Hopp til hovedinnhold

Beyonce gjorde Bærum til sin bitch

QUEEN B (F. MICELOTTA/ASSOCIATED PRESS/SONY)

Uten hjelp fra te eller tarotkort, vi spådde at det kom til å bli bananas når Beyonce plantet bena på scena i Telenor Arena tirsdag kveld – og fikk 99.7% rett.
 
Det vanket gåsehud og ramaskrik fra første sekund da popdronningen gjorde breial og stilig entré til Major Lazer-tjuvlånende «Run the World (Girls)». Førstesingelen fra 4 ble ikke verdenshit’en mors A&R-team hadde håpet på, men ahmagad som den gjør seg live. Koreografien og Beyonces energi er upåklagelig, og det finnes vel knapt en bedre låt fra hennes diskografi å åpne konserten med. Terningkast sterk 5 for både glufser og lem.
 
Intensiteten holdes oppe med gladlåta «End of Time», før 31-åringen tar det hele ned på tredje nummer med Ne-Yo-skrevne «Flaws & All». Til tross for tittelen, så er Beyonces vokalframføring her mer eller mindre flawless, og det er vanskelig å ikke bli revet med av å få oppleve en av verdens største artister bælme på med breial vokal live som nærmest høres ferdigprodusert ut. Ingen playback her, asså. Bare én stk sjukehus-Bey som minner 20.000 mennesker i Telenor Arena på at hun fortsatt er baw$e.
 
(Fortsetter nedenfor.)

 

«If I Were A Boy» rapper strykerstrofer fra The Verves 90-tallsklassiker «Bittersweet Symphony» og allsangen koker i Bærum. Bey adresserer de forskjellige seksjonene i salen for å se hvem som klarer å lage mest lyd, mens hun fiffig fletter inn introlinjene fra «Get Me Bodied». I tillegg til at hun synger denne sjukt bra, har mor rekruttert noen helt latterlig bra dansere til Mrs. Carter Show-turnéen, som samtlige får anledning til å skinne noe grasalt. Det wine’s og twerkes til den store gullmedaljen på nestelåta «Baby Boy», og ingen, hverken på scene eller i sal, ser ut til å savne Sean Paul.
 
Bangladesh-produserte «Diva» øser på med heavy hip-hop-driv, og man kan nesten mistenke Jay for å bli litt grønn når han ser denne live. Så the man får man altså blitt med innoverskritt. Bandet switcher opp musikken her med G.O.O.D. Music-anthem’et «Clique». Sertifisert publikums-pleaser.
 
Det skorter ikke på kostymeskift, og i løpet av konserten blir vi servert sånn cirka 300 videoer som skal holde momentumet oppe mellom slagene mens B er i kjellern og får på nye klær. Noen er ålreite, andre ganske teite – kanskje døllest er den parfymereklame-ish videoen om å «omfavne sin egen sensualitet», før Texas-sjefen reentrér scenen til «Naughty Girl». Man tar seg i falle litt ut av ballegrepet når B blir borte fra scenen så mange ganger, men vi lar oss gladelig havne i klemma igjen idet hun gjør comeback med Donna Summer-adlibs og raus vokal. 
 
«Party» glir kledelig inn i strofene fra «Human Nature», og på «Freakum
Dress» vanker det et kjolebonanza som får avskjedsvisningen i Valentino: The Last Emperor til å se ut som et Moods of Norway-lagersalg. 
 
Det blir litt mye staffasje og litt lite konsert til tider, men Bey er
proff nok til at hun switcher det høvelig opp underveis. På «I Care» og
«I Miss You» er det musikk og vokal som igjen er i fokus – men etter én
time med intense klesskift og videoer og kanakas koreografi, blir det
nesten litt kjedelig når man skal igjennom den obligatoriske bare meg og gitaristen-rekka.
Oh well: Mer video! Etter enda en snutt er det dags for fart igjen på
«Why Don’t You Love Me», og her får Beys fantastiske tvillingdansere
(«Les Twins») anledning til å skinne.
(Fortsetter under.)

 
The-Dream-balladen «1+1» sitter som smurt (selv om vi personlig fortsatt er størst fans av demoen til The-Dream, da), og det regner glitter fra oven mens B flyr som en formfull Disney-prinsesse ut til en scene-øy blant publikum, hvor nest siste del av showet går ned. Her blir det intimt, gitt. «Irreplaceable» er allsang-mat så det holder, og Beyonce tar seg god tid til å la ymse publikumere få sjansen til å synge «to the left, to the left», med variert hell. Her er hun så nærme at det er bare å ta og føle på, noe en dame i salen ser sitt snitt til å gjøre (á la denne kåtskalkete dansken i Køben i går). Rut som hun er, parerer Beyonce med: – Don’t get fresh, lady! og publikum jubler.
 
Etter «Love On Top» og tidenes ønskereprise via «Survivor» (whoa!), tar B turen tilbake til hovedscenen, hvor det vanker formfullt folkefest-frieri via «Crazy In Love» og «Single Ladies». Hvor bra kan det bli? Cirka så her bra, lism. OMG. (At splitter nye, Timbaland-produserte «Grown Woman» dukker opp i mixen her er merkelig, ettersom publikum såvidt har rukket å bli kjent med denne via Pepsi-reklamen som droppet i forrige måned.) 
 
Det er dags for innspurt, og B planlegger tilsynelatende å avslutte konserten like sterkt som hun startet: Det har vanket mye for både øyne, øre, ben og hofter – nå er det hjerterota som skal angripes. Klipp fra HBO-dokumentaren Life Is But A Dream ruller over storskjermene, og det går et kollektivt awwww gjennom salen når bilder av helledussan-Blue Ivy dukker opp. Så er det dags for et vers & refreng av «I Will Always Love You» (lol), før snørr & tåre-euforien når sitt endelige allsang-klimaks med sistelåta «Halo».
 
Herregud, for en dame! For en kontroll. For en stemme. For en kropp.
 
Oh lord. Det aller siste man hører fra scenen er noe som kan minne om «Green Light», men det er ikke nøye. Vi er forlengst på vei ut i stimen av mennesker (70% jenter) som har mascara, pils og Pepsi Max overalt. Vi har sett Beyonce live. Vi har glitter i håret og klump i halsen. Gid hun lenge leve må.
 
Se også: Jay-Z & Kanye: Telenor Sjukehus (terningkast 6000)

Nyeste saker fra 730.no

Les mer