Advertisement

730 møtte ikonet Carly Rae Jepsen: – Jeg er den verste til å slå opp med folk

15. mar 2020 kl. 16:50

Carly Rae alias Carly Slay (Matt Martin)

Popmusikkens indie-dronning Carly Rae Jepsen forteller 730.no om hvordan hun tok kontroll over karrieren, gjorde 200 låter for et album, og den gangen hun dumpa en fyr på toppen av et fjell.

Vi har sjelden lagt skjul på vår fascinasjon for Carly Rae Jepsen

Da den kanadiske popfrelseren popartisten startet den siste verdensturnéen sin i Stockholm i fjor, krysset vi grensene for å kunne slå av en prat med Carly om berg- og dalbanen som er hennes karriere

Altså: 

Fra å klistre opp egne konsertplakater i gatene i Vancouver, til å slippe en av de største kommersielle suksessene i moderne popmusikks historie, til å bli betraktet som en av bransjens største indieskatter – hvor er HBO/Netflix-spesialen? Vi bare spør. 

Da Carly endelig ble norgesvenninne og headlinet sitt første show i Oslo noensinne (!) som turnéens siste stopp, stoppet vi selvsagt innom for å catche opp. 

Carly! Er dette din første gang i Oslo? 

– Nei, vi har vært her et par ganger for promo-greier, men vi har aldri gjort et headliner-show, forteller hun backstage før showet på Sentrum Scene. 

Hun forteller at de var «heldige» da hele crewet ble smittet av influensa på turnébussen, og måtte kansellere et show i Hamburg – noe som førte til at de kunne dra rett til Norge, og fikk en ekstra dag til å utforske byen på.

View this post on Instagram

Oslo for the win! Last day of the European tour.

A post shared by Carly Rae Jepsen (@carlyraejepsen) on

– Det var et av de første showene jeg noensinne har måttet kansellere, jeg var sønderknust!

– Men, etter det kunne vi dra hit fra Tyskland, så vi fikk en ekstra dag. Vi dro på skøyter, shoppet, vi hadde en fancy middag på Atlas [Brasserie]…

– Det er det siste showet [i Europa], så jeg er veldig lykkelig for at vi faktisk fikk sett litt av Oslo for første gang! 

Så gøy! Vi ble litt nervøse da vi hørte at du måtte kansellere et show. 

– Jeg vet, jeg også! Men takk Gud, jeg lå bare i fosterstilling i halvannen dag før jeg var på beina igjen og var klar til dyst! ler Carly. 

Men stemmen din har det fint nå? 

– Ja, den er litt som Phoebe i Friends når hun er forkjølet, men jeg ruller med det. Det er bare litt ekstra edge

Til tross for at mor slapp albumet Dedicated i mai og har vært på turné omtrent non-stop siden, har hun ikke ligget på latsiden.

I februar slapp Carly «Let’s Be Friends», en slags anti-anthem til valentinsdagen. 

– Jeg mener, den er ny, og den er gammel. Det er på en måte en av låtene som ble laget på veien til Dedicated, eller en potensiell Dedicated: Side B, forteller Carly om slippet. 

– Med valentinsdagen i anmarsj, vitset vi bare rundt om hvordan låten gikk i fullstendig motsatt retning [av høytiden], så det føltes som en riktig låt å slippe. Sånn »BANG!» en uke før feiringen, typ.

– Jeg tror det er en vanlig løgn vi forteller hverandre når vi har den break up-praten, sånn «la oss være venner, det funket ikke romantisk men la oss holde kontakten». Og vi mener det sjeldent, og om vi gjør det så er det et once in a lifetime-vennskap.  

– Det var gøy å bare være litt drittunge og gå DER liksom! sier Carly. 

Har du noen tips til hvordan man kan fortelle noen at man bare vil være venner? 

– Nei, jeg er den absolutt verste til å slå opp med folk! 

– Det er helt sant. Jeg bare… Jeg stresser med det og jeg tror alltid at det bare kommer til å skje, at øyeblikket bare kommer, jeg planlegger det aldri skikkelig og jeg tror kanskje at det er noe som burde være planlagt, da det er en såpass seriøs samtale, sier 34-åringen. 

– Min siste eks-kjæreste slo jeg opp med da vi var på en tur på toppen av et fjell. Jeg følte at det var det riktige øyeblikket å fortelle ham det på. Også måtte vi gå ned hele fjellet sammen etterpå. 

