Chadwick Boseman minnes av Black Panther-regissør Ryan Coogler

30. aug 2020 kl. 21:12
Ryan Coogler og Chadwick Boseman på Europa-premieren til Black Panther på Eventim Apollo i februar 2018 i London (Mike Marsland/Mike Marsland/WireImage)

Ryan Coogler og Chadwick Boseman på Europa-premieren til Black Panther på Eventim Apollo i februar 2018 i London (Mike Marsland/Mike Marsland/WireImage)

Chadwick Boseman var et unikt menneske.

Dette kommer tydelig frem via Black Panther-regissør Ryan Coogler, som i kveld minnes sin venn via en hjerteskjærende vakker tekst.

Ryan Coogler hadde lite eller ingen kjennskap til Chadwicks kreftdiagnose, som han fikk to år før innspillingen av den ikoniske superheltfilmen.

Regissøren, som sammen med Chad hadde begynt å jobbe med Black Panther 2, skriver at skuespilleren ville skjerme andre mot sin lidelse.

Ryan Coogler minnes Chadwick Boseman:

Før jeg deler tankene mine om bortgangen til den store Chadwick Boseman, vil jeg si kondolerer til familien hans som betydde så veldig mye for ham. Spesielt til kona Simone.

Jeg arvet Marvel og Russo-brødrenes casting-valg av T’Challa. Det er noe jeg alltid vil være takknemlig for. Første gang jeg så Chads opptreden som T’Challa var i en uferdig versjon av Captain America: Civil War. Jeg skulle avgjøre om regissering av Black Panther var det riktige valget for meg.

Jeg kommer aldri til å glemme da jeg satt i et redaksjonsrom hos Disney og så på scenene hans. Hans første med Scarlett Johansson som Black Widow, deretter med den sør-afrikanske filmgiganten John Kani som T’Challas far; King T’Chaka.

Wakanda Forever (Marvel/Disney)
Wakanda Forever (Marvel/Disney)

Det var i det øyeblikket jeg visste at jeg ville lage denne filmen.

Etter at Scarletts karakter forlater dem, begynner Chad og John å snakke på et språk jeg aldri hadde hørt før. Det hørtes kjent ut, fylt med de samme klikkene og smellene som små svarte barn noen ganger gjør i USA. De samme klikkene som ofte vil bli irettesatt som respektløst eller upassende. Men det hadde en musikalitet som føltes eldgammel, mektig og afrikansk.

Etter å ha sett filmen spurte jeg Nate Moore, en av filmprodusentene, om språket. «Fant dere det på?» Nate svarte, «det er xhosa, John Kanis morsmål. Han og Chad bestemte seg på settete for å gjøre scenen slik og vi gikk for det.» Jeg tenkte for meg selv, «han bare lærte linjer på et annet språk den dagen?» Jeg kunne ikke forestille meg hvor vanskelig det måtte ha vært. Selv om jeg ikke hadde møtt Chad, var jeg allerede i ærefrykt for hans kapasitet som skuespiller.

Jeg fikk vite senere at det var mye snakk om hvordan T’Challa ville høres ut i filmen. Beslutningen om å la xhosa være det offisielle språket i Wakanda ble styrket av Chad, fra South Carolina, fordi han var i stand til å lære sine linjer i xhosa på stedet. Han tok også til orde for at karakteren hans skulle snakke med en afrikansk aksent, slik at han kunne presentere T’Challa for publikum som en afrikansk konge, hvis dialekt ikke hadde blitt erobret av Vesten.

Jeg møtte Chad endelig personlig i begynnelsen av 2016 da jeg hadde sagt ja til filmen.

Han snek seg forbi journalister samlet for en presse-junket jeg holdt på med for Creed og møtte meg i green room. Vi snakket om livene våre, tiden min som fotballspiller på college, og tiden hans på Howard hvor han studerte filmregi og om vår kollektive visjon for T’Challa og Wakanda.

Chadwick Boseman på premieren til Black Panther i Los Angeles i 2018 (Jon Kopaloff/FilmMagic)
Chadwick Boseman på premieren til Black Panther i Los Angeles i 2018 (Jon Kopaloff/FilmMagic)

Vi snakket om ironien i det at hans tidligere Howard-klassekamerat Ta-Nehisi Coates skrev T’Challas nåværende historie med Marvel Comics. Og hvordan Chad kjente Howard-student Prince Jones, hvis drap utført av en politibetjent inspirerte Coates’ memoarer Between The World and Me.

Jeg la da merke til at Chad var en anomalier. Han var rolig. Sikker. Stadig studerende. Men også snill, trøstende, med den varmeste latteren i verdenen. Og øyne som virket eldre enn han var. Men som fortsatt kunne glitre som et barn som så noe for første gang.

Det var den første av mange samtaler. Han var en spesiell person. Vi snakket ofte om arv og historie hva det vil si å være afrikansk. Da han forberedte seg på filmen, funderte han på enhver beslutning, ethvert valg. Ikke bare for hvordan den ville reflektere på ham, men hvordan disse valgene ville gi gjenklang. «De er ikke klare for dette, det vi gjør… Dette er Star Wars, dette er Ringenes herre, men for oss… Og større!»

