Bare ett år etter at den svenske versjonen med Naomi Rapace og Michael Nyquist hadde premiere i USA, er David-Facebook–filmen-Fincher ute med sin amerikanske versjon av suksesskrimen basert på den første boka til Stieg Larsson. Og kritikerne er over seg av glede. Unntatt én.

Her hjemme har jenta med dragetættisen fått terningskast 5 av de viktigste avisene.

– Stjerneregissør David Fincher gjør Stieg Larsson bedre enn han er i The Girl With The Dragon Tattoo, slår Dagbladet fast.

Også Dagsavisen, Aftenposten og BT triller fem blanke prikker hver.

Til og med söta bror lar seg begeistre.

– Uavgjort mellom Noomi Rapace og Rooney Mara når det kommer til hvem som er mest og best Lisbeth Salander. På nesten alle andre områder er David Finchers Stieg Larsson-filmatisering (…) overlegen den svenske, skriver Aftonbladet, som er hundre prosent fornøyd med amerikanernes nyskapning.

Svenska Dagbladet er litt mer politisk korrekte og triller en 4-er.

– Fincher og (manusforfatter) Zaillians Lisbeth Salander er prosentvis mer offer enn superhelt. Mer objektivisert og seksualisert.

Hjemme i USA er det uansett fest:

– De ignorerer den ikke, ei heller forsøker de å gjenoppfinne eller kopiere den. De bygger isteden på originalfilmen (…) men tilfører følelsesmessige nyanser, skriver San Francisco Chronicle, som faktisk gir full pott.

Også hos Entertainment Weekly innfris forventningene til det fulle:

– Fincher er ikke bare en stor regissør, han er også en kunstner med et voyeuristisk blikk, og har gjort The Girl With the Dragon Tattoo til en bergtagende film.

Noen stusser over hvorfor regissøren hadde slikt et hastverk med å lage denne filmen, men de amerikanske kritikerne er jevnt over enige i at Fincher har gjort en kremjobb. Unntatt gjøken i Fox News-eier Ruper Murdochs New York Post, som har følgende babbel å melde:

– The Girl With the Dragon Tattoo er, som du forventer, søppel. Det vil si, denne betegnelsen er hakket for dvask, for David Fincher-filmen er (i likhet med den svenske – som hadde USA-premiere i fjor! – og boka) ikke en gang bra søppel. Den bare demonstrerer at massene lar seg begeistre av kjedelige, dårlig skrevede, psykologisk overflatiske og svært usannsynlige, plumpe historier, så lenge de selv kan føle seg barmhjertige på grunn av tidvise og meningsløse referanser til feminisme eller nazisme.

Dust.

Se også: Svensk debut for Jenny Skavlan i Thailand (video)