730s pop-panel om Taylor Swift-albumet: – Er det lov å si at jeg ikke orker rap?

6. des 2017 kl. 00:00

– Høres ut som en jente som har et sterkt ønske om ikke å være hvit.

Waiting for #reputation like…

Et innlegg delt av Taylor Swift (@taylorswift)



Taylor Swifts nye album Reputation er eeendelig å finne hos samtlige strømmetjenester. Som vil si at Nashville-frøkna har sett seg ferdig med å melke fans og øvrig befolkning for fysisk platesalg.

Tradisjonen tro har vi hentet inn pop-panelet for å høre hva de mener om 27-åringens nye toner.

Det er Christer Davanger, Anders Ringen, Ferdinand Rygh, Helge Reinsnes Moen, Stian André og Erlend Kinn Olsen som står for dagens synsing.

Swifty holdt albumet som gissel i flere uker, så vi gjorde det samme med denne saken. Uttalelsene er altså basert på de første to dagene med lytting. (Hadde vært kjipt å legge ut uten Spotify-avspillere.)

Sprett en julebrus, lytt til Reputation og kos deg med pop-panelets refleksjoner:


«…Ready For It?»


Anders: – J. A. Har dere sett musikkvideoen? Se musikkvideoen. Denne sangen har så mye power! En perfekt singel-oppfølger.

Stian: – Jeg var ikke ready for overgangen fra hardtslående vers til et mer rolig refreng, men jeg digget det!

Ferdinand: – Albumets «bad girl»-anthem med et ganske in-your-face vers og sukkersøtt refreng. Når jeg leser teksten, får jeg assosiasjoner til høyresveipen på tinder du umiddelbart angrer på, men er for hyggelig til å fjerne.

Christer: – For å si det sånn – da jeg hørte denne låten for første gang trodde jeg høyttalerne mine var ødelagt. Nå har den vokst litt på meg, da.

Erlend: – Jeg ELSKER denne låta, føler jeg blir slått i trynet på en sykt god måte.

Helge: – Damn, dette var faktisk overraskende digg. Må være noe av bedre fra henne i det siste, men når seff ikke opp til country-jenta jeg ble kjent med i Hannah Montana The Movie.


«End Game»

Helge: – Høres ut som en jente som har et sterkt ønske om ikke å være hvit. Låta ga meg virkelig ingenting, husker ikke hvordan den gikk i det jeg skriver dette.

Anders: – Er det lov å si at jeg ikke orker rap?? Jeg gjør faktisk ikke det.

Christer: – To features så tidlig, og ingen av dem er bra? End this Game, Taylor.

Ferdinand: – Sett meg først. Burde hete «Reputation» siden det dessverre ikke er noe titteltrack.

Stian: – Du vet når du har kjøpt deg en saftig, god sjokoladebolle fra Narvesen, som du ikke klarer vente med å høvle ned, for så å finne ut på den harde måten at bolla er stappet med rosiner? Det er følelsen jeg sitter igjen med etter å ha hørt Ed Sheeran prøve seg på hva han enn prøvde seg på her.


«I Did Something Bad»

Stian: – Ja, og det var å ha med «End Game» på albumet.

Anders: – Hvis du holder ut til refrenget blir det verdt de tre minuttene og 58 sekundene. «I Did Something Bad» har en bra oppbygning som passer til hele temaet på Reputation.

Christer: – Jada, vi skjønner, du er en bad girl. Føler denne er «Ready For It» sin svakere lillebror som blir stående i skyggen. Litt fet, da.

Ferdinand: – Refrenget er, etter min mening, jævlig fett. Hun sier hele tiden at hun stoler på playboys, narsisister og fuckboys. Kanskje fordi hun har noe til felles med dem? Neida. (Joda.)

Erlend: – Denne er som fløte, FET.


«Don’t Blame Me»

Christer: – Ta på deg skylden for denne låten, Taylor, for den er solid tung-pop. Sing-along faktoren er råsterk.

