fra sample-baserte instrumentaler, via rolige ballader, og går nesten
hele veien til trance/dance-land på en og samme plate. Sånn vi liker det,
med andre ord, med stor variasjon.

«Fordi vi må»



– Åpningssporet er en smådramatisk, Kriss-produsert deilig låt med tyngde,
som handler om kreativitet og skapertrang – og seff hvordan disse får
utløp gjennom det vi gjør, på vår måte. For oss og være er vi helt klart
mer i eksprimenteringsland enn tidligere.

«Puls»



– Radiosingel, produsert av Nasty Kutt i session med oss. Mer mot
samtidsuttrykket soundmessig, handler om og bevare gnisten i et forhold,
og er vel mer rettet mot bruk på kveldstid, gjerne akkompagnert av et
glass med pappabrus eller to, med påfølgende fridag.

«På huset»



– Nok en Nasty Kutt-produksjon, og er eneste låt på plata der vi ikke rapper,
men synger, og også eneste låt med gjesteartist, gode gamle partysvenske
Byz, som var med på «Ølbriller». Er egentlig et anthem til alt som er dritt
her i verden, som vi skåler for, og tar regningen på.

«Vinner alt»



– Gla’gutten Nasty klinker til med sin tredje produksjon så langt på
albumet. Er en låt som er ment til å booste selvfølelsen til lytteren, og
gi selvtillitt og trua generelt. KAN kanskje høres veldig selv-hyllende
ut, men den er ment inkluderende for lytteren. Preben Gundersen spiller
gitar, og Kriss synger bortimot så lyse toner som han er i stand til.

«Derfor synger vi»



– Vakker Kriss-produsert ballade, og platas roligste spor. Handler om
situasjoner der du gjerne vil snakke med de rundt deg om ting de sliter
med eller ting som er vanskelig, uten at man helt finner riktig tid,
anledning eller ord – og hvordan man håndterer de situasjonene.
Basstromma i denne klarte nesten og sprenge høyttalerne i bilen forresten!

«Flomlys»



– Kriss’ produsjon igjen. Låten handler om noe av det viktigste og flotteste som
finnes her i verden, nemlig ligging med det motsatte kjønn. Låta ble
egentlig til som et resultat av at vi ville lage en veldig sær, hard og
a-melodisk beat, i den tro at når vi la på vokal, så ville resultatet
uansett bli pop nok. Og det ble det, tøffingen i FEM-settet denne her.
Bør spilles høyt, gjerne i nevnte week-ends.

«Insomnia»



– Nasty Kutt bak spakene på denne partylåta, som handler om å bruke/misbruke
natta. En slags «du skal ikkje søva bort sumarnatta» (eller noen annen
årstids netter for den saks skyld) i 2013-versjon. Tøff festmusikk, som
vi er glade i å lage! Ryktene sier at denne kanskje får seg en ørliten
video ganske snart også…

«For alltid»



– Eneste spor på FEM som er prudusert av danskene i Nexus Music, Jon & Jules.
De som produserte «Lighter» og sist «My City». Denne er
litt roligere enn de, og handler om å nyte øyeblikket og leve i nuet.

«Frostrøyk»



– Kom jo i fjor høst, med video fra Island og til terningkasternes ville
begeistring. Sjeldent har vel en låt sanket superlativer som denne
gjorde, og vi takker ærbødigst for dét. Kriss har produsert.

«Soundtracket til en generasjon»



– Slipmats’ E og K-debut har allerede blitt en låt vi er veldig glade i. Litt
i ånden til «Dra tilbake», som kom på vårt andrealbum, og er en av låtene
med mer old-school-sound. Tittelen beskriver hva den handler om perfekt,
enkelt og greit.

«Hennes gråt»


– Eneste sporet på FEM som er produsert av Kleen/Rumblin alias Big City («Etter regnet», bl.a.) Sample-basert låt i old-school-land. Handler om
kontrastene i jobben vår, og vi skrev de versene vi følte vi hadde lyst
til å levere når man står helt ytterst på scenekanten, og det er
kjempestemning på konsert. Da er man veldig unaturlig opphøyet og kul,
men i refrengene blir man på en måte planta godt og brutalt nedpå igjen,
på grunn av et problem på hjemmebane som man ikke får hjulpet til med.
Det er litt sånn at man er, eller hvertfall gjerne fremstår som, en artist
og popstjerne og alt det der når man er på scenen, men er veldig vanlig og
ordinær når man ikke er på jobb. Får kjeft fordi sokkene ikke er sortert,
eller at man ikke har støvsugt på fire uker. Og det er mange ganger en
ganske rar kombo og forholde seg til. Likevel ender det med at 10.000
folk selvsagt overdøver dette eventuelle problemet på hjemmebane, når alt
kommer til alt. Våre lyttere betyr jævlig mye for oss!
 
 

Nyeste saker fra 730.no

Les mer