brenn. 🔥
Det kan virke som store deler av Norge har omfavnet brenn. og konsertene deres.
Duoen består av vokalist og gitarist Edvard Smith Save og trommis Rémy Malchère Pettersen, fra henholdsvis Skedsmokorset og Lørenskog. I 2019 slapp de debutalbumet Elsker, og vant Spellemann i kategorien årets rock. Da hadde de allerede fått flere lovord for liveshowene sine, men for dem som for de fleste stoppet det ganske brått opp fordi rona.
I år slapp brenn. endelig oppfølgeren Vandrer på solskinn, og ikke lenge etter fikk de igjen jaggu fyre opp med konserter.
730.no tar en FaceTime-Q&A med Edvard og Rémy midt i festivalsommeren.
brenn.! Hvordan er livet?
Edvard: – Bra! Kom hjem fra Harstad i dag morges. Hverdagen er preget av konsertspilling, lite søvn og hotellfrokoster. Mye små croissanter og små muffins. Det går mye av det om dagen. Det er veldig godt, men det er ikke så bra frokost. I dag var jeg skikkelig flink! I dag spiste jeg eggerøre, røkelaks og masse bacon. Og vannmelon! Lagde meg en liten fruit bowl.
Rémy: – Det går bra med meg også. Er litt trøtt, men sitter i en park og soler meg. Skulle egentlig gå en tur med søsteren min, men innså at det har jeg ikke tid til. Så jeg satt meg her alene.
Det er for det meste konserter som tar opp tiden deres om dagen?
– Ja! Men vi har noen små jobber ved siden av. Så vi har ting å gjøre. Vi klarer å kombinere det, men vi begynner å merke at det blir vanskeligere og vanskeligere. Det er bedre det da, heldigvis, enn at det blir lettere og lettere.
Se dette innlegget på Instagram
Sant og heldigvis! Dere slapp ganske nylig et album. Hvordan var det å følge opp Norwegian Grammy Awards-vinneren Elsker?
Rémy: – Det var bare å lage albumet, så ble oppfølgingen gjort av seg sjæl. Men prosessen var ganske mye tyngre med Vandrer på solskinn. Det var en lang skriveprosess. Det var noen nedeperioder med dårlig stemning, hvor man var drittlei alt sammen. At vi trengte en pause. Når jeg tenker meg om, var det kanskje et vanskelig album å skrive.
Edvard: – For meg var det ganske mye som skjedde. Jeg gikk gjennom et brudd, så dør moren min. Det var mye stuk. Med det gadd jeg ikke gjøre musikk. Jeg satt i boxeren i sofaen og spilte GTA. Online på GTA er det et casino, hvor jeg da kjørte bilen dit og brukte opp alle mine falske penger der. Så gikk jeg tilbake på soverommet mitt.
Lyder lowkey litt lit tho!
Rémy: – Det er gøy, for vi har ofte snakket om plata, og det er alltid seansen med Edvard i boxeren som gamer, som går igjen. Det er den definerende historien om plata.
Edvard: – Det var også så jævlig vanskelig, fordi jeg får så mye ut av å spille konserter. Når det ble tatt fra oss, og jeg ikke har godene av det ene, hadde jeg ikke overskuddet eller viljen til å gjøre det andre. Som jo er å gå i studio og skrive låter. Vi hadde veldig god tid, da. Det eneste vi gjorde, hvis vi gjorde noe, var å skrive.
Føler dere da at å gi ut albumet satt et nytt preg på det og at dere kom dere litt ut av det? Eller føler dere hele albumet ble et bilde på det?
Edvard: – Nei, jeg føler det var noe man kom seg gjennom. Den siste låta vi skrev som kom med på plata var «Vandrer på solskinn». For meg var det en slags oppsummering av alt jeg følte i den prosessen. I den bæsjetida, i mangel på et bedre ord.
Rémy: – Låta «Vandrer på soslkinn» ble skrevet i månedsskiftet april/mai 2021. På vei ut av den største lockdownen. Jeg husker så godt at vi satt i studio og tenkte vi endelig fikk på plass en låt som føltes riktig etter en jævlig lang skrivesperre. Det var nice. Plata er mer produktet av en kjip tid vi kom oss gjennom, ikke nødvendigvis et bilde av hvor kjipt det har vært.
