Anniken Englund Jørgensen debuterer med romanen Og så kom regnet

Annonse
10. sep 2020 kl. 10:35
Anniken Englund Jørgensens andre bok er hennes første roman (Gyldendal/Anniken Jørgensen)

Anniken Englund Jørgensens andre bok er hennes første roman (Gyldendal/Anniken Jørgensen)

Annonsørinnhold

Anniken Englund Jørgensen har sluppet sin første roman.

Les et utdrag fra Og så kom regnet nedenfor.

For sine nesten 267 000 Instagram-følgere er Anniken Englund Jørgensen best kjent som Annijor.

Men 24-åringen fra utkanten av Drammen er mer enn en influencer.

Hun er blant annet grunnlegger av klesmerket Knust Porselen og skjønnhetsproduktene Natálie. I tillegg til å være forfatter.

I 2018 fikk hun mye omtale da hun debuterte med den selvbiografiske boken Bare en natt til.

Nå er hun ute med sin første roman, Og så kom regnet, med skam, angst og ensomhet som noen av de røde trådene.

(Gyldendal)
(Gyldendal/Anniken Jørgensen)

Forfatteren ønsker å skrive tilgjengelig om angst hos unge mennesker og dermed belyse et tema som mange fremdeles synes det er vanskelighet å prate om.

Hun understreker at det er viktig å prate om ulykkelighet. Til tross for at vi er født og bor i et av verdens beste land.

– Alt ligger til rette for at vi skal være lykkelige, men det er ikke alltid slik – og det må vi ta seriøst, sier Anniken.

Det er fiktive personer i fortellingen, men store deler av handlingen er basert på hennes egne opplevelser.

Og så kom regnet (Gyldendal)
Og så kom regnet (Gyldendal)

Romanen handler ikke kun om lengsel og ensomhet.

Og så kom regnet forteller også om poengsummen på en depresjonstest, hvor usannsynlig vakre gutter er når de har kjærlighetssorg, om å snakke om seg selv – selv om man ikke vet hvem man er – og om å huske å puste når kroppen har glemt hvordan.

Nedenfor er et utdrag fra romanen til Anniken Jørgensen.

Jeg leste en gang at hvis man er trygg når man sover, så strekker man seg helt ut. Som en sjøstjerne, nærmest. Med armene ut som et lite barn som ikke vet bedre. Som ikke har blitt skadet ennå. Michel gjorde det. Han lå alltid på ryggen med armene ut. Haken litt opp og munnen litt åpen. Han så ikke fredelig ut, mer død. Jeg elsket å ta bilder av han når han sov, bare fordi han så ut som et strandet sjødyr.

Jeg lurer på om noen hadde fortalt han det før. Hvordan han sov, mener jeg, eller om jeg var den første. Han sov antakelig slik når han var alene også, kanskje med bena og armene enda mer strukket ut fordi han hadde mer plass.

Jeg har alltid ligget i fosterstilling, helt siden jeg var liten, med hendene trukket helt oppunder haken, og knærne inn mot magen. Jeg vet ikke hvorfor det er mest behagelig. Kanskje det er fordi jeg ikke er trygg. Kanskje jeg aldri har vært det.

Og så kom regnet er ute via Gyldendal nå.

Kjøp boken her!