Best og verst fra blogg-Norge: April

12. mai 2019 kl. 19:53

To av Norges største påvirkere (Instagram)

Ny måned, ny oppsummering!

Jorda kan dessverre gå under når som helst, men før den tid har vi bloggere til å underholde oss dødelige her på planeten.

Heldigvis holder jorda fortsatt koken en liten stund til, og vi kan dermed fryde oss med hva de norske influencerne har funnet på i hele april. Vær så god!

Månedens video: «Den beste løgneren» med Kristine Ullebø og Isabel Raad

Det var en duo jeg faktisk ikke trodde jeg skulle få oppleve på denne måten, men jeg koste meg glugg.

Det virket det som de gjorde også, og vi lærer et par nye ting om den dynamiske duoen, som altså var på besøk hos NRKs 4. ETG. Der konkurrerte de om hvem som er den beste løgneren.

SPENNENDE!

Månedens mirakel: Kristin Gjelsvik har blitt mamma

Mandag 15. april kom Falk, Kristin og Dennis’ lille gutt, til verden.

Det er selvfølgelig svært hyggelig, og jeg tipper det var overveldende da de så brått ble kastet inn i en tilværelse de i utgangspunktet trodde de ikke skulle havne i.

Men én ting jeg er sikker på, er at de kommer til å takle det bra!!!

Kristin har også kastet seg inn i debatten om eksponering av barn, og har gitt klar beskjed om at hun ikke kommer til å dele private detaljer om livet til vesle Falk.

Hun har dog delt noen bilder nå i starten, da de følte det var naturlig ettersom så mange har fulgt med på reisen frem til i dag, med graviditet og det hele.

Så får vi satse på at han ikke blir brukt i vortefjerningsreklame eller plassert i en haug av sponsa klær, som visse andre barn blir.

Gratulerer til alle tre (kristingjelsvik.no)

Månedens clickbait

Isabel Raad – «Jeg kjøper meg bolig!»

Det stemmer altså at Isabel Raad er på leilighetsjakt, da det forståelig nok føles litt unødvendig å leie for 29.000 (TJUENI TUSEN!!!) i måneden.

Hun ble plutselig veldig ivrig, og tittelen får oss til å tro at hun endelig har kjøpt. Men neida, hun tapte budrunden og må fortsette å lete.

Veldig spent på hvordan denne jakten fortsetter.

Anna Rasmussen – «Hadde jeg visst dette, hadde jeg aldri reist!»

Nå har Michelle og mamsen kommet seg hjem fra sin månedlange ferie på Kypros.

Jeg ble veldig nysgjerrig på hva som har skjedd, da det virket veldig dramatisk.

Det har bare vært litt dårligere vær enn forventet, så de har ikke fått utnyttet huset til det fulle. Da ville hun altså heller blitt hjemme i Norge.

BONUS:

Nå er dronningene så «dårlig» på clickbait at jeg kjører throwback til en av mine gamle favoritter:

Isabel Raad – «Jeg slipper bomben»

Neida, ikke en ekte bombe, men bomben om at hun mener at man ikke kan feste i Dubai.

Ingen av utestedene hun fikk tips om var noe bra, og hun tror det rett og slett er fordi det er i et muslimsk land. :/

Dette er altså fra innlegget jeg skrev om uke 41 i 2017. Selv om det kanskje hadde vært rart å ta noen på noe de skrev for så lenge siden, er det ikke sånn at Isabel ikke har reist tilbake til Dubai en del ganger i ettertid. Får bare håpe at hun liker festingen der bedre nå.

Månedens drama: Annijor

Det er sjelden stille rundt Annijor. Denne gangen er det igjen boken hennes, Bare en natt til, det svermer rundt.

Skal prøve å holde det kortest mulig: I slutten av mars skrev Anniken dette innlegget, hvor hun fortalte at VG hadde kontaktet en forfatter, som igjen hadde tatt kontakt med henne. Han sa at VG hadde funnet ut at hun hadde plagiert ham.

