Crack-rappere og creepy Michael Jackson

18. sep 2008 kl. 00:00

Trøndere som spiller inn skiver på den amerikanske østkysten med bransje-big dogs er ikke hverdagskost. The School er ute med Destructive Sounds, oppfølgeren til Espionage, deres Spellemannprisen-nominerte debut, som har fått en gedigen kvalitetsoppgradering, skal vi tro vokalist og gitarist Stig Førde Aarskog. Noe vi gjør. 

– Det første albumet spilte vi inn på seks dager, og kan vel betegnes som tre-greps-rett-i-trynet-rock fra første til siste låt. Dette er musikk som ble laget for å spilles live og er vel kanskje ikke en variert plate.

– På Destructive Sounds ville vi utforske flere aspekter ved soundet og låtskrivingen, derfor har vi brukt flere pålegg, mer synth og variert turtallet, sier Aarskog til 730.no.

Resultatet er ikke bare mer variert, energisk punk-pop, de har også fått med det de kaller “episk riffrock” og “mørke murder ballads”. Noe som kan kreve litt tålmodighet.

– Vi er knallfornøyd med albumet, men registrerer at denne utgivelsen krever to-tre flere lyttinger enn forgjengeren før den setter seg. Førsteinntrykket er ikke det du ender opp med etter seks-syv runder.

The Schools produsent Chris Ribando er en amerikansk ringrev som har jobbet med blant andre Madonna, Elton John, Black Crowes og Mary J. Blige, og som loset trønderne i studio. Samtidig som han vurderte nordmennenes mange sterke meninger om hvordan ting burde lyde.

– Chris Ribando er en svært proff dude, forteller vokalisten, som legger til at det ikke bare var hans studioferdigheter som var fete.

– Dessuten var han en sosial og trivelig fyr som kunne fortelle mange historier om crack-infiserte rapmusikere og hvor creepy Michael Jackson kunne være på sitt verste. Chris har sett og opplevd det meste, selv om han bare er rundt 30 år.

Norske artister i USA blir ofte paffe over hvor mange tullebukker bransjen byr på (les om Bigbang i LosAngeles), og The Schools erfaringer er intet unntak.

– Bransjen i Norge er 50 prosent pissprat mens det i USA nærmer seg 80 prosent. Så lenge en har det i bakhodet så er det greit. Det blir bare komisk når det kommer såkalte “managere” og spanderer øl og spår turné og lysende karriere i USA når vi vet at sjansen for det er mikroskopisk. Vi fokuserer på å lage bra musikk og å få gratis øl så da er vi fornøyd. Men det er synd på de unge artistene som havner i kloa på disse folka. Der er vi litt snillere i Norge, men det er nok bare et tidsspørsmål før vi opplever det samme her.

– Se bare på hvor mye Melodi Grand Prix Junior-artistene selger. Klart at bransjen kommer til å utnytte det i fremtiden.

Men selv om det altså også er endel pisspreik i Bartebyen, er The School happy med hjembyen, hvor de mener alle artistene som oftest er venner og støtter opp på hverandres konserter.

Stig anbefaler folk å følge med på utgivelser fra Crispin Glover Records, samtidig som han nevner Family Volt, The Kulta Beats og Moving Oos. Sistnevnte skal gi ut plate på samme etikett som The School, norsk-amerikanske Kong Tiki via Playground.

Hva skjer med det artsy coveret til det nye albumet?

– Hehe, plata skal komme på vinyl, derfor tok designet utgangspunkt i LP-formatet. Mulig at det ikke fungerer så godt i det mindre CD-formatet, men vinyl er uten tvil fremtiden for fete utgivelser. CD er på vei ut. Det “artsy” designet er basert på 70-tallets filmplakater, som vi synest er knalltøft. Bare vent til albumet kommer på vinyl!

I mellomtiden kan du sjekke ut The Schools nye singel, høstlåten “Men With The High Heels”, på deres Myspace.

Destructive Sounds er i salg digitalt og i oppbevaringsformatet Compact Disc.