Oi. I fullstendig stillhet, da eller?

– Ja, det var bare den verste dagen i livet mitt. Så jeg har ingen råd. JEG trenger råd!

Muligheten for et oppfølger-album á la det hun gjorde med kritikerroste Emotion: Side B i 2016 har vært et brennhett emne siden før hun slapp Dedicated 17. mai i fjor («Ja, vi elsker» måtte vike). 

Siden hun ble sett i studio med Jack Antonoff (Taylor Swift, Fun.), som står bak nydelige «Want You In My Room», har spørsmålet tilsynelatende haglet inn non-stop.

Man kan jo tenke seg til at hun er litt lei av å svare på det.

Men, siden hun tok opp saken selv…

Så, ser du på dette som en slags førstesingel til en potensiell Dedicated: Side B, eller er det mer en enkeltstående greie? 

– Godt spørsmål! Jeg har ikke bestemt meg helt ennå for hva nøyaktig jeg kommer til å gjøre med Side B-situasjonen. Jeg har blitt spurt nok i hver meet and greet om det kommer til å skje til at jeg ikke føler at jeg kan være taus angående det hele lenger, så…

– JAAAA, sier Carly, uten å prøve å skjule hvor gira hun er. 

– Jeg tror at til en viss grad så kommer jeg til å dele flere låter, men jeg vet ikke nøyaktig når. Jeg har på en måte planer som må bli ferdige bak kulissene, men om låten kommer til å leve for sitt valentinsdag-øyeblikk eller om den skal bli en del av albumet, det har jeg ikke helt bestemt ennå, svarer hun ærlig. 

Fortsetter nedenfor 730s konsert-snutt fra Oslo 

View this post on Instagram

Carly Slay Jepsen 👑 #carlyraejepsen #callmemaybe

A post shared by 730.no (@730no) on

Vi beveger oss litt videre, og kommer innpå temaet musikalske røtter. 

Til tross for at Carly har dedikert seg innenfor popmusikken, var oppveksten hennes preget av mye folkemusikk og jazz, hvor ikoner som Joni Mitchell, James Taylor og Cat Stevens var spesielt viktige. 

Dette kom veldig tydelig frem på hennes noenlunde ukjente debutalbum Tug of War fra 2008, som var tydelig folk-inspirert. Kontrasten til oppfølgeralbumet Kiss, som er kliss rosa bubblegum pop, er sterk.

Hvor kom interessen for popmusikk fra? 

– Hjemmene mine var veldig inspirerte av folkemusikk. Bestemoren min Edie introduserte meg for 40- og 50-tallets jazzmusikk, og det var bare en umiddelbar kjemi der.

– For meg har popmusikk en lignende struktur. Lyrisk sett har du kun så og så mange ord å få frem poenget ditt med. Spesielt om man ser på ting som «Dixie Land»-jazz, så er det egentlig en form for popmusikk, om man tenker over det. Jeg knyttet meg til det umiddelbart, forteller Carly.

Så kom hennes egen skolegang, hvor popmusikken inntok for alvor. Spice Girls og lignende grupper markerte det første møtet hun selv gjorde med moderne pop. 

– Jeg tror jeg ble litt smittet av hvor gøy og hvor lykkelig det var, og at kanskje at det til og med var litt opprørsk mot alle de andre sjangrene av musikk jeg hadde hørt, forklarer hun.

– Da jeg begynte [karrieren] klimpret jeg bare på gitarer, så alt jeg lagde hørtes litt folk-aktig ut. Men, da jeg fikk erfare gleden ved å produsere og kunne legge til den synthen og ta inn den saksofonen, så gjorde jeg det! sier Carly. 

Så, er pop det du selv fyller musikkbiblioteket ditt med nå til dags? Hva står høyt oppe på Carly Rae Jepsens spillelister i disse dager? 

– Smaken min er litt mer indie. Jeg hører kanskje på litt mer alternativ og kanskje til og med melankolsk musikk. Jeg lager ganske lykkelige låter, i hvert fall produksjonsmessig. Det kan finnes en skjult melankoli der.

– Men, jeg liker å finne euforien i musikk når jeg skriver selv. Så, kanskje som en slags «palate cleanser» [noe man renser ganen med, som ingefær til sushi, red.anm.] så hører jeg på omtrent det stikk motsatte. 

