Denne uken gjester den klinisk ernæringsfysiologen Christian Johnston 730.no sin podcast.
Hør hele episoden her!
Christian driver sin egen podcast kalt Nutriotalk og har tidligere vært kampsportutøver. Det er med andre ord en fyr som både kan regne på kalorier og ta deg i en bakkechoke.
Med bakgrunn fra både Universitetet i Oslo og Norges Idrettshøgskole, i tillegg til en fortid i ringen med MMA og muay thai, vet han akkurat hva kroppen trenger for å prestere uten å knekke sammen.
Vi har tatt en prat med han om hva næringsrik mat egentlig er.
– Jeg tror veldig få kan definisjonen på hva ultraprosessert mat er. Det er et begrep med en klar definisjon, men den definisjonen er veldig lang, typ en A4 side. Veldig komplisert, og egentlig ment for forskning og ikke befolkningen.
Det er lett å tenke seg til hva ultraprosessert mat er, men kanskje ikke like lett å unngå på butikken.
– Matindustrien produserer matvarer de vil vi skal kjøpe og i den konteksten er det fordi matvarene smaker godt. De prøver å produsere mat som er så godt at man ikke klarer å slutte å spise. Men det har ikke samme fysiologiske mekanismer som nikotin, alkohol eller andre ting som er avhengighetsskapende.
– Snacks og godteri er mat som blir produsert for at folk ikke skal klare å slutte å spise.
Men, er det egentlig farlig?
– Hvis du skal generalisere og dra ting under samme kam så er svaret ja. Det ser man veldig tydelig. Jo mer ultraprosessert mat man spiser, jo dårligere helse.
Christian forteller at ulike matvarer har ulik effekt, og at matvarer som ikke er prosessert lik så godt kan ha en negativ helseeffekt på samme måte som ultraprosessert mat.
– Det blir en overforenkling å tenke at hvis man slutter å spise ultraprosessert mat, så er du good. Det er mer komplisert enn det.
Et sunt kosthold er altså ikke nødvendigvis hva man spiser, men inntaket av maten.
– Det viktigste er at man har litt struktur. Om man spiser det samme hver dag, eller samme måltider som frokost, middag, lunsj. Varierer matvarer, men holder lik mengde. Også trener man, følger med på vekten og er mer bevisst over endringer gjennom tid. Man må eksperimentere for å treffe riktig her.
Han poengterer at man ikke burde tenke over merkelappene på maten man kjøper, men heller prøve å ha et fornuftig forhold til mat og spise de tingene man vet er sunt.
Det finnes dog flere kosttilsskudd og søtningsstoffer på markedet.
– Kroppen produserer aspartam på egenhånd, men man finner det også i mat. Aspartam består av to aminosyrer.
Det er godt å vite at sukkerfri brus-elskere ikke trenger å bekymre seg for aspartam lenger.
– Når mennesker setter det sammen syntetisk, så danner det en struktur og trigger smakssansen vår. Da gir det en søthet. Kroppen bryter ned aspartam helt fint, som alle andre proteiner, det gir til og med energi, på lik måte som proteiner gjør. Men det er 200 gram søtere enn vanlig sukker, så man trenger veldig lite.
Videre sier han at aspartam kan være skummelt, men at det gjelder det alt i dagens samfunn.
– Spørsmålet er «i hvilken dose er det farlig?», man kan jo dø av vann også. Dosen må være veldig høy, for å få negative effekter.
Et kosttilskudd som har vært mye omdiskutert, er proteinpulver.
– Proteinpulver eller kosttilskudd er bra i seg selv, men det mangler en del andre vitaminer. Så om det kommer i tillegg til annen mat er det bra, men ikke som erstatning.
Hør mer om hvilke tidsrom du burde få i deg protein i forhold til trening og hvor mye du burde få i deg i 730.no sin podcast. Den hører du på podimo/730.no.
