Stjerneregissøren Bong Joon-ho slår til igjen!
Med titler som Memories of Murder, Okja og Snowpiercer er det ikke rart at man forventer noe stort når navnet hans ruller over kinolerretet. Tidligere i år hentet den sørkoreanske veteranen hjem Gullpalmen fra Cannes for Gisaengchung alias Parasite. Noe som viser seg å være vel fortjent.
I Parasite blander Bong Joon-ho en svindlerhistorie sammen med en voldsom fortelling om klasseskille.
Vi følger den lutfattige familien Kim som lever i trange og slitne kår, mens de tjener penger på å brette pizzaesker. Sønnen Ki-Woo får etterhvert tilbudet om å ta over kompisens jobb som privatlærer for den velstående Park-familien.
Dette snur familiens liv på hodet. Til det bedre?

Familien Kim tjener til livets opphold ved å brette pizzaesker (Arthaus/Neon/CJ)
Desperat plan
Når han ankommer sitt nye arbeidssted lyser både øynene og mulighetene opp for Ki-Woo. Livet til Park-familien står så i kontrast til hvordan han selv lever at han i desperasjon utvikler en genial plan for at hans egen familie skal få oppleve en flik av denne velstanden.
Mer om historien vil vi ikke avsløre – denne filmen burde man vite minst mulig om før man setter seg ned i kinostolen.
Første halvdel av filmen er ikke annet enn morsom – spesielt om du liker humor på bekostning av de rike og velstående. Park-familien får kanskje ufortjent mye tyn. De er jo ikke ufyselige, de fremstår bare som veldig enkle mennesker som rett og slett ikke vet bedre. Men gøy er det!
Den andre halvdelen av filmen er et kaos uten like. Misforstå oss rett – et spektakulært kaos!
Filmen overrasker med å bryte helt med alt som tidligere har blitt sagt og gjort. Man kan umulig gjette seg til hvordan filmen ender.

Familien Parks bursdagsfeiring tar brått en uventet vending (Arthaus/Neon/CJ)
Mørk komediethriller?
Bong Joon-hos filmer er bemerkelsesverdige på hver sin måte ettersom han kaster lys over betente temaer ved å bøye sjangeren mot det han selv har lyst til. I Parasite viser han frem det enorme klasseskillet på en fantastisk underholdende måte og gjør det umulig å sette filmen i en bås.
Er det en komedie? Tja, kanskje en thriller? Drama? Jo, den kan passe inn i så mangt av filmverdenens ulike sjangere. Parasite er nesten udefinerbar. Om vi så skulle beskrevet den som noe hadde det vært en utrolig merkelig, morsom og bekmørk komediethriller.
I tillegg til at historien er fenomenal i seg selv kommer et spekke skuespillere og løfter den enda høyere. Kang-ho Song; det sørkoreanske svaret på Tom Hanks, portretterer Kim Ki-taek, familien Kims overhode. Basert på prestasjonene hans er han forståelig nok en gjenganger i Joon-hos filmer. Om du er på utkikk etter flere av duoens samarbeid kan du ta en titt på Memories of Murder, The Host og Snowpiercer.
I likhet med familien Kim kan seerne bli fanget av de overfladiske detaljene i filmen, men til syvende og sist er det historien under overflaten som setter seg fast.
Parasite er uten tvil den beste opplevelsen undertegnede har hatt foran et kinolerret i år, og mesterverket er simpelten nødt til å bli Sør-Koreas første Oscar-film. Grip muligheten når den får norgespremiere i januar.