Helge: – Helt fram til skarptrommen i refrenget kom tenkte jeg «omgomgomg dette er bra». Sånn serr hva skjer med skarptrommen. Etter å ha hørt refrenget en gang tenker jeg skarptrommen egentlig var en bra representant for låten.

Anders: – Hvem skal jeg blame for denne sangen?:)

Erlend: – Jeg fikk frysninger, lol.

Stian: – Miss Slaylor Swift, hvordan kan jeg klandre deg når dette var alt jeg noen gang kunne ønsket meg fra dette albumet? Ding-ding, we have a favorite!


«Delicate»

Christer: – Denne var så intetsigende at jeg ikke merket at jeg lyttet til den før halve låten var omme. Elsker den sikkert om en uke, kjenner jeg meg selv rett.

Helge: – Dette er en låt jeg kan sette på når jeg er trist og alene på bussen og føler jeg er med i en musikkvideo.

Ferdinand: – Introen gir meg «Hide And Seek»-feels. Sangen er ikke så særlig minneverdig, men deilig med noen spor som ikke er best.

Erlend: – WIG OFF for Miss Swift!!

Stian: – Jeg føler jeg har fått besøk av en engel som synger til meg i de fjongeste autotunske toner, og jeg elsker hvert eneste øyeblikk av det!


«Look What You Made Me Do»

Erlend: – Det er bedre låter på plata ????

Christer: – Altså, «look what you made me do» – gjør noe da? Jeg venter jeg? Litt tam til å være en Taylor Swift lead single.

Stian: – Føkk hva folk sier, denne låta er skamfet og jeg lever for en mer sassy Miss Swift!

Anders: – Jeg er 10/10 for at Taylor får fortelle sin side av alt som har skjedd. Av alle låtene på Reputation kan jeg ikke se for meg en mer passende første singel. Etter hvert glemmer du at refrenget er en total «My Humps»-rip off.

Helge: – Nå har jeg gitt denne låta tid til å vokse på meg. Men asså, hva skjer med refrenget? Herregud, hva tenkte de her? Hvem er det som har fått deg til å gjøre dette Taytay? 🙂 🙁

Ferdinand: – Denne syntes jeg er ganske bra! Liker at den ikke er altfor komplisert. Har god punch og jeg kjøper det. Den sterkeste på albumet så langt. Musikkvideoen er også episk og fortjener samtlige VMAs. Dritbra låt, driter i hva Helge mener.


«So It Goes…»

Christer: – Denne er digg, men blir ganske anonym? Føler albumet allerede har tre av denne. Kan jeg bytte den inn i en ny?

Stian: – Denne handler om fingeren min som beveger seg mot next-knappen hver eneste gang.

Anders: – Denne nye siden av Taylor som er så fremtredende på enkelte spor er så distraherende at jeg ikke klarer å få et inntrykk av flere av låtene, inkludert «So It Goes…». Fillerlåt?

Ferdinand: – Jeg skjønner ikke teksten og jeg forstår ikke heeeeeeelt hva hun prøver å komme fram til. Tydelige hint om samleie med tanke på sounden og linja «scratches down your back». Hadde passet bra inn i 50 Shades of Grey.

Erlend: – Første som jeg ikke kicka på med en gang, men den er jo BRA.

Helge: – Refrenget var ganske digg. Innser at jeg fortsatt er i dårlig humør etter å ha hørt «Look What You Made Me Do».


«Gorgeous»

Ferdinand: – Banger! Og deilig med litt tydelig pop sånn sjangermessig. Teksten handler om at noen er så pen at man blir helt irritert og frustrert – alias Herman Tømmeraas/Astrid S/Alvin Santos-syndromet.

Christer: – Til å kalle albumet «Reputation», lever ikke Taylor særlig opp til ryktet sitt som hitmaker. Denne er søt, men også veldig forglemmelig.

Helge: – Jaaaaa! Uten tvil favoritten min fra albumet. Jeg får lyst til å rulle rundt på sparkesykkel med kjærlighet på pinne.

Stian: – Denne låta er like «Gorgeous» som når du ber noen kjøpe sjokolade til deg og de kommer hjem med Firkløver. Ikke hva du forventet og heller ikke det du vil ha.

