Hopp til hovedinnhold
Sett på no' Salvador og Joddski (Mosvolddalen/Knirckefritt)

Bodø-duoen Joddski og Salvador: – Fuck konvensjoner

Det er ikke mye som er mer Nordland enn Joddski.

Men pussig nok er dette det første albumet som Tungtvann-veteranen har spilt inn hjemme i Bodø.

Settet, sluppet på Joddskis 41-årsdag, laget han sammen med Bodø-baserte Salvador Sanchez kjent fra Darkside of The Force.

Glasshuset: Morgengry er fylt med samples fra Bodø-rockens historie; blant annet fra Terje Nilsen, Halvdan, Cobra, June Korneliussen og mange flere. Det hele akkompagnert av broren til Jørgen på gitar og faren til Salvador på perkusjon. NM i familiekos!

730 fikk Joddski og Salvador til å fortelle om hva de serverer:

«Kom hjem» med Anne Rindahl

J: – Introen har alltid vært mitt favorittspor . Her skal man sette standarden, plassere skapet og ikke minst tegne opp rammene for albumet. Vi åpner med ASA Krogtoft, som er en lokal legende, som synger om en soldat som skal henge av seg geværet og komme hjem. Og det er litt sånn man føler seg etter 20 år i bresjen. Fantastiske Anne, som er med på alle konsertene våre debuterer på plate (og som rapper).

S: – Et lappeteppe av forskjellige samples ala «Entroducin´» med DJ Shadow, men mer Mob muzik for å være mer nøyaktig. Jørgen la opprinnelig to vers på rappen som han skrev på 20min i studio. Men som den perfeksjonisten han er, måtte han starte albumet med å rett og legge lista høyere. Så rett han gjorde.

«Motherfolkens (stoppa aldri)» med England Brooks

J: – England Brooks kommer fra Compton, men har bodd i Bodø i en årrekke. Jeg ble kjent med henne da hun ble med i koret mitt på Det store Korslaget i 2010 (tror jeg). Dette er første gang hun synger på norsk. Teksten handler både om det å bevege seg fremover og om den forvirrende og intense tiden vi lever i.

S: – Shoutout til svigermor som ga meg Glass-plata. Tidlig referert til som Miami Vice-beaten. Jodriguez går hardt i malinga til det Michael Mann-aktige lydbildet. England debuterer på norsk og jeg gjør mine første talk box takes.

«Dumsnill» med Mats Dawg

J: – Låta handler om å forsøke å komme seg videre i livet, samtidig som man ikke vil svikte, en ekstremt vanskelig balansegang. Jeg tror alle kan føle seg litt dumsnille av og til. Og hei, Mats er så fløyel her at Luther Vandross skammer seg i graven. Trompetsolo av Tore Johansen <3

S: – En av de beste beatsa jeg har gjort. Mye kubjelle, melankoli, 808 og en mini moog. Fast Glasshuset-gitarist og storebror Tarjei Nordeng og Tore Johansen gjorde beaten komplett. Jørgen la sitt vers (som han ofte gjør) på ett take, rett fra papiret med masse følelser. En magisk studio session.

«Gata»

J: – Da jeg ringte Salvador og sa «Vi må sample «Sommerfuggel i vinterland» med Halvdan Sivertsen»», var det lite entusiasme å spore. Og ja: slutten er henta fra samme låt som refrenget til Tungtvann-slageren «Pøbla». Hvil i fred, Klaus Hagerup, som skreiv den. Låta er min versjon av den kontroversielle Guns-låta «One in A Million» hvor Axl. Rose beskriver sitt første møte med storbyen.

S: – Tror Jølle forstod tidlig i prosessen at å presentere oppgaven som umulig trigger meg til å knekke koden, koste hva det koste vil. Er fornøyd med at vi endte opp med en såpass hard variant. Jølle imponerte med sinna dancehall-koring, og brukte begrep som ters og kvint. Jeg nikket og trykket på record.

«Jævla nordlendinger» med Pant

J: – Det diktet fra Harald Sverdrup som vi har stjålet fra har jeg hatt på blokka siden Tungtvann-dagene, har bare manglet ei setting. Vi trekker en slags absurd parallell mellom at nordlendingene som ble hetsa som innvandrere på 60-tallet da de flytta i hopetall opp i Groruddalen, nå har vokst opp og vender hetset mot muslimer eller fremmedkulturelle. Og hvem kunne vært bedre for å fortelle hvor borgerskapet i Oslo vil at skal stå? Pant tok det noe høytsvevende konseptet på strak arm.

S: – En av de første beatsa jeg komponerte til Jølles univers, og da Jørgen forklarte låtkonseptet (som en andregenerasjons bygdeinnvandrer kan relatere til) visste jeg vi hadde en spesiell en in the making. Og det verset til Pant da…

«Mørk»

J: – Hvis noen tar referansen i tittelen så kjenner de meg alt for godt. Her var jeg faktisk så poetisk og voksen av meg at jeg kvia meg skikkelig for å rappe det for Salvador. Jeg tenkte bare, nei nå blir det bare flaut. Det er nesten sånn RSP-greier, hahahaha! Neida, det handler om røtter, på godt og vondt.

S: – Jørgen lå herlig nedpå på denne, og viser nok en gang hvor stort repotoaret hans er. Det er jo poesi. Haha.