Som en av de heldigere låtskriverne, forteller Carly at hun aldri sliter med å få kreativiteten til å flyte, og at «writer’s block» aldri har vært et problem for henne.

I tidligere intervjuer har hun fortalt at hun lagde over 200 låter for hvert av de to siste albumene. 

Fortsetter nedenfor

Backstage med Carly Rae Jespen (Magnus Biringvad)

Fortell oss litt om låtskriverprosessen din? 

– Jeg tenkte på dette nylig, fordi jeg så på repriser av Sex and the City.

Du vet hvordan [Carrie] har ett eller annet som foregår i privatlivet sitt, så hun spør alle vennene sine om det og får typ åtte forskjellige meninger, før hun endelig kommer frem til sin egen konklusjon og på en måte skriver en oppsummering for uka?

– Det gjør på en måte jeg også, ler hun.

– Når jeg har noe som foregår i livet mitt, så spør jeg band-gutta om det, jeg spør jentene om det, jeg fikserer på det. På et tidspunkt sier noen gjerne noe som høres noenlunde poetisk ut, eller så snubler jeg over en idé som treffer meg typ på natten på akkurat det rette tidspunktet, eller noen gir meg et råd, før jeg sakte men sikkert har en låt. Og sånn blir det bare til noe, på en måte. 

Som et resultat av hennes Carrie Bradshaw-tendenser, finnes det et digitalt hvelv med haugevis av uutgitt materiale som nettet stadig sikler over. 

Skrotede prosjekter som indie-tittelen Eternal Summer og det Bee Gees-inspirerte Disco Sweat-albumet er ofte tema når Carly møter fans eller journalister – eller de som kombinerer de to rollene, *kremt*. 

Hvor mange uutgitte album har du, egentlig? 

– Mange. Jeg har mye musikk. En dag når jeg dør, kan Tavish [Crowe, Carlys gitarist og låtskriver-buddy] trykke på «go-knappen» og gi dere alt, ler Carly. 

Hun forteller at haugene med materiale kommer som et resultat av at hun er en perfeksjonist og velger låtene hun vil gi ut svært forsiktig.

– Det betyr ikke at det ikke finnes måter å dele noe av det upolerte materialet på, eller noe av de mer eksperimentelle låtene. Men, jeg tror at jeg bare elsker skjønnheten og det gammeldagse ved et album. At hver låt endte opp der for en grunn og at det er en samlet styrke der, sier hun. 

Hun forteller at disco-prosjektet («det er begravd i hagen min») kanskje kan ende opp med å bli brukt i en film eller andre prosjekter, uten at hun har planer om det. 

– Ikke før jeg kan få perfeksjonert det til det punktet at jeg er stolt nok til å ville dele det. Men jeg alltid min største kritiker på den måten. Jeg vil være sikker på at dette er en del av min musikalske arv og en del av det jeg etterlater meg når jeg er borte, og at det er noe jeg kan stå bak, reflekterer hun og legger til: 

– Det er viktig å eksperimentere! Disco Sweat var kjempegøy å lage! 

Vi våger ikke mase mer om de skjulte skattene i Carlys hage, og går tilbake til å prate om musikk som faktisk er ute. 

I tillegg til valentinsdag-låten har Carly sluppet en rekke andre musikalske samarbeid det siste året – noen mer uforventet enn andre.

Fortsetter nedenfor

730 x Carly på Sentrum Scene (Magnus Biringvad)

I oktober stilte Carly jovialt opp sammen med latino-kongen Enrique Iglesias og gjorde en remix av Y2K og bbno$’ virale TikTok-hit «Lalala». 

When I popped off then they all called me / maybe later, I can’t talk now rapper (!) kanaderen i en referanse til sin globale landeplage. 

Hvor kom det samarbeidet der fra? 

– Det kom fra alles felles humoristiske sans. Jeg tror vi alle elsket det absurde ved meg som rapper, som bare er helt insane, og at Enrique Iglesias hoppet på… Kombinasjonen var bare for too good for words! ler hun. 

Carly legger til: 

– Om man liker det absurde, som er en av mine store lidenskaper, så gir det mening. Om du ikke skjønner den, så er den bare merkelig. Men, den var merkelig på alle de riktige måtene for oss! 

