730.no gir deg en spoilerfri anmeldelse av Dune: Part Two 🎲

Da er vi her. Etter noen utsettelser og en trendy – men ganske mistenkelig – popcornbøtte har vi endelig ankommet oppfølgeren til 2021-storheten Dune. Jeg klør meg i hodet av å tenke på at Dune: Part Two kunne ha vært en del av det allerede sterke filmåret 2023.

Vi har nesten vært i dvalemodus siden slutten av Dune: Part One som etterlot oss sultne på mer. Det var heller ikke med sikkerhet at oppfølgeren ville se lyset, men det tikket inn et grønt lys fra Warner Bros. og Legendary kort tid etter premieren.

Det er helt utrolig hvor stort univers forfatter Frank Herbert skapte med Dune-bøkene. Og gjennom filmhistorien har det vært forsøk på å adaptere. For eksempel Alejandro Jodorowskys ambisiøse prosjekt som ikke ble realisert, men har siden fått en dokumentar og sin helt egen fanbase. Vi må ikke glemme kultklassikeren Dune av David Lynch fra 1984 som… I alle fall klarte å bli film. Å stappe så mye historie i én film er nesten umulig. Selvfølgelig har vi sett mer suksessfulle historier som har hentet inspirasjon fra Herbert-universet. De som er kjent med bøkene vet hvor Star Wars og mange andre sci-fi-fortellinger kommer fra.

Med hver film Denis har laget til nå ser du hvor mye lidenskap filmskaperen har for å fortelle historiene sine. Etter filmer som Arrival og Blade Runner 2049 er det vanskelig å se for seg en annen regissør som kan levere Dune-universet i dag.

Dune klarte å heve sjangeren på et nivå vi ikke hadde sett på lenge. Oppfølgeren gjør det samme og 10 ganger bedre. Så mye at du får lyst til å reise deg opp og rope «CINEMA!» midt i kinosalen når Paul Atreides står foran hæren sin.

Dune: Part Two er en direkte fortsettelse

Dune: Part One mottok mye ros og tjente 10 Oscar-nominasjoner inkludert beste film. Det var dog noen som ikke var helt fornøyde med måten filmen føltes uferdig etter en brå slutt. Dette var altså første del av en større historie, lignende hvordan boken er bygd opp. Å starte en filmserie med å dele opp starten i to kan gå begge veier. Denis var suksessfull med å introdusere oss til et helt nytt science fiction-univers gjennom atmosfærisk og visuell historiefortelling. World-building på ypperste nivå i likhet med Star Wars, Ringenes herre og Avatar.

Oppfølgeren plukker opp historien og lener seg på alt vi allerede har blitt introdusert til, men løfter det til helt nye høyder gjennom et actionfylt og episk eventyr.

Paul (Timothée Chalamet) og Jessica (svenske Rebecca Ferguson) er på flukt fra Harkonnens angrep og blir ført av fremen-folket til deres hellige tilholdssted Sietch Tabr. Paul prøver å passe inn, og moren er på full tokt for å fortsette hovedplanene til Bene Gesserit etter at folket utnevner henne som deres nye spirtuelle leder.

Både Paul og Jessica går hver sine veier for å lære mer om deres plass i det store bildet. Stilgar (Javier Bardem) blir ny mentor og lærer Paul alle retninger for å bli en del av folket deres. Mens Chani (Zendaya) som først er skeptisk sakte, men sikkert bygger et romantisk og lidenskapelig forhold med ham.

Sulten på hevn introduserer nye karakterer

Paul ønsker å følge farens oppfordring om å bli ett med fremen-folket, men er også sulten på hevn etter keiseren (Christopher Walken) beordret full utslettelse av familien deres. Spenningen øker når Paul introduserer Stilgar, Chani og resten til nye kamptaktikker for å beseire Harkonnen-hæren med våpen og sandormer. Fremen kjenner kanskje ørkenen best men Paul kan alt om Harkonnens metoder.

Dette leder også til introduksjonen av nye karakterer som prinsesse Irulan (Florence Pugh) og keiseren. Både Florence og skuespillerlegenden sklir rett inn i dette universet mens de går rundt og bekymrer seg over ryktene om en mystisk profet fra Arrakis. Ingen vet at Paul fortsatt lever. Dette vekker også oppmerksomheten hos Harkonnen-huset.