Edvard: – Hadde vi ikke sluppet det, føler jeg kanskje vi hadde sluttet. Jeg føler jeg var på kanten til å gi opp hele greia. Gå voksenopplæring for å bli bilmekaniker istedenfor, eller noe.
Hva er det deiligste med at den tiden er over nå?
Rémy: – Det føles mer som om vi faktisk spiller i et band nå. En ting er å spille konserter, det åpenbare ved det. En annen ting er at vi er mye mer sammen og gjør ting som føles meningsfylt som et band. Vi henger med vennene våre og reiser rundt og spiller, er i studio. De tingene man allerede kunne gjøre under korona føles også mer meningsfylt år man har de andre tingene rundt.
Edvard: – Hotellfrokosten er tilbake. Glamourlivet, etter å ha sovet fem timer.
Se dette innlegget på Instagram
Hvordan er det på en typisk brenn.-konsert?
Edvard: – Det kommer helt an på. Vi har fått utrolig sammensatte tilbakemeldinger av publikum i det siste. På releaseturnéen vi hadde etter albumslipp tidligere i år var det enormt. Det hadde tredoblet seg med publikum. Vi solgte ut Rockefeller og Storsalen på Samfundet i Trondheim. Det var helt sinnssykt, alt jeg hadde drømt om.
Ja, er rocken tilbake?
Edvard: – Nei, men! Ikke lov å spørre om!
Rémy: – Jeg kan delvis svare på spørsmålet ved å si at jeg føler moshpits og energi i musikk, både rock og hiphop og alt, har blitt mye villere nå etter korona. Det er mye skumlere å ha masse energi nå, fordi publikum tar det nesten for langt. På en festival for to uker siden, hold de på å velte PA-anlegget. Vi møter folk etter gigs som har skadet seg, knust telefonen eller mistet skoen. Så rocken er tilbake for publikum, hvertfall.
Hvem av dere er best til å crowdsurfe? Ikke lov å svare gitarist Nacho!
Edvard: – Det er meg! Jeg har mye mer erfaring, da. Jeg føler det er takket være trampoline at jeg er så god til å kaste meg ut. Just hear me out! Jeg føler har relativt god koordinasjon for hvordan jeg skal rotere meg med ryggen ut mot publikum.
Rémy: – Jeg har ikke gjort det på sykt lenge. Det er ikke så lett å crowdsurfe når man spiller trommer. Det er folk som er veldig dårlig på det, som tar sats med kneet først.
Har dere et favorittsted å spille?
Begge: – Trondheim… Kanskje.
Rémy: – Hvis jeg tenker på de konsertene vi har spilt i år, var Trondheim det villeste. Jeg har et bilde av Edvard låst i hodet, hvor han står i boxeren med cowboyhatt på stortromma og danser med en pils i hånda.
Edvard: – Ja, jeg står med trommestikken til Rémy og slår på cymbalen til «Bæstevænna» av CELIIN. Men Oslo er også rått! Det var helt krise gøy å spille utsolgt Rockefeller. Da klarte vi ikke slappe av nok, tror jeg. Også tok vi to, gitaristen og bassisten vår tatovering, etter et veddemål om å selge ut Rockefeller.
Det er sjukt gøy! Hva er det dummeste dere har gjort i forbindelse med en konsert?
Edvard: – Det dummeste vi har gjort før en konsert er å spise masse pizza et kvarter før vi skal på scenen. Så man hopper rundt på scenen og kjenner pizzaen nærmer seg halsen. Under en konsert var kanskje da jeg ble utfordret til å chugge pilsen da vi spilte i Gjøvik. Kjæresten min stod på første rad og sa jeg var feig, da jeg først sa nei og at jeg ikke lot meg presse. Så pekte jeg på kjæresten min og sa «du aner ikke hva jeg skal gjøre med deg senere i kveld»… Eller noe i den duren. Så ble publikum helt fra seg og lurte på om det gikk bra med henne. De ante jo ikke at det var kjæresten min, så hun måtte forklare det til folk. Og at det var en vits. Det var ganske upassende og jeg følte meg som en ekkel faen.
Rémy: – Jeg tenker også på da jeg begynte å snakke masse om andre verdenskrig under en konsert i 2018. Det går ikke an å prate masse om krigen og joke masse om det, på den måten. Jeg prøvde å ro meg vekk fra det, men det var ikke superille.
