Hopp til hovedinnhold

Den talentfulle Mr. Stray

Først ble han med kompisen Moddi til Island for å bistå hans kritikerroste plate. Deretter ga Sandvika-gutten ut sitt eget kritikerroste album Chiaroscuro. Ros eller ei, 20 år gamle Einar Stray er mest opptatt av å synge om urettferdighet.

– Jeg ville bruke plata til noe konstruktivt. Det har tatt lang tid, noe som har vært bevisst, og nå var jeg endelig klar for å gi den ut. Jeg blir veldig inspirert av urettferdighet. Det er få personlige kjærlighetslåter på plata, og mer fokus på verden. Det har til tider vært frustrerende å vokse opp i Norge og ha det så godt, og ville hjelpe de som ikke er like heldige, men det er ikke alltid så lett. Det er få gladlåter for å si det sånn.
Det må være rimelig spesielt å se sin egen debutplate for aller første gang. Hvordan reagerte du?
– Da jeg fikk den i posten ble jeg bare sittende med den i hånda. Det var nesten litt antiklimaks. Der var den liksom. Men da det sank inn, så gikk det også opp for meg hvor stor stas det var. Det er en drøm som går i oppfyllelse.
Kan du fortelle litt mer om albumet?
– Plata heter Chiaroscuro som er en malerteknikk, der maleren fremstiller kontrastene mellom sterkt lys og skygger. Så kan man igjen tolke det som man vil, men jeg mener at vi mennesker maler litt for mye med skygger. Også handler det om det gode versus det onde, eller håpet versus fortapelsen om man vil.

Gjennom hele linja er den ganske rolig og avslappende. Er det noe som gjenspeiler deg som person?

– Den gjenspeiler meg som person på én måte, samtidig så er den veldig upersonlig. Den handler mer om omgivelsene enn følelser. Jeg liker melankoli, og kjenner meg igjen i den uttrykksformen. Alt er ikke bare lyst og fint her i verden, og jeg ville stille noen kritiske spørsmål. Som sagt, så ville jeg skape følelser rundt urettferdighet. Verden er litt skitten, og det er viktig å vise det.

Einar var med Moddi til Island under innspillingen av hans plate, som pianist. Å gå fra en rolle som lavmælt pianist i bakgrunnen, til å nå være hovedfokuset har vært utfordrende mener Einar.

– Jeg er mer komfortabel i rollen som pianist i bakgrunnen, så det har vært utfordrende. Men samtidig har alt gått veldig smertefritt. Jeg trodde det skulle være mer krevende å spille inn en plate, men det har vært mindre motgang enn antatt. Alt gikk på skinner.

Og til slutt er det viktig å ta med et litt teit spørsmål. Hvorfor lager du egentlig så lange sanger?

– Hehe. Nei, hvorfor? Når en sang er ferdig så er det noe man plutselig bare vet. Det kommer helt naturlig. Jeg avslutter ikke en sang bare fordi den har passert tre og et halvt minutt. Gjennom hele prosessen har jeg ikke vært redd for å bryte den «faste» oppskriften.
Hypp på å få med deg den talentfulle ungfolen in action? Kom deg på 8 minutters norsk superpop
Hele albumet kan du sjekke ut hos WiMP og laste ned her.

Nyeste saker fra 730.no

Les mer