Skrekkfilmene i 2025 har lært oss mye: Du trenger ikke over 100 millioner dollar i budsjett for å vinne over kinogjengerne.
Vi går mot slutten av året, og vi har ikke bare fått noen av de mest suksessfulle og originale filmene på flere år, men også noen av de beste skrekkfilmene dette tiåret. Alt tyder på at 2025 kan bli et av tidenes sterkeste år for horror.
Per dags dato ligger Weapons og Sinners på topp 20 over de mest innbringende filmene så langt i år – tett bak flere blockbustere som Snow White, Thunderbolts og Elio. 28 Years Later følger like bak på 22. plass. Det er imponerende av flere grunner, men mest fordi disse skrekkfilmene er originale og ikke del av store etablerte franchiser.
Er kinoene fortsatt avhengige av IP-filmer? Ja, ekstremt. Men det er likevel gledelig å se at originale filmer får sin plass, om enn bare noen få. Skrekkfilmsjangeren har lenge vært dominert av franchiser, så det er forfriskende å se disse nye stemmene nå. Og ikke bare har de prestert på box office