Hopp til hovedinnhold
(PRIVAT)

Deli de Luca og dypvannspop

Blant en haug av skranglete indierockere, noen bråkebøtter, en del rappere og helt drøyt mange cred-bergensere byr Anana alias Anniken Jess Iversen på semiemo, småsassy dypvannspop… Dypvannspop?

– Ja, dypvannspop, sier den Oslo-baserte Nøtterøy-jenta til 730. – Navnet fant jeg på tull, for soundet er på en måte ganske ullent. Det høres litt ut som om musikken spilles av under vann, pluss at lyden har en mørk undertone. For å si det mindre artsy. Musikken min er en mørk, rotete, elektronisk pop, med litt for mange elementer på én gang. Nokså syngbar.

«Så lenge jeg kan huske» er Ananas tamme standardsvar når vi spør hvor lenge hun har holdt på musikk, men hun har i det minste spilt piano siden hun var 6 år – og er fortsatt skrubbsulten. Når hun ikke lager musikk, eller studerer musikkteknologi med fordypning i medier & kommunikasjon for å bli smart, eller utøver HØPPA (Hei. Øyekontakt. Pakke i pose. Penger i hånden. Avskjedshilsen.) bak kassen på Deli de Luca, fantaserer hun om framtiden som artist.

– Jeg drømmer om litt for mye, det er det som irriterer meg mest her i verden. Jeg har lyst til å gjøre alt, og har altfor stor tro på at jeg klarer alt. Mamma sa jeg drømte om å bli en «sånn som selger pølser i kiosken» da jeg var liten, men jeg har lagt det litt fra meg nå, haha, selv om jeg jobber på Deli, og én dag skal jeg gå fra å bare sitte å pusle med musikk for meg selv, til å virkelig bli musiker.

Egentlig har 21-åringen mest lyst til å jobbe med andre, men hun har ikke fått rotet seg til det før nå. 

– Det er på en måte enklere å jobbe alene, for da har man kontroll over alt, noe som passer perfeksjonisten i meg ganske så ypperlig, men på den andre siden blir man ganske blind, øh, eventuelt døv, på sin egen musikk, og jeg kan jo langt i fra alt. Så hvis noen melder seg: @AnnikenJ, haha. Jeg har begynt å jobbe med en nydelig artist som kaller seg Bendik, som man kan sjekke ut hos Urørt. Blandingen av vår musikk kommer til å faktisk bli «out of this world».

Fortsetter nedenfor.

EMO (PRIVAT)

Selvsikker jantealarm. Og mer skal det bli: Når det kommer til å skille seg ut er Anana overbevist om at hun kvalifiserer, og mener hun definitivt byr på noe unikt og bedre enn mange av sine kolleger.

– Norge trenger flere jentemusikere som det er ordentlig tak i, som tør å utfordre både lydbildet og norsk, kommersiell VG-listepop. Noe jeg vet jeg gjør! Susanne Sundfør tar tak i dette, men med god hjelp av Lars Horntveth & co. Det blir en slags feministsak for meg. Jeg er så lei de standard pianojentene som synger om kjærleik. No offence, men de er pislete. Jeg har mitt eget sound, min egen måte å «gjøre» musikk på, og en egen måte å drite i båssetting på, og selv om jeg «alltid» har drevet med musikk, har jeg på en måte jeg har bare såvidt begynt.

Artister som har inspirert Anana: M.I.A. og Prince.

Hvem motiverer henne i dag: Robyn og Mars Volta.

Årets favorittalbum: Erykah Badus New Amerykah Part Two (Return of the Ankh) og Bon Ivers For Emma, Forever Ago, selv om det er fra 2007.

Fun fact: Uten at det har noe med Deli de Luca å gjøre; Anniken er angivelig dødsgod til å bake, og dessuten vill til å tegne.

Anana «The Easy Path»:

Anana «Jeg nekter»:

Mer hos Eva låner (litt) fra Van Halen og Blondie

Nyeste saker fra 730.no

Les mer