Kanye West beviser nok en gang hvorfor han er hip-hop-ens mest progressive pioneerer.
Om det er en positiv ting for Jesus Is King gjenstår dog å se.
Kanye West ga ut et gospelalbum. Smak litt på den setningen. Hvis noen hadde fortalt oss for fem år siden at dette skulle skje hadde vi alle ledd. Men popkultur har forandret seg.
Hva vet vi egentlig om hvilken retning ting går?
Det som er sikkert er at rappernes religiøse oppvåkning ikke kommer uten konsekvenser, både for hans umiddelbare nærhet, men også for hans fans. En må likevel spørre om det er en god ide å frankere en hip-hop-utgivelse med et såpass fremtredende religiøst budskap? Hailey og Justin Bieber blir sikkert glade, men hva med oss andre?
Kanye West på lansering for Jesus is King (Kevin Winter/Getty)
Hvis mannen som erklærte seg selv den nye Shakespeare plutselig må se etter en gud, trenger vi da alle en høyere makt? Hvem vet. Det en kan si med sikkerhet er at det spirituelle definitivt ikke er platens høydepunkt.
For all del, det er koselig at Kanye har fått en hobby, men som selverklært apostel innskrenker artisten også sitt lyriske vokabular.
Mindre gudelig pjatt
Hvem skulle tro at Donald Trumps bestevenn fortsatt hadde artistisk autoritet av det kaliberet Kanye viser her. Hvis en setter alt gudelig-pjatt til side og tar utgivelsen for det den er – da sitter vi igjen med en rimelig god plate. Det er synd at rapperen, i forsøk på å forlate sine synder, også ser ut til å forlate noe av sin kunstneriske karakter.
Man kan lure på Kanyes kontroversielle navn eller en kollektiv nyvunnen frelse som gjør denne utgivelsen så omdiskutert. Visst er Yeezus merkevare en salgsmaskin, men likeså ble hans 2018-utgivelse, Ye, lagt i glemmeboken altfor fort. Skandale er dog ikke i seg selv en indikator på om et album faktisk er bra, og når sant skal sies treffer nok Ye langt høyere.
(Twitter/Ye.)
Bytt ut Insta med Chick-fil-A?
Likevel er det øyeblikk på Jesus Is King som neste føles sårbare. Når familiefaren synger «hold the selfies, put the gram away», føles det for en gangs skyld ut som Yeezy prøver å gi faderlige råd. 42-åringen har tidligere uttalt at han mener «sosiale medier er nåtidens sigaretter» – så det er tydelig at Twitter-stjernen er ivrig i å markere sin motvilje. En skulle tro det var inderlighet på gang, men hvor dypt stikker egentlig et budskap når det står ved siden av uttalelsen «you my Chick-fil-A»?
Det er heller ikke første gang Mr. West har tatt religiøs ikonografi i bruk. Rapperens diskografi er spekket med referanser. Kanye Wests søken mot Gud er kanskje trappet opp på denne utgivelsen. Men har den ledet han bort fra musikkens ånd?
Jesus Is King (G.O.O.D. Music/Def Jam/Universal)
Fortsatt relevant
Hip-hop-ens løse kanon klarer stadig å overraske. Om dette er genialt, eller beint fram utilregnelighet er en annen sak, men i kjent stil er Kanye fortsatt, 15 år etter debuten, relevant. Om han så er 730 så kan vi godt leve med det. 😉
Jesus Is King er kort og godt på sitt beste (fire av låtene ligger på under to minutter). Vi er absolutt tilbøyelige til å glemme Ye sine synder, i hvertfall for de 27 minuttene utgivelsen varer. Låter som «Selah» og «Use This Gospel» klarer å forene bibelsk alliterasjon med Kanyes unike flow. Det er ikke dermed sagt at hip-hop og religion er en vinnende kombinasjon, og dessverre for Yeezus så spiller nok prekenen mest for eget galleri.
Kanyes niende album er langt ifra hans skarpeste, men vi takker for innsatsen.
Terningkast: sterk treer.
Hør Jesus Is King her:
