Hopp til hovedinnhold
MARIE OG PATRIK PÅ NYTTÅRSAFTEN: - KLOKKA VAR LITT OVER TOLV, VI HADDE DRUKKET ET EIFFELTÅRN OG SPIST SEKSRETTERS MED TILHØRENDE VINMENY, OG VI HADDE HATTER OG BRILLER SOM KUNNE LYSE (CHRISTIAN SCHAANNING)

– Fuck it, la oss gjøre det!

– Vi chattet på Face (LOL) rundt juletider, diskuterte litt, og så gav vi hverandre en high five i Las Vegas på nyttårsaften og sa «fuck it, la oss gjøre det». 3-4 uker senere var filmen skutt.

Den Los Angeles-baserte kunstfotografen og musikkvideoregissøren Marie Kristiansen (28) er hjemme på hytta i Norge. Hun har en pause fra etterarbeidet på Exteriors, som hun har fotografert, produsert og regissert med Rovdyr-regissøren Patrik Syversen (27) i USA. Altså på null komma null, ikke overraskende nok med minimalt budsjett og maksimalt slit.

Patrik, som også har skrevet og klippet, forteller 730 at de skjøt i totalt syv dager, for egne penger.

– Impulsivt og ingen restriksjoner, kun to mennesker, et kamera og noen få skuespillere. En dag sto vi opp klokka 5 for å få soloppgangen, krasjet nesten to ganger, drakk altfor mye kaffe og filmet ut mot natten. En annen kveld filmet vi en scene i et motell og ble kastet ut fordi de trodde vi laget porno, så vi måtte kjøre rundt i Hollywood og finne et nytt sted. Til slutt fant vi et motell der vi filmet en scene som ble ferdig klokka 4 om natta, for så å sove i to timer, stå opp og skyte en scene som skulle være dagen etter. Med andre ord, alt ble gjort realistisk; Hvis karakterene kjørte bil fra ett sted til et annet, gjorde de nettopp det, og vi hengte på. Det var sykt, og skuespillerene var alle veldig flinke og ga veldig mye.

Exteriors beskriver Patrik og Marie som en veldig personlig film som de håper tar for seg et universelt tema.

– Det handler først og fremst om å bli sett, og hvor ekstreme lengder man går for å bli sett. Rent konkret kan man jo dra paralleller til underholdnings- industrien når man sier dette, men det er like synlig i parforhold og personlige relasjoner. Og det er nok der kjernen ligger. Selv om filmen foregår i Hollywood er det like relevant blant mennesker her og andre steder. Det er jo dette evige ønsket om nærhet.

– Poenget er at dette fenomenet er så ekstremt synlig i LA. Ingen legger skjul på det. Og om de gjør det er de dårlige til å lyve, så det synes likevel. I tillegg er det veldig fascinerende at de menneskene som ofte er mest opptatt av bekreftelse og å bli likt velger yrker der de konstant blir utsatt for kritikk og avvisning. Regissører, artister, skuespillere.

Patrik skrev filmen da han lå alene, syk med influensa i julehelgen i Los Angeles i fire dager uten å se et menneske.

– Kylling fra fryseren og medisiner mens det er dritvarmt og palmetrær ute gjør noe med deg. Idéen og flere elementer av filmen var på papiret et par måneder før, tematikken hadde vært der lenge. Så begynte bitene å falle på plass da jeg snakket med Marie om det. Vi hadde samme syn på tilværelsen og byen, og summen av alle erfaringene kulminerte i et manus som jeg skrev i løpet av de fire dagene. Så ble filmen castet.

Marie og Patrik har med en skuespiller som i løpet av den siste tiden har blitt en stjerne; Allan Hyde alias vampyrhunken Godric i HBO-serien True Blood. Hvordan fikk de med den 20 år gamle dansken? Via den norske skuespilleren Gitte Witt (alias Gitte Julsrud), som også er med i Exteriors. Hvordan kjenner hun ham? Via True Blood-bossen Alexander Skarsgård som hun spiller sammen med i den nye svenske filmen Puss. Men hvorfor er Allan med i Thom Hells nye musikkvideo? Fordi Thoms videoregissør Sten Hellevig er kompis med Exteriors-paret, og ble dermed introdusert til Hyde.

– Nettverkeri. Er det et ord? Det er det nå, sier Patrik fornøyd.

Filmen, som de ifølge Marie «ikke visste om noen kom til å se», kan altså ha større kommersielle sjanser enn forventet, selv om de naturligvis håper filmen blir vurdert uten for mye vektlegging på True Blood-koblingen.

– Vi har fått interesse fra noen ganske stilige amerikanske distributører etter at vi viste en promoreel i Cannes. Det har nok en del med at det er en internasjonal og allsidig cast. I tillegg hjelper det at filmen tar plass i LA, men er fortalt med et europeisk blikk. I så henseende er jo stjernen Allan et godt kort. Vi håper likevel at summen av alle involverte og det faktum at folk forhåpentligvis liker filmen er det som får den opp og frem. Det er nok det som teller til syvende og sist for at noen skal ønske å plukke den opp. Det er umulig å forutse hva som skjer, men man ønsker jo alltid at så mange som mulig skal se den!

Patrik Syversen er også aktuell med en annen amerikansk film, og den makabre mannen vender da tilbake til sjangeren som gjorde ham kjent: Les mer! Dessuten lager han komedie med blant andre hele Norges Jenny Skavlan: Se her!

Les mer