Er Jonah Hills nostalgiske regidebut verdt en kinotur? Her er 730s anmeldelse!

26. apr 2019 kl. 14:45

Plakaten til Mid90s er nydelig (A24)

Lever Mid90s opp til forventningene?

Endelig ruller regi-debuten til 21 Jump Street-stjerna Jonah Hill over de norske kinolerretene.

Vi har selvfølgelig vært over gjennomsnittet spente, så da gjenstår det å se. Er den verdt et kinobesøk?

Mid90s er en «coming of age»-film som omhandler 13 år gamle Stevie (Sunny Suljic) og hans plutselige overgang fra barn til ungdom på midten av nittitallet.

Stevie bor sammen med sin mor (Katherine Waterston) og storebror (Lucas Hedges) i Los Angeles. Man får fort inntrykket av at den lille familien ikke er så veldig lykkelige. Mor sliter med å få endene til å møtes, mens storebror finner det gøy å gi Stevie en på trynet.

Stevie selv har åpenbart problemer med å finne en tilhørighet og tyr jevnlig til en form for selvskading på gutterommet.

Helt til han møter Ruben.

Ruben (Gio Galicia) er den yngste i en guttegjeng på fire – bestående av Ray (Na-Kel Smith), «Fuckshit» (Olan Prenatt), «Fourth Grade» (Ryder McLaughlin) og han selv.

Mid90s oppleves som realistisk (A24)

Fritiden består hovedsakelig av skating, festing og pøbelstreker.

Som yngstemann i gjengen blir ofte de kjedelige oppgavene lempet over på Ruben. Han utnytter derfor muligheten til å gi sine «plikter» videre til Stevie, mot at han blir tatt inn i varmen.

Planen fungerer fint, helt til Stevie, i Rubens øyne, blir litt for godt likt av resten av gjengen. Dette ender med en stadig rivalisering mellom de to yngste i flokken.

Troverdigheten i filmen er det vi blir mest imponert av. Alt fra hår, klær, hobbyer og musikk stemmer overens med tidsepoken filmen prøver å formidle, nemlig 90-tallet.

De unge skuespillerne i filmen er overraskende gode i sine tolkninger av karakterene, og spesielt hovedrollen Stevie spilles med stor overbevisning.

Anmeldelsen fortsetter nedenfor traileren

Filmen hopper mellom å være direkte vond å se på i det ene øyeblikket, mens magemusklene får trent seg i det neste.

Visuelt sett er den et herlig throwback til det glade nittitallet. Kornete og grove bilder med duse farger. Nesten som å se på VHS igjen!

Selv om vi likte filmen veldig godt føles det ut som at noe mangler.

Den er relativt kort med sine 85 minutter, og til tider litt for forutsigbar. Handlingen føles også litt platt, da det er nok av interessante temaer som filmen beveger seg inn på, men som vi merkelig nok ikke får vite noe mer om.

Terningkast: 4

Mid90s har ordinær kinopremiere i dag (fredag 26. april).

Se også: Hva sier anmelderne om Avengers: Endgame? (Ingen spoilers!)