Anders: – Litt uvant stil for Taylor, men jeg hørte på denne konstant i to dager! «Gorgeous» er søt og fengende, men blir nok fort glemt i mitt musikkbibliotek.

Erlend: – Syns denne egentlig er litt anonym, men absolutt myk og lettspiselig (2000 poeng om du tar referansen).


«Getaway Car»

Christer: – DENNE har jeg ventet på. Albumets søteste og desidert sterkeste låt. 1989-vibber <3

Anders: – Reputation startet bra, med fire solide singler sluppet i forkant av albumet. Nå begynner jeg å lure på om det var alt Taylor hadde å by på. Edit: Denne vokser litt på en.

Stian: – Denne kastet meg inn i bilen (som sangen handler om) og tok meg med på en euforisk pop-reise jeg vil oppleve igjen og igjen!

Ferdinand: – Lydbildet er veldig deilig og tilfredstiller meg. Mørk, men deilig pop-tune. Høres litt ut som «Blank Space».

Erlend: – Favoritt!!!!

Helge: – Begynte ikke denne akkurat som «Delicate»? Herregud for en kjedelig låt.


«King of My Heart»

Stian: – Legg til en stilfull banjo og ta vekk det som skjer etter refrenget, så hadde denne passet inn på Speak Now-albumet. Litt utdatert, på en måte?

Christer: – Refrenget er nydelig, men resten av låten er så rotete?? Orker man å høre gjennom slitet for å komme til det gode?

Anders: – Nå har jeg hørt på denne sangen fire (!!!) ganger, og jeg har fortsatt ikke noe inntrykk av den. Snakk om gjennomsiktig.

Ferdinand: – Høres ut som den perfekte, amerikanske tenåringsdrømmen. Liker den ganske godt.

Helge: – Daaaaaamn, digg beat i verset! Det var sykt uventet og fett. Jeg vil se denne live med store trommer det må jo bli fett.

Erlend: – Denne var litt slitsom 🙁 Liker den sikkert om ei uke


«Dancing with Our Hands Tied»

Christer: – Fillerlåt, men sterk fillerlåt at that. Anmelder produsentene: Disse versene fortjente et langt bedre refreng. 

Anders: – Ja takk, endelig noe verdt å høre på. Fengende poplåt som er lett å følge med på, i motsetning til mye annet på Reputation.

Ferdinand: – Starter med rolige pianoakkorder – sentimental. Her florerer ryktene om dette er låten dedikert til Calvin Harris; «Picture of your face in an invisible locket». Alt it alt en ganske grei slow-edm.

Erlend: – Det eneste jeg lurer på er hvem som EGENTLIG sang high-notene på 2:55

Helge: – Føler denne låten funker sykt fett live, men de klarte ikke å få frem noe særlig energi i produksjonen. Kule andrestemmer etter 02:45 da.

Stian: – Jeg både liker den skikkelig samtidig som jeg ikke takler den, så jeg føler også at jeg danser med hendene mine bundet fast som et gissel.


«Dress»

Helge: – Er dette albumets obligatoriske ordentlige ballade? Kunne heller droppa den as.

Christer: – Nååååååå… dabber det av her. Mer monotont blir det ikke.

Ferdinand: – Dette er en sånn låt som er perfekt til foreplay. Refrenget har en ganske bra sjekkereplikk; «I only bought this dress so you can take it off». Ikke dum å bruke på byen.

Erlend: – Blir nok den jeg hører minst, mer er det ikke å si.

Stian: – Jeg hører ordet «Dress» og tenker bare på alle de kjedelige arrangementene jeg har måttet blitt med på iført en dress. Denne sangen føles som et av de.

Anders: – Taylor har flere av disse låtene som jeg ikke helt klarer å plassere i hennes nye «stil». Det blir distraherende og lite behagelig å høre på. Synes hun skulle fulgt opp mørke powerlåter som «…Ready For It?» all the way.


«This is Why We Can’t Have Nice Things»

Christer: – Skjønner du er sur på Kanye, hvorfor Kan’ye ikke få en fin ballade? 13 spor inn og nada? Dette gjør ingenting for meg.