«Gutta boys»

J: – Videoen til denne gikk kanskje noen hus forbi? Skrullipop introduserer oss for et grevlete univers som er hysterisk morsomt! Siste strek er ikke dratt, jeg mener tegna! Denne låten representerer den litt mer lystige siden av plata, men handler i grunn og bunn om å vokse opp, den og.

S: – Cobra sin «Gutta boysen»: For en låt. Første demo var basert på et kassettopptak, før. Jørgen og jeg tok et par telefoner, pappa Kjell Nordeng heiv seg på sykkelen, og vips fikk vi en strøken 7″ levert på døra. Glasshuset baby, hvor sampleklarering er en telefon unna.

«Hedersmann» med Ronnie Dread

J: – I utgangspunktet skulle Glasshuset: Morgengry være et lappeteppe av skisser, skits, korte og lange låter. Dette er det nærmeste vi kommer, og den er vel fortsatt lengre enn en Tierra Whack-EP. Lefler med det nye, banebrytende konseptet «selvironi». Mamma og pappa prater på introen, på en kassett vi tok opp da jeg var to år. Siden broren min spiller gitar, faren til Salvador spiller perk og broren hans rapper på plata er det egentlig som et skikkelig familie-album! I dobbelt forstand!

S: – Fant Ruus Band-plata på lageret i Hønsehuset, og synes ideen om å lage en beat med «Hedersmainn» ville bli en morsom skit eller no. At det ble en låt tror jeg overaska begge to, og selv om den yngre garde klødde seg i huet av denne da vi testa materialet vårt, var vi vel helt sikre begge to at dette måtte være med.

«Klagesang» med Lyset og Vegard Leite

J: – Denne har jeg sagt veldig mye om, lar låten og videoen prate for seg for en gangs skyld. Hvil i fred, Magnus Bein. Og Bjørn Jervås.

S: – Jeg delte på en måte studio med Bein en stund. Da jeg var ny i Bodø tok gutta på Draug Media meg imot med åpne armer, og mens jeg holdt på å rigge opp til en session der med Pursuit fra Stavanger kom Bein innom for å vise oss et riff. Shout out til snartenkte Pursuit som trykka på record så vi fikk fanga øyeblikket.

«Kjærlighet» med Oscar Sepulveda

J: – Begynte som en hyllest til de som har backet meg opp på veien, selv når det ikke har gått så bra. Andre verset skreiv jeg til en kamerat som ble satt inn på en lengre dom mens jeg jobbet med låta. Oscar, altså broren til Salvador, som var med i Darkside of the Force skreiv sitt vmens han fullførte en dom selv, og rapper mens han ser ut gjennom gitteret på en måte. Det er dessuten Salvadors samboer Synne, som er varaordfører i Bodø, og hennes søster som synger med, så dette er en skikkelig familiebanger. «Æ HETE JØRGEN NORDENG, HER E EN GOD KLEM!».

S: – Kunne sikkert ha skrevet fem avhandlinger om musikken på denne, men det er ikke så viktig. Det krever sin mann å avslutte en rap låt med «her er en stor klem». Så er jeg veldig stolt av min bror som er på sin helt egen greie på norsk. For en match. Denne er for kjærligheten.

«Mañana» med Salvador Sanchez og el Axel

J: – Hva skal jeg si? Hele albumet begynte med et vers fra el Axel, som egentlig skulle slutte å rappe, men sa ja, og brukte anledningen til å lage det sterkeste verset i karrieren sin. Han ga meg styrken til å ta dene plata inn i den retningen den gikk. Mitt vers satt LANGT inne, for han satte standarden så høyt. Det er en ære å ha med dette, og også å få ha Salvador sitt første vers på norsk. Han tok sin tid på dette også, og måtte begynne fra scratch på mange måter, men FY FAEN han naila det.

S: – Den vanskelig overgangen, både fordi jeg måtte tenke helt nytt, men også fordi jeg skulle sparre med to av de beste. Etter at de hadde lagt sine kanskje to beste vers noensinne? Har ikke noe å si, for Tore Johansen la det beste verset uansett, haha. Beaten er fra 2008, og er basert på noen søramerikanske rariteter min far pleide å spille for meg.

«Uten stans»

J: – Lurer på om noen klarer å høre hele? På et tidspunkt så sa jeg og Salva at denne plata her, den var for oss, så fuck konvensjoner. Om vi vil lage en sju minutter lang låt, så gjør vi det. Salvador viser en gang for alle at han er en av de beste som noensinne gjorde det. Dette var også første gang jeg følte at jeg landet å skrive en «subtil» eller malende tekst. Jeg har alltid vært ekstremt rett på sak.

S: – Den første låta på Morgengry vi spilte inn, som i likhet med introen er et puslespill av samples. Det legendariske Bodø-bandet Manna assisterte med tung perk på et av de mørkeste musikkpartiene jeg har komponert. Det stikk motsatte av feelgood-musikk vil jeg tørre å påstå, og ikke en låt det er lett å følge. Så da gjør vi ikke det.

Ekte bonus: Joddski forteller 730 at han er Norges beste freestyle-rapper og han ba oss dele dette som bevis:

Se også: ScHoolboy Q holder det retro med stilig Tyler the Creator

Les mer