Anmeldelse: Emma. er en fargerik adapsjon av en litt kjedelig roman

21. mar 2020 kl. 15:42

Mia Goth og Anya Taylor-Joy i Emma (United International Pictures/Universal Pictures)

Siden alle kinoer i Norge er stengt i 14 dager, ble Emma. sluppet rett på nettet via Viaplay. (PS: Kinas 70 000 kinoer gjenåpner snart etter å hatt koronastengt siden januar.) Les Emma.-anmeldelsen til 730.no nedenfor.

Jane Austen-romanen Emma blir til vill satire i hendene på Autumn De Wilde.

Emma Woodhouse presenteres som en «vakker, smart og rik» pike som har levd sine 21 første år uten nevneverdig motgang. Hennes favoritthobby er tilsynelatende å finne staselige ektemenn for venninnene sine, men selv er hun bastant på at hun ikke ønsker å gifte seg.

Og hvorfor skal hun det? Hun har jo både rikdom, status og posisjon. Alias alle gyldige grunner for å inngå et ekteskap ifølge henne selv. Men hva med kjærligheten? Kommer den til å tukle med Emmas utspekulerte planer?

Sosial kutyme før alt annet

Periodedramaet utspiller seg i fargeglade omgivelser á la Wes Anderson, og både kostymedesigner Alexandra Byrne og produksjonsdesigner Kave Quinn skal ha for å forskjønne dette skrullete universet. Den lille byen Highbury er fylt med rikinger som setter sosial kutyme over alt annet, noe som skaper mange virkelighetsfjerne situasjoner. Gjennom en tirade av ekstravagante teselskaper, blir vi kjent med Emma og hennes omgangskrets hvor alt ligger til rette for sladder og hemmelighetskremmeri.

Mye av styrken til Emma. er tuftet på samtale heller enn handling. På den ene siden så skjer det ikke særlig mye, men mellom ordene ligger mang en dramatisk vending. Eleanor Catton har skrevet det sylskarpe manuset som gir 1815-romanen en ny vri. Gjennom verbal kuriosa blir de mest bedagelige gjøremål omgjort til spenningsfylte sosialpolitiske utvekslinger.

Filmen Emma. (ja, med punktum i tittelen) er basert på den klassiske romanen Emma (uten punktum i tittelen)

Godt skuespill fra kjente og ukjente fjes

Filmen byr på et usedvanlig karaktergalleri, og ikke så få kjente fjes. Vi møter blant annet Sex Educations Connor Swindells og Tanya Reynolds i mindre med likeledes komiske roller. Johnny Flynn (Love Sick) har endelig lært seg å spille mer enn bare Hugh Grant 2.0, og gjør særdeles god figur som Mr. Knightly, Emmas utfordrende og trofaste venn.

Det er dog Anya Taylor-Joy (Peaky Blinders, The Witch) som bærer filmen frem. Hennes tolking av Emma er ikke bare vittig og snarrådig, hun gir også karakteren dybde i øyeblikk der komedien glipper til fordel for Mia Goths (Nymphomaniac, Suspiria) innsats som enfoldig sidekick. Mens komisk element nummer en er Bill Nighy (Love Actually, Pirates of the Caribbean) i rollen som den trekkbesatte hypokonderfaren til Emma.

Josh O’Connor og Tanya Reynolds (UIP/Universal)

Turbulente romanser blir god underholdning

De intrikate sosiale koblingene løftes frem av fremragende dialog, noe som gjør skuespillerprestasjonene essensielle i filmens formidling. Den høflige avstanden, som skal holdes for enhver pris, utfordres stadig av henførelsen og begjær. Noe som ikke bare leder til turbulente og rotete romanser, men også en hel haug med nydelig kleinhet og keitete humor. Dette blir det god underholdning av – for å si det mildt.

Emma. dveler også ved problematikken rundt klasseskille, dog uten å gjøre særlig nummer ut av det. Normer og regler eksisterer som de er og det viser seg til syvende og sist at selv Emma ikke kommer utenom visse forventninger. Filmens teft for absurditet kombinert med lynene vittighet er akkurat den skjeen med sukker som får budskapene til å synke inn uten at man merker noe.

Anya Taylor-Joy og Johnny Flynn (UIP/Universal)

Spenstig regidebut

Autumn De Wilde, best kjent som portrettfotograf og musikkvideoskaper, tar steget opp til sin første spillefilm. Å filmatisere Jane Austen er ingen liten oppgave, og mange hadde ventet til med å ta en så stor utfordring til de var (enda) mer etablerte. Det ser likevel ut som overgangen er mer naturlig for amerikaneren enn man skulle tro.

Det er gode grunner til at Jane Austens univers filmatiseres om og om igjen. De tidløse temaene, kombinert underliggende konflikter rundt sosial klasse og skikk gjør den britiske forfatterens verker til en drøm for mange regissører og manusforfattere. Når sant skal sies er det store sko å fylle for en debutfilm. Likefult klarer duoen, Autumn De Wilde og Eleanor Catton å bringe noe nytt til den utslitte sjangeren periodedrama kan være. Den frie adapsjonen av originalmaterialet viser definitivt friheter, men vi sitter igjen med en langt mer fascinerende og lattermild beretning enn originalen.

Myra McFadyen, Bill Nighy og Miranda Hart (UIP/Universal)

Emma. er en film med øye for detaljer, og det er kanskje dette som er filmens største styrke. Med et gjennomført manus, fascinerende dialog og godt skuespill skal det mye til for å vippe den av pinnen. Man må applaudere den hysterisk lattermilde, overdådig utsmykkede Emma. for det den er – et satirisk periodedrama med selvinnsikt.

Se også:

730.no anmelder: Er denne norske filmen verdt en titt? 

730.no anmelder: Klarer Cezinando å leve opp til forventningene?