Ferdinand: – Elsker all shaden mot Kanye! 10/10. En skikkelig sladreskrulle med glimt i øyet.

Erlend: – Høres ut som en låt fra Annie anno 2017 lol. 

Helge: – Kul tekst da. Søtt refreng.

Stian: – Disney Channel sendte fax og kunne informere om at denne hadde passet perfekt som en egen scene i en oppfølger til Camp Rock hvor hovedkarakteren bryter vennskapet med eks-venninna si.


«Call It What You Want»

Stian: – Fram med duftlysa og ansiktsmasken, dette er en låt jeg kan slappe av til og nyte på repeat?? ?

Christer: – Pop 101: Ha med et refreng.

Anders: – Taylor leverer kvalitet-lyrics på denne plata. Dette er ikke låta man spiller igjen og igjen, men jeg liker en mer avslappet vibe fra Taylor, samt at ikke hele albumet trenger å handle om crash-and-burn kjærlighetsklisjeer.

Ferdinand: – Låta funker godt som singel. Deilig flow. Ikke så sykt mye mer å si om det egentlig

Erlend: – Denne er litt seig syns jeg på en eller annen måte

Helge: – Lame.


«New Years Day»

Christer: – Taylor Alison Swift – slow-tempo gitarlåter skal liksom være ditt forté. Akustisk kler henne så godt, men dette blir tafatt.

Anders: – Snork. Det er IKKE homecoming-ballader jeg forventer på en sånn type plate.

Ferdinand: – Deilig pianospill. Hele albumet har vært ganske tungt uten noe luft, så dette er en ganske solid og deilig avslutning. LURT. Nakent, akustisk og ekte. Ved siden av «LWYMMD», er denne favoritten min. Perf på en søndag. God avslutning.

Erlend: – Å rydde opp flasker på første nyttårsdag er ikke noe å romantisere, jeg får war-flashbacks til kvelden før hver gang jeg gjør det. Anbefales ikke.

Helge: – Joda, er egentlig en ganske fin låt. Men jeg innser at jeg fortsatt er sint på grunn av «Look What You Made Me Do».

Stian: – Jeg skulle gjerne hatt en mening om denne, men jeg sovna.


Konklusjon?

Christer: – TayTay havner litt på bærtur på veien videre inn i popfeltet. Anonyme fillerlåter uten særpreg hindrer Reputation fra å nå opp til forgjengerne. For min del er det noe galt når et helt Taylor-album går forbi uten en eneste skikkelig ballade. Skammer meg nesten over å si at jeg misliker et album der Max Martin står for 9 av låtene. Sukk.

Anders: – Oppsummert synes jeg de fire første singlene er sterke og gir et bra inntrykk av «nye» Taylor. De forteller en historie som Taylor sårt trenger at folk hører. Til tross for flere sterke låter lever ikke «Reputation» opp til forventningene. Miksturen av en identitetskrise blir i laget for rotete for meg.

Ferdinand: – Hele albumet er som en syk fortsettelse på «Blank Space» og Taylors bidrag til 50 shades. Tydelig at hun er blitt bitt av basillen. Liker sounden og alt i alt et ganske sterkt album. Deilig med litt popdronning i dagens trapbeat-overdømme.

Erlend: – Dette albumet er som favorittkvelden din på byn, det var SYYYKT bra, men man er litt klein etterpå likevel, eller er det bare meg. Beste låter er «Don’t Blame Me», «Delicate» og «Getaway Car».

Helge: – Savner 1989-albumet.

Stian: – Når du skal følge opp et så bra album som 1989, så er fallhøyden veldig stor, men Taylor bommer ikke heeelt med Reputation.
Det merkes til tider at Miss Swift prøver – kanskje litt for hardt – på å leve ut «Edgy Princess of Darkness»-fantasien sin, men det finnes noen saftige gullkorn på denne plata til tross.

Kort oppsummert: Et bra pop-album, men et skuffende album etter Taylor-standarden.

Mer fra pop-panelet finner du her.

Se også: Pop-panelet dømmer MGP-låtene