Det hun altså har gjort, er å ta et av hans sitater, byttet om noen ord, og henvist til «–Me».

Forfatteren det gjelder, Beau Taplin, ville snakke med Anniken før noe mer skjedde. Egentlig ganske ryddig av ham.

I Annikens innlegg ber hun VG om å ikke publisere saken, da hun tross alt er ung, fant sitatet på Instagram og ikke visste bedre.

Saken ble likevel publisert, og der kan vi også lese at Panta forlag har fått et krav fra opphavsmannen, noe det da vil være ryddig å betale.

Så skjer det mer spennende greier. I midten av april la Beau Taplin ut et innlegg på Instagram, hvor han i en liten bildekarusell først viser sitt sitat, så sitatet fra boken til Anniken.

View this post on Instagram

I wanted to speak a few words on plagiarism. Before I go on, it’s not in my nature to judge an individual based on a single action and so that’s not my intention today. I am only expressing how this specific action of @annijor has left me feeling. She’s clearly otherwise a warm and talented person. Annijor plagiarized a poem of mine in her reputedly successful book “Bare En Natt Til”. I’ve included her version in the second slide of my post so you are able to make up your minds for yourselves. When I raised this with Annijor her first response was that she was only inspired by the piece. Now there is nothing at all wrong with finding inspiration in other writers. Imitating an artist’s voice as you develop a unique one of your own is an important step in how all beautiful art is made. But that is not the same thing as lifting another’s work nearly word for word. Another response from Annijor was that she found the original on IG and didn’t know who the writer was. I’m unbelievably fortunate in that I now have you all to support and encourage me, but I remember well what it’s like to be a struggling creative, the thought that this piece could have originally belonged to an aspiring artist only to then be released in a book and sold appals me. But personally, the most disappointing thing to me is the sentiment. I still remember the time and place I wrote this piece, how I was feeling, who it was for. I can’t say how meaningful it was to me. And while I never expected to feel so strongly about this – the thought that it’s out there in someone else’s book, signed off as “-Me.” has left a sick feeling in my stomach. When confronted by this, Annijor’s only concerns were whether I’d respond to the newspapers and to contact her lawyer who then threatened me with an accusation of extortion. The truth is, I wanted to give her room to do the right thing before responding to the journalist because it seemed we shared some mutual friends. If you think I’m wrong on this please do let me know. Appreciate you all endlessly. I don’t like to air my frustrations with you, but today I’m disappointed. x. Love Beau

A post shared by B E A U T A P L I N (@beautaplin) on

Hvis dere ikke gidder å lese hele bildeteksten, kan jeg meddele at han også forteller at det ikke er det samme å bli inspirert av en annen kunstner, som å gjengi noe nesten ordrett.

Han synes det er synd at det hele har blitt som det har, og at han skulle ønske responsen fra Annikens side var litt mer ydmyk. Og at han ikke kan beskrive hvor meningsfylt diktet er for ham.

I stedet for en ordentlig unnskyldning eller vilje til å rette opp i det, var Annikens eneste bekymring at han skulle svare VG. I tillegg forteller han at advokatene og forlaget hennes truet med å anklage ham for utpressing.

Dette endte selvsagt med at VG skrev enda en sak om det hele.

Plagiat har da aldri vært greit? Prøv å gå høyere utdanning uten å kreditere kilden. Det er forskjell på hvordan man henviser til direkte sitat og noe man blir «inspirert» av. Men alt skal altså henvises til.

Med det sagt, håper jeg alle kommer til enighet og at forlaget tar ansvar og hjelper Anniken. Håper alle blir venner til slutt <3

Ei som er lei av maset (annijor.no)

Det var alt for denne gang!

Mail gjerne tips eller tilbakemeldinger victoria@730.no.

Snakkes i starten av juni!

Se også: Best og verst fra blogg-Norge: Mars