Han ville si dette til meg mens vi slet med å fullføre en dramatisk scene og strakk oss til dobbelt overtid. Eller mens han var dekket av kroppsmaling og gjorde sine egne stunts. Eller stupte i kaldt vann og landingsunderlag av skum.

Jeg nikket og smilte, men jeg trodde ikke på ham. Jeg ante ikke om filmen ville fungere. Jeg var ikke sikker om jeg visste hva jeg holdt på med. Men jeg ser tilbake og innser at Chad visste noe alle vi andre ikke visste.

Han tenkte langsiktig mens han arbeidet. Og arbeide gjorde han. Han kom innom [og så på] audition for biroller, noe som ikke er vanlig for hovedrolleinnehavere i store budsjettfilmer. Han var der under flere M’Baku-audition-runder. Når det kom til Winston Duke gjorde han en chemistry read om til en brytekamp. Winston brakk håndleddet sitt. Under Letitia Wrights audition for Shuri, sprakk hun hans kongelige kropssholdning med sin signaturhumor og brakte et smil til ansiktet til T’Challa som var 100 prosent Chad.

Mens vi filmet møttes vi på kontoret eller hjemme hos meg i Atlanta for å diskutere linjer og forskjellige måter å gi dybde til hver scene. Vi snakket om kostymer, militær praksis… Han sa til meg: «Wakandaere må danse under kroningen. Hvis de bare står der med spyd, hva skiller dem da fra romere?» I et tidlig manusutkast ber Eric Killmongers karakter T’Challa om å bli begravet i Wakanda. Chad utfordret det og spurte: «Hva om Killmonger ber om å bli begravet et annet sted?»

Chad verdsatte sitt privatliv dypt, og jeg var ikke kjent med detaljene om hans sykdom. Da familien hans kom med uttalelsen, innså jeg at han levde med sykdommen hele tiden jeg kjente ham. Fordi han var en vaktmester, en leder og en mann med tro, verdighet og stolthet, skjermet han sine samarbeidspartnere mot sin lidelse.

Han levde et vakkert liv. Og han laget stor kunst. Dag etter dag, år etter år. Det var den han var. Han var et episk fyrverkeri. Jeg vil fortelle historier om disse strålende gnistene til mine siste dager. For et utrolig avtrykk han etterlot seg til oss.

Jeg har aldri sørget over et slik akutt tap før. Jeg tilbrakte det siste året på å forberede og skrive ord for ham å si, som vi ikke skulle få se. Det gjør meg knust å tenke på at jeg ikke vil kunne få se flere nærbilder av ham på monitoren igjen eller gå opp til ham og be om en ny take.

Det gjør mer vondt å vite at vi ikke kan ha flere samtaler eller Facetime eller utveksle tekstmeldinger. Han sendte vegetariske oppskrifter og spiseregimer til familien og meg til å følge under pandemien.

Han ville ta vare på meg og mine kjære, selv mens han taklet kreft.

I afrikanske kulturer refererer vi ofte til kjære som har gått videre som forfedre. Noen ganger er du genetisk relatert. Noen ganger er du ikke det. Jeg hadde privilegiet å regissere scener med Chads karakter T’Challa og kommunisere med forfedrene til Wakanda. Vi var i Atlanta, i et forlatt lager, med blåskjerm og massiv filmlys, men Chads opptreden fikk det til å føles ekte.

Jeg tror det var fordi fra jeg møtte ham, snakket forfedrene gjennom ham. Nå vet jeg hvordan han på en dyktig måte kunne skildre noen av våre mest bemerkelsesverdige personer. Jeg var ikke i tvil om at han ville leve videre og fortsette å velsigne oss med mer. Men det er med et tungt hjerte og en følelse av dyp takknemlighet for å ha vært i hans nærvær, jeg må erkjenne at Chad nå er en av forfedrene. Og jeg vet at han vil vokte over oss, helt til vi møtes igjen.

Ryan Coogler og Chadwick Boseman (Mike Marsland/Mike Marsland/WireImage)
Ryan Coogler og Chadwick Boseman (Mike Marsland/Mike Marsland/WireImage)

Se også:

Chadwick Boseman blir emosjonell når han minnes sin kommunikasjon med to små gutter med uhelbredelig kreft som gledet seg til å se Black Panther, men som døde før filmen var ferdig:

View this post on Instagram

Chadwick Boseman blir emosjonell når han minnes sin kommunikasjon med to små gutter med uhelbredelig kreft som gledet seg til å se Black Panther, men som døde før filmen var ferdig. Regissør Ryan Coogler har nå skrevet en vakker, hjerteskjærende hyllest til Chad. Han forteller blant annet at han ikke visste om kreften. «Chad ville skjerme andre mot sin lidelse.» Les teksten hos 730.no 💔❤️ Sveip i stories/lenke i bio #chadwickboseman #fuckcancer #wakandaforever

A post shared by 730.no (@730no) on

 

Les også:

Venner og kolleger minnes Chadwick Boseman