Hopp til hovedinnhold
ZACKY VENGEANCE,

Avenged Sevenfold til 730: – Vi holdt på å gi opp

SYNYSTER GATES, M. SHADOWS, JOHNNY CHRIST (CLAY PATRICK MCBRIDE/WARNER)
Dagen før Avenged Sevenfold sjukt nok danket gigantiske Eminem ned fra Billboard 200, fikk vi snakke med den norgesaktuelle California-gruppens Johnny Christ på telefonen. Bassisten fortalte om hvor vondt det var å miste James Owen «The Rev» Sullivan (les om dødsfallet), hvordan de kom seg videre, hip-hop-duden som hjalp dem og hvem som gjorde at han ble musiker. Sympatisk fyr fra et band som er flott.
730: Gratulerer, albumet Nightmare er ute. Er dere fornøyd med mottakelsen?

Johnny Christ: – Anmeldelsene er ganske bra, og det er jo en god start. Men selv om det er hyggelig at journalister liker musikken, så er det viktigere for oss å finne ut hva fansen mener, og at det via word-of-mouth sprer seg hva slags plate vi har laget.

Ja, hva slags plate er det? Tittelen Nightmare er ikke så lystig.

– Det har blitt mørkt. Et slags konseptalbum, kanskje litt som (Queensrÿches 1988-plate) Operation: Mindcrime. Vi ville at det skulle bli en sammenhengende cinematisk reise. Selvfølgelig forandret innholdet seg underveis etter at The Rev (alias Jimmy) gikk bort, og det ble… ja, mer som et mareritt. Slik man føler når man mister noen som står en nær. Noen av låtene har veldig personlige aspekter ved seg, om oss og Jimmy, mens andre deler er mer generelt for folk som har vært gjennom det samme. Forhåpentligvis kan de få noe positivt ut av en mørk, sint, trist plate, full av følelser… selv om man kanskje er så langt nede at det føles som om man ikke føler noe.

Vurderte dere noen gang å gi opp Avenged Sevenfold etter at The Rev døde?

– Ja, selvfølgelig var det en periode hvor vi vurderte å legge ned. Vi har alltid vært mye mer enn et band. Fem bestevenner som har vokst opp sammen. Jeg tenkte ikke «nå har jeg mistet trommeslageren min», jeg tenkte «nå har jeg mistet min venn». Deretter tenkte vi, «Avenged Sevenfold kan ikke eksistere uten The Rev». Men så går det litt tid, og man får tenkt litt… Det var en uke til vi skulle i studio og spille inn låtene som var klare, noe The Rev gledet seg til. Han var veldig stolt over sitt arbeide, så vi bestemte at vi måtte få det ut. Avenged Sevenfold vil aldri kunne bli det samme, men vi ville at folk skulle få høre musikken, få høre hvor bra musiker og hvilken briljant person The Rev var.

Dere fikk hjelp av produsenten Mike Elizondo, som kanskje er best kjent for sitt arbeide med Eminem, Dr. Dre og countryartister. Hvordan var denne erfaringen?

(Fortsetter nedenfor.)


– Som du sier, han kommer fra hip-hop-verden og har gjort noen countrylåter, men denne fyren kan mer om rock og metal enn mange av rockeprodusentene vi har jobbet med! Det ble en veldig bra samarbeid blant annet fordi han klarer å tenke utenfor boksen, noe vi alltid har forsøkt å gjøre. Dessuten kom han tidlig inn i prosessen og fikk jobbet med Jimmy og se ham legge ned trommene på første «take».

Var han med å motivere dere til å fortsette innspillingen?

– Ja. Det ville vært veldig stressende å produsere akkurat dette albumet selv, så han var en velsignelse for oss. Mike utgjør en stor del av denne platen og vår familie. Han er en utdannet musiker som behersker det meste. Vi snakket mye bass sammen, snakket mye om Cliff Burton fra Metallica. (Mike) sa at hvis han ikke var produsent, ville han helst vært medlem i et band som Avenged Sevenfold. Det er et gedigent kompliment, for vi har så mye respekt for ham. Det er åsåm sagt.

Du nevnte Cliff Burton. (Metallica-bassisten som døde i en bussulykke i Sverige i 1986.) Er dette en du ser opp til som bassist?

Fortsetter nedenfor.


– Cliff, ja, definitivt. Det han gjorde på Kill’em All og «(Anesthesia) Pulling Teeth» gjorde at jeg skjønte at bassen er et annerledes instrument. Den har en personlighet jeg ble tiltrukket av. En annen som har hatt stor innflytelse på meg er Les Claypool (fra Primus). Han er grunnen til at jeg spiller bass.

Hva synes du om (den «nye» Metallica-bassisten) Robert Trujillo?

– Haha! Han er amazing. Han er en talentfull musiker. Når man hører på eldre musikk fra Suicidal Tendencies og Infectious Grooves… det han får til er unreal. Jeg er stor fan av Robert Trujillo.

Vi har sett Avenged Sevenfold bli kalt for «Guns N’ Roses 2010». Hvordan føles slike sammenlikninger?

– Oj… Vel… Det er ydmykende og ærefullt å bli sammenliknet med en gruppe vi har sett opp til hele livet. Jeg husker skoledagen jeg hørte (debutalbumet) «Appetite for Destruction» for første gang. Jeg fikk bakoversveis!

Les om konserten på lenken ovenfor. Nedenfor kan du høre/laste ned Avenged Sevenfolds nye album, og/eller kopiere spilleren til andre nettsteder. Singelen «So Far Away» pumpes nå på P3.

Nyeste saker fra 730.no

Les mer