Edvard: – Det var ikke så ille. Han lurte bare på om folk hadde hørt om Arnulf Øverland. Så var det litt rart, og så fortsatte vi å spille…. Vi har gjort mye rart, men ikke så rart at det har vært noe avisoppslag eller grove artikler 730.no har skrevet om oss, hvertfall. Hadde vært digg å ikke gjøre noe så ille at noen må skrive kjipe artikler om det.
Rémy: – Vi har gjort mye rart, men også særdeles lite veldig dumme ting. Men nei, vi trenger ikke bli cancelled.
Dere skal nok klare å slippe det <3 Hvilke norske rockeband er undervurderte?
– yellowroots, Daufødt, Mall Girl, Veps, Vrengt og Evig Ferie. Det finnes masse bra!
Når vet dere at en låt er en keeper?
Rémy: – Hører på den masse, og hvis jeg blir hyped etter ørtende gangen og tenker den blir gøy å slippe.
Edvard: – Det er en sånn følelse. Det var litt bomtur, jeg følte det veldig på «Vandrer på solskinn», selv om jeg anerkjente den var litt for lang og ikke nødvendigvis en singel. Jeg likte den veldig godt. «Keen» tror jeg vi alle skjønte var veldig bra og fett å slippe. Det samme med «Du og jeg». Det er noe man hører, at det sitter så fast i hodet at det kan ikke slå feil.
Så er det motsatt med de dere tenker dere ikke vil slippe?
Rémy: – Ja, vi har et par demoer vi har spilt inn som bare har ligget i mappen i flere år nå. Som jeg husker vi har hatt diskusjoner om. Jeg tror det er kjennetegnet på om en låt ikke skal ut, at det alltid blir diskusjoner om det. Det spørs også om det med «keeper» menes hit og streaming eller en låt man er glad i.
Edvard: – Det handler ofte om hvor enkel den er i refreng og hvor lett den er å synge med på. Nå tok jeg utgangspunkt i at det var ment med streaming. Jeg tror vi bare må være enig om dem. Det morsomme med «Jeg blir så dum» var at den egentlig skulle ut i mars 2021. Så fikk Rémy litt kalde føtter, alle trodde ikke på den, men det ble jo bra.
Rémy: – Det er jo ikke noe tvil om at det er en poplåt og at den kan falle i smak, den har jo flere catchy elementer. Det var mer spørsmålet om vi kunne stå inne for uttrykket og teksten, så det ble litt diskusjoner her og der.
Hvilke av deres egne låter er favorittene deres?
Edvard: – Jeg synes «Deepfake» er ganske kul.
Rémy: – Etter at vi begynte å spille litt, så tror jeg «Jeg gir opp» er favoritten, ass. Den får en helt annen vibe når man spiller den live. Den er liksom laget for det formatet.
Er det noen låter dere angrer på å ha gitt ut?
Rémy: – Jeg har faktisk én!
Edvard: – Hahaha, oi nå er jeg spent.
Rémy: – Jeg har tenk på dette i det siste, og det er jo fra 2019. Jeg angrer litt på at vi gjorde «Lillestrøm» på nytt. På plata Elsker. Det er jo en singel vi slapp to år før. Når jeg ser tilbake på det nå som vi har fått skrevet en del flere låter, er det jo definitivt en kul låt som fortjener livets rett. Men jeg vet ikke om den fortjente livets rett to ganger.
Edvard: – Jeg synes det var passende, jeg. Jeg følte det var så sykt half ass første gangen, at den fortjente det.
Rémy: – Nå kan vi begrave den, etter å ha sluppet den igjen.
Edvard: – Ja, jeg føler vi begraver et verk med en gang vi slipper låter. Det er ferdig for oss, men den blir født for andre. For min del, så er vi ferdig med låter når vi slipper dem. It’s materialized.
For referanse; her er 2017-versjonen.
Og 2019-versjonen.
Hva er det beste folk kunne sagt om dere eller sammenlignet dere med?
Edvard: – At vi er kjekke! Kjekke plus size-models. Nei, jeg tulla.
Rémy: – Sammenlignet oss med en eller annen supermodell.
Edvard: – Jeg har egentlig utrolig lite interesse av å bli sammenlignet med andre. Da føler jeg man har floppet som utøvende musiker. Men det hyggeligste noen kunne sagt var om det traff annerledes med oss enn annen musikk. Da er det liksom noe originalt ved det, og at det treffer.