Inn kommer Elvis-favoritten Austin Butler som den siste tiden har blitt dratt på sosiale medier for sin Elvis-røst. Men her sa han «hold gitaren min, mama» og leverte en svimlende god prestasjon som den psykotiske og sosiopatiske (som beskrevet i filmen) Feyd-Rautha Harkonnen. En av nevøene til Baron Harkonnen (svenske Stellan Skarsgård), som vi også møter igjen. Jeg var aldri i tvil på Austins evne til å transformere seg til en ny rolle, men var spent på hvordan. Og han skuffer absolutt ikke.

Jessica, fortsatt gravid med Pauls søster, er dypt inn i rollen som fremenenes spirituelle leder og har stor innflytelse på Pauls og Fremen-folkets skjebne. Hvem som spiller søsteren er faktisk allerede avslørt av Warner Bros. etter verdenspremieren, men om du ikke vet skal jeg la deg finne ut av det selv.

Timothée og Zendaya skjønte oppgaven

I første halvdel fra 2021 ble vi så vidt introdusert til Zendayas karakter Chani. Denne gangen er hun en større del av historien, og her får vi til og med deler av historien fra hennes perspektiv. Zendayas skuespillertalent er ikke ukjent etter for eksempel Euphoria og Malcolm and Marie. Snart er hun også aktuell med Challengers, en annen 2023-film som ble utsatt til i år. I Dune-oppfølgeren får hun muligheten til å vise mer, og leverer med glans.

Hun bærer filmen sammen med Timothée Chalamet, hvor begge får utforsket en mer intim og følelsesfokusert side av rollene sine. Den første filmen viste karakterene i starten av noe som er i ferd med å bli mye større. Og man kan virkelig se en grundig karakterutvikling. Timothée får også muligheten til å slippe karakteren sin mer løs med humoristiske stikk og raseri. Det er gøy å se han gå fra en energisk godterientusiast i Wonka til dette på kort tid.

Handlingen bygger seg opp til å bli en forbausende, intim og emosjonell historie om påvirkningen av makt og troskap. Gjennom filmen står Paul i mellom å være en leder skråstrek messiah eller en del av folket. Det er en fantastisk illustrasjon av maktens store dilemmaer og hvordan hvem som helst kan bli oppslukt av det. Mikset med intense og actionfylte scener får filmen også frem interessante politiske og religiøse tematikker. Om du ikke allerede er kjent med Herberts visjon med Dune er det vanskelig å forutse hvor historien er på vei. Det blir helt glimrende adaptert til manus av både Denis og Jon Spaihts.

Dune: Part Two konkluderes med en spektakulær avslutning

Mange blockbustere har kommet og gått de siste årene med 200 millioner dollar pluss i budsjett. Ingen av dem kan måle seg med Denis Villeneuves praktfulle oppfølger. Å lage Dune-filmer nå er helt perfekt timing, og du kan se gjennom den digre IMAX-skjermen at dette har vært den store drømmen til Denis fra start.

Sammen med returnerende filmfotograf Greig Fraser (The Batman) realiserer de visuelle bilder som er enda bedre enn før. Det er deilig å se at bruken av fysiske filmlokasjoner faktisk funker og ser bedre ut med digitale effekter. Enn i motsetning til mye annet vi har fått med lukkede rom og greenscreen. Alt fra settdesign til lyddesign til filmmusikk er med på å bygge visjonen til Denis og beveger seg sømløst med sandormer, romskip og krigsselementer.

Første og andre del av filmen fortsetter en fantastisk world-building og holder seg mer spennende enn hva forgjengeren klarte. Det skal sies at den brukte litt for god tid til å bygge seg opp til siste del. Avslutningen resulterte til å bli en fenomenal filmopplevelse som får deg til å glane på rulleteksten i forbløffelse. En storslått og uforglemmelig opplevelse. Nå krysser jeg bare fingrene for at Dune 3 aka Dune Messiah får grønt lys.

Det er bare å bla opp lista med favorittoppfølgere og inkludere Dune: Part Two.

Terningkast 6.