Hun forteller at låten ble til på slutten av en lang periode med turnéring, og at hun var «hysterisk trøtt», noe som gjorde at de tok prosjektet enda mindre seriøst. 

Carly’s so cold, she’s from the north, she’s from the Canada, rapper hun for oss før hun bryter ut i latter.

– Jeg hjalp til med å skrive det der, og jeg kan fortsatt ikke tro det! It’s like the cockiest shit! humrer hun. 

Til tross for at «Lalala»-remiksen ikke ender opp med å stå ut som et spesielt viktig spor blant kanadierens diskografi, kan man allikevel si at den markerer et viktig skifte for Carlys karriere. 

I samme stil som «Let’s Be Friends» viser den nemlig en popartist som ikke lenger tar seg selv for seriøst, en selverklært perfeksjonist som ikke er redd for å leke og hoppe på nye utfordringer som hun selv synes virker interessante. 

Det er et godt stykke unna jenta som kom til LA etter å ha fått verdens største hit, som ble pushet rundt til haugevis av produsenter med ferdige demoer de desperat ville ha vokalene hennes på, uten at hun fikk bidra nevneverdig selv. 

Tidligere har du fortalt at du syns hele prosessen ved å fly til LA og å bli bedt om å lage et album på fire måneder var veldig forhastet.

Når man ser tilbake på Kiss-eraen, hva sitter du igjen med av tanker derfra? Utenom «Call Me Maybe», er det noen øyeblikk fra den tiden som du kjenner du er virkelig stolt over?

– Jeg kjente på en så stor utfordring og en så stor takknemlighet da jeg landet i LA, sånn «Åh herregud, jeg har et label, jeg har en greie, og jeg har en annen greie».

– De sa «Kan du lage et album på fire måneder» og jeg bare «Åh ja, hva nå enn dere vil ha». Sånn sett var det en utfordring, og det var en jeg tok med takknemlighet. Og så slapp vi den rosa lille skiven, reflekterer hun.

– Det var virkelig en lekse å lære, jeg er den type artist som trenger å bruke tid på et album.

– Spesielt fordi jeg føler at min type pop ikke nødvendigvis er noe som kan bli fremstilt av andre mennesker, og jeg trengte å ta kontroll over [prosessen] for å finne ut hva det var som var originalt ved den, det som var mitt take på popmusikk, forklarer Carly.

Videre åpner hun litt om om det som skjedde bak kulissene de tre årene mellom Kiss-albumet og Emotion

– Det tok meg en stund å finne ut [av ting]. Jeg ble litt mer sjefen av det hele. Vi måtte endre på noen av reglene, noe av managementet måtte gå, noe av hierarkiet av hvordan ting drives på labelet måtte endres, fasaden av det hele måtte vaskes bort slik at kontrollen virkelig satt i mine hender igjen for første gang. 

– Det var en god lekse. Jeg har ingenting å si på at jeg måtte lære det jeg trengte å lære, sier Carly.

Fortsetter nedenfor

Det var jaggu på tide at Carly Rae Jepsen hadde et headliner-show i Oslo (Magnus Biringvad)

Det er godt å høre! Hva er planene videre? Nå som turnéen nesten er ferdig, får du litt fritid? Kanskje en ferie?

– Helt realistisk så flyr jeg direkte herfra til Chicago fordi stylisten min, glam-jenta mi, skal gifte seg! Endelig! Så vi drar bokstavelig talt rett herfra til Amsterdam, så til Chicago, også i bryllup dagen etter.

Carly Rae Jepsen har en rekke festivaljobber booket ut sommeren, blant annet Coachella, dersom ikke alt blir utsatt/kansellerte, da. Utenom det bærer det i studio.

 – Jeg kommer til å trenge litt tid til å finpusse B Sides-låtene…. Dersom det er noe jeg ender opp med å gjøre. Det kommer ikke til å ta mer enn et par uker å gjøre miksene ferdige, det kommer til å ta mye oppmerksomhet fordi jeg kan være veldig pirkete angående det, sier hun.

– Så, etter det, så kommer den mest spennende delen, som er at jeg kan dra tilbake i studio og tenke på hva det er jeg skal gjøre videre! 

– Jeg syns det har vært et virkelig crazy år med turnering, så tanken på å få på seg joggebukser og bare si «la oss skrive om følelser» høres nydelig ut! 

Se også: 730 møtte Halsey i Stockholm