Rémy: – Det blir egentlig ikke så mye mer hyggelig enn at folk sier de liker musikken vår. Det er ikke noe mer man trenger å oppnå enn det.
Edvard: – Det var én person i Lillestrøm som sa det var vi som fikk henne til å ville spille selv. Så da kjøpte hun gitar og begynte å spille det. Det var veldig koselig, da kan jeg dø. Det er bra at folk liker musikken vår.
Hva er det verste folk kan si?
Rémy: – Jeg føler vi fikk en del drit i en anmeldelse i sånn januar/februar.
Edvard: – Det var liksom ikke så mye konkret. Alt de sa var bare at dette var dårlig. Det er også kjipt hvis noen sier vi prøver å være noen andre enn oss selv. Det er hvertfall kjipt for min del.
Rémy: – Mmm ja, den er god, jeg er enig. At det vi driver med føles fake og ikke er troverdig.
Hvorfor har dere et punktum på slutten av bandnavnet deres?
Edvard: – Fordi det er fett! Vi blir ikke irritert når folk skriver brenn uten punktum, men manageren vår gjør det. «Dere må vedvare brandet, gutta! Dere må passe på å ta det i bruk.» Han blir sånn til og med når vi skriver uten i vår egen chat. Skriver jo uten hele tiden.
Rémy: – Det er stress å bruke punktum midt i en setning, vi anerkjenner jo det.
Edvard: – Jeg kan forstå hvorfor du ikke bruker punktum, fordi det er kål i setninger. Men ikke bruk stor B!!! Det var en festival som skrev brenn. med stor B og komma, var det det?
Rémy: – Nei, det var punktum først og så stor B. Det er på plakaten, så det er sikkert det på festivalområdet også.
loooooooool
Edvard: – Kanskje vi skal rebrande oss med å hete Stig Brenn? Eller Unge Brennani?
Rémy: – Brerrari!
Se dette innlegget på Instagram
Hvis dere skulle rebrande brenn. – hva hadde dere valgt?
Edvard: – Festbandet! Nei… Metallica 2! Vi kan hete det. Skriv det: «Metallica 2 snakker ut om den trange tiden.» Vi kommer ikke til å bli sammenlignet med dem, vi er den bedre, nyutviklede versjonen. Utviklet i Silicon Valley.
Rémy: – Vi er en app!
Edvard: – Haha, herregud. Nei, jeg har ikke noe behov for å rebrande meg selv, men jeg har full forståelse for at folk ikke bruker punktum. Men kanskje gjør det i overskrift og ikke bruk stor B.
Nå turnerer dere og er mye sammen som et band. Når dere ikke gjør det eller er på hver deres sidejobb, hva gjør dere da?
Edvard: – Da er jeg hjemme. Jeg har endelig begynt å trene igjen, så jeg er veldig fornøyd med det. Liker å være med kjæresten min. Jeg vet ikke, jeg. Slappe av, spille litt gitar for meg selv og game.
Rémy: – Jeg har plukket opp skating. Og så liker jeg å henge med venner.
Edvard: – Skating er veldig gøy, det burde jeg gjøre mer av. Men vi er ikke så styrete å ha med å gjøre. Det er litt annerledes fra når vi er ute og reiser, da er ting så hektisk og så blir vi slitne når vi kommer hjem.
Rémy: – For min del, føler jeg de siste fem-seks ukene har vært en stor smørje. Alt er kaos hele tiden, og det er veldig lite tid. Men det er også 70 prosent gøy, jeg føler jeg har det gøy hele tiden.
Edvard: – Det blir masse spilling fremover også, så det blir gøy!
Hva med mer musikk?
Edvard: – Nei, ikke foreløpig. Vi skal først spille så mye at jeg kommer til å sprekke hvis jeg får i meg all den hotelleggerøren som jeg tror jeg kommer til å få i meg.
Rémy: – Vi har erstattet veldig mye på rideren vår med lettalternativer. Lett-øl, lettyoghurt. Vi startet på veldig mye dritt.
Edvard: – Jeg bare tok det bort uten å si det. Tok bort all sjokoladen og byttet det ut med masse lettalternativer. Problemet er jo at folk alltid spør om vi vil ha snacks. Da sier vi jo ja. Fordi vi vil jo egentlig ha det. Vi burde legge til at vi vil ha en overraskelse på rideren vår!