Netflix pøser ut så mange filmer og serier at det umulig å få med seg alt.
For en uke siden slapp streameren første sesong av egenproduksjonen The Umbrella Academy, men det virker som at serien enn så lenge har gått litt under radaren i Norge.
730.no har nå sett alle 10 episodene, og anbefaler deg å ta en titt.
Kort fortalt handler The Umbrella Academy om en ekstraordinær og dysfunksjonell familie. På en helt vanlig dag i 1989 blir 43 helt uvanlige mennesker født – felles for dem alle er at 1) moren var ikke engang gravid da dagen startet og 2) barna ser ut til å ha unike, overnaturlige evner.
Vitenskapsmannen Sir Reginald Hargreeves bestemmer seg for å adoptere så mange som mulig av barna, og ender til slutt opp med en søskenflokk på 7. Serien starter dog mange år senere – Hargreees-barna (også kjent som Umbrella-akademiet) har sklidd fra hverandre, og det må en katastrofe til for å samle dem.
Alle søsknene minus neglisjerte Vanja (Ellen Page) har hvert sitt mystiske «talent» – Luther aka Spaceboy (Tom Hopper) har klassiske superkrefter (han er rett og slett bare veldig sterk), mens søsteren Allison (Emmy Raver-Lampman) kan forandre virkeligheten ved å fortelle et «rykte». På den måten har hun gjort seg selv til verdenskjent skuespiller, men samtidig distansert seg selv fra datteren sin.
Den beste karakteren må dog være Number 5 – en ellers navnløs fyr som kan reise gjennom tid og sted. Etter en feilberegnet tidsreise blir en godt voksen #5 fanget i kroppen til sitt unge seg, og spilles derfor av den briljante Nickelodeon-stjernen Aidan Gallagher (15).
Starten av serien føles litt tung og dyster, men allerede mot slutten av episode 1 begynner ting å både løsne og lysne opp.
Overraskende vendinger kommer på løpende bånd, og til tross for å ha en god dose superhelt-klisjéer (spesielt i deler av dialogen og hovedfortellingen), er det også mye som føles forfriskende nytt ved The Umbrella Academy. Det er rett og slett et univers man vil tilbringe tid i, til tross for at det har sine mangler.
De fleste hovedpersonene er mer irriterende enn sjarmerende, og antagonisten «The Handler» spilt av Kate Walsh (Grey’s Anatomy, Private Practice), ser ut som om hun kommer rett ut av en dyster versjon av Capitol i The Hunger Games – det er umulig å ta henne seriøst.
Heldigvis veier folk som nevnte Number 5 (Aidan Gallagher), den rusavhengige, eksentriske broren Klaus (Robert Sheenan) og leiemorderen Cha-Cha (Mary J. Blige) opp for det. Adoptivmamma Grace Hargreeves (Jordan Claire Robbins) er også en skapning man blir glad i, til tross for at hun har sine åpenbare mangler.
KLAUS HARGREEVES (ROBERT SHEENAN) KAN SE DE DØDE, ADOPTIVBROREN «NUMBER 5» (AIDAN GALLAGHER) SYSLER MED TIDSREISER (NETFLIX)
The Umbrella Academy er basert på tegneserien ved samme navn, skapt av Gabriel Bá og My Chemical Romance-vokalist Gerard Way.
Musikk er også en sentral del av serien. Låter som «I Think We’re Alone Now» (Tiffany), «Don’t Stop Me Now» (Queen) og «This Years Love» (David Gray) dominerer scenene de er en del av, og glir på ingen måte inn i bakgrunnen. Noen ganger blir fortellingen overtydelig, men ved de fleste tilfellene gir det heller scenene en ny dimensjon. (Jovial musikk + masseskyting gjør noe med stemningen.) Gerard Way byr også på to egenproduserte coverlåter, uten at det betyr så mye for andre enn fansen.
Spesielt første halvdel av sesongen er ordentlig god. Tilbakeblikkene fra de ulike Umbrella-barna er både forundrende, fascinerende og hjerteskjærende, uten at det blir så mørkt at det ikke er plass til litt humor også. Det er vrient å få seeren interessert i et så stort rollegalleri på kort tid, men The Umbrella Academy gjør en god jobb her, samtidig som det mye rom for å bli bedre kjent med dem i fremtidige sesonger. (Spoiler: Håper vi får se noen av barna som ikke ble adoptert av Hargreeves også.)
Mot slutten klarer ikke serieskaperne Steve Blackman og Jeremy Slater å overraske oss i like stor grad, men det er likevel mer enn nok action, håp og galgenhumor til å få oss sittende hele løpet ut mens vi venter på apokalypsen.
The Umbrella Academy er ingen perfekt serie, men den har så mange spennende elementer at den fortjener flere sesonger for å virkelig blomstre.
(Svak fem 🙂
