Anmeldelse: Fjorårets beste serie er tilbake!

6. apr 2019 kl. 13:04

VB seriemorder (BBC America, HBO Nordic)

Endelig!

April måned markerer det svært etterlengtede gjensynet med de to kuleste kvinnene på TV. Og da snakker vi ikke om Game of Thrones’ Daenerys eller Westworlds Dolores.

Vi snakker om Eve, og vi snakker om Villanelle. Vi snakker om Killing Eve.

Den kvinnesentrerte serien om den evige katt-og-mus-jakten mellom MI5-agenten Eve Polastri (Grey’s Anatomy-stjernen Sandra Oh) og den psykopatiske leiemorderen Villanelle (My Mad Fat Diarys Jodie Comer) ble fjorårets store kritikerfavoritt.

730s anmelder trillet terningkast 6 og kalte den «urealistisk drittbra» – og årets ferske dose med episoder er absolutt like lovende.

Serien, som er skapt av Fleabag-skaper og skuespiller Phoebe Waller-Bridge og basert på Luke Jennings-bøkene Codename: Villanelle, fortsetter i samme ånd som forgjengeren: 

Overdramatiske og groteske drap utført i fabelaktige designeroutfits, supplert med en nesten seksuell besettelse mellom de to hovedkvinnene blåser friskt liv i en sjanger som har blitt melket så tørr at den så vidt klarer å stå oppreist hos slakteren.

Eve er like fascinert av kvinnelige seriemordere til den grad at hun ikke helt klarer å følge med på eget liv, og Villanelle er fortsatt henrykt over å ha funnet noen som ser henne og som klarer å sette pris på «kunsten» hennes. <3

At denne personen også vil drepe henne har ikke så mye å si.

Fortsetter nedenfor traileren

Uten å spolere noe kan man si at den intense avslutningen av sesong 1 dog har skapt et skifte i dynamikken mellom favorittdamene våre, som preger de nye episodene.

Eve, som er frustrert over å ikke ha fått fanget Villanelle alias Oksana, begynner å miste vettet. Det er tross alt ganske vanskelig for mor å holde hodet kaldt når man er rundt glodheite seriemordere i Burberry-kjoler med splitt.

Villanelle på sin side står ganske svakt etter møtet med Eve, og stiller nå uten tilgang til sin luksuriøse Paris-leilighet, handy’e giftnåler og dødsparfymer.

Følelsene mellom de to er mer komplekse enn noensinne før, og det er helt fascinerende å se de to satt i nye situasjoner. Kanskje er det spesielt gøy fra Villanelles sted, da en stor del av grunnen til at vi falt pladask for den skyteglade skrulla var nettopp alt det den gigantiske ukelønnen hennes brakte med seg.

Å se Villanelle bygge seg opp fra grunnen av og å faktisk være fysisk sårbar er svært nytt territorium for serien, og det byr på MYE kvalitets-TV.

Minispoiler: Det finnes en fantastisk scene som involverer crocs-sko. Vi sier ikke mer.

Noe som skiller oppfølgersesongen fra originalen er at den er litt mørkere enn forgjengeren.

Balansen mellom den hurtige humoren, den intense actionen og det engasjerende dramaet er fortsatt on-point, men årets sesong byr på flere øyeblikk hvor humoren og det overdramatiske fordufter.

Det vi blir sittende igjen med da er iskalde og fryktinngytende innblikk på hvor traumatisk livene til disse kvinnene faktisk er.

Mens fjorårets episoder klarte å revolusjonere sjangeren ved å finne et nøyaktig midtpunkt mellom å ikke ta seg selv for alvorlig og å vise alvorlig thrillerdrama, tar den nye sesongen oss litt på sengen og lar oss få en smak av litt mer røft materiale, uten å gå inn i thriller-klisjéer.

For ikke å snakke om hvor forskrudd det er at vi får såpass vondt av å se vår favorittpsycho Villanelle lide.

Oh she’s sweet but a psycho (BBC America, HBO Nordic)

Våre to ledende kvinner Oh og Comer leverer minst like sterkt som de gjorde i fjor, og at de nye utfordringene fryder dem. Det kan virke som om kritikerskryt og x antall terningkast 6-anmeldelser kan ha gitt dem et ekstra boost (og hele 14 BAFTA-nominasjoner forrige måned skader nok ikke heller).

Man må også nevne at Harry Potter-stjernen Fiona Shaw (Tante Petunia) og Broen-stjernen Kim Bodnia (Martin Rohde) er tilbake og gjør det dritbra i år også.

Duoen har et like elskverdig og bisarr forhold denne sesongen også – her snakker vi massivt spinoff-potensiale. Bare gi oss et nummer å vippse til, så sponser vi hele serien.

Neida. (Joda.)

Eve <3 (BBC America, HBO Nordic)

Men, på den litt mindre supre siden, så føles den nye sesongen litt som om noe mangler. Og vi vet nøyaktig hva det er.

Et element som gjorde sesong 1 til helt suverent TV var den sylskarpe humoren som manusforfatter Phoebe Waller-Bridge er kjent for.

Denne omgangen, hvor Waller-Bridge har trukket seg tilbake til en litt mer beskjeden produsentrolle for serien for å heller fokusere på den nye sesongen av Amazon-suksessen Fleabag, merker man at humoren ikke lenger er like skarp. Den er der absolutt, og vi ler vi, men det er definitivt noe som mangler i det området.

Dette er dog bare flisespikkeri.

Killing Eve er og forblir en av de beste seriene som finnes på TV i dag. To streker under, punktum finale.

Det er en grunn til at vi begynte alle våre TV-relaterte samtaler med et febrilsk «HAR DU SETT KILLING EVE»-rop, og det er ingen grunn til å tro at 2019 ikke blir likedan. Og det sier mye at en relativt fersk serie som dette klarer å stå ut og skape hysteri i en periode hvor Game of Thrones går inn i sine siste uker.

Om du liker thrillere, spiondrama og er litt lei mannlige seriemordere, er Killing Eve en no-brainer.

Oppfølgeren til Eve skaper ikke like sterke latterkramper hos oss som vi hadde forventet, men alt annet sitter støpt fast som en nål i et øye, som et kniv i et bryst, som Villanelle i tankene våre – ja, dere skjønner tegningen.

Terningkast: 5++

Killing Eve sesong 2 har premiere mandag 8. april hos HBO Nordic, hvor hele sesong 1 også er tilgjengelig.

Se også: Netflix’ nye dramaserie om svensk skoleskyting er skremmende god