Når du hører musikken og sangstemmen til Snoh Aalegra for første gang, så tenker du… Hvorfor har jeg ikke hørt om hun her før?
Når du ser henne så tenker du… Herregud, hvorfor er hun ikke supermodell?
Vi glemte å spørre om det sistnevnte da vi tok en prat med den 29 år gamle LA-baserte svensken midt i 40 graders heite Hollywood.
(Men tro oss; hun ser enda bedre ut IRL.)
Hør EP-en mens du leser hva hun forteller sin grytidlige start, California og hvordan hun ble bestevenn med Prince.
Når ble du artist på heltid?
– I mitt hode har jeg alltid vært en artist. Jeg skrev min første sang da jeg var 9 år, og jeg fortalte moren min at jeg var overbevist om at dette var mitt kall. Men hun sa at jeg måtte vente til jeg var 13 år, og hvis jeg da fortsatt ville bli en sanger så skulle hun hjelpe meg å fullføre mine drømmer. Da jeg endelig nådde den alderen så sa jeg at jeg var klar, og hun begynte å ringe rundt til labels i Sverige og spørre alle pent, med sin persiske aksent, om datteren kunne få fem minutter av deres tid til å synge for dem. En etter en ble hun avist, og alle ba om å heller få tilsendt en demo. Men på den tiden så hadde jeg ikke noen demo eller kontaktene til å få laget en.
– Heldigvis så var det én person, som jeg aldri kommer til å glemme… Sten Hårdbåge (studioeier og daværende Sony Music publisher), som fortsatt er en kjær venn og den første i bransjen til å noensinne gi meg en sjanse. Han sa ja til å møte meg og jeg sang for ham og det ble til en deal med en gang. Jeg signerte med Sony Music Sverige da jeg var 14 år gammel. Resten er historie. Det har vært en lang reise med oppturer og nedturer, ut og inn av forskjellige deals.
Du bor i Los Angeles. Hvordan har artistlivet vært etter at du forlot Stockholm?
– Bra, men jeg har jo mye igjen før jeg er fornøyd. Den første dealen min (med Sony-labelen Epic) ble ikke slik jeg håpet. Jeg fikk ikke friheten jeg ønsket og det var mye mas om en radiosingel, og til slutt forlot jeg den situasjonen. Jeg har et veldig bra team rundt meg, så den nye EP-en slapp vi selv på labelen vår ARTium. Det var en mye bedre erfaring, med full kreativ frihet.
Du skriver musikken din selv. Er det viktig at du gjør det selv?
– Jeg er ikke en person som MÅ skrive alt selv, jeg legger egoet til siden. Jeg skriver gjerne sammen med andre eller får låter fra andre. Det viktigst er at det er bra musikk. «Chaos» (fra Don’t Explain) er skrevet av Sia. Hun er et stort talent.
Du har ofte blitt sammenlignet med Amy Winehouse. Hva tenker du om det?
– Det er smigrende å bli sammenlignet med utrolig artist som henne. Hun var ikke en jeg hørte på da jeg vokste opp, men med en gang jeg fikk høre musikken hennes da hun ble stor så ble jeg selvsagt en fan. Musikken hennes vil leve for alltid.
– Hmmmmm… Det vet jeg ikke? Det høres veldig gøy ut, men det er noe jeg da må tenke nøye over.
– Vel, han fant musikken min online og sendte meg en mail og spurte om han kunne ringe meg. Noe han gjorde. Jeg holdt på å tisse på meg… Men han var veldig hyggelig og fortalte hvor mye han likte
musikken min og stemmen min, og så flydde han meg og manageren min hjem til seg. Vi hang ut og hørte på musikk og han hadde opptreden for oss. Prince ville gjøre musikk med meg, men han sa at vi ikke kunne gjøre en eller to låter; det måtte bli et helt album, mente han.
Hvordan vil du beskrive Prince?
– Han var veldig oppmerksom, veldig våken og opplyst om musikk. Det var utrolig at han var nesten 60 år, han fulgte med på alt, samtidig som han så veldig bra og sunn ut. Det var et sjokk at han døde… Det er fortsatt et sjokk. Han lærte meg så mye om musikk, både gammel og ny. Han viste meg opptak og videoer han mente jeg burde se, og vi hadde daglig kontakt. Prince ble som en mentor som gav meg masse bra råd og fikk meg til å ta steget til å bli en ordentlig artist. Frihet var viktig for ham, og det er viktig for meg. Jeg kommer aldri til å glemme alt han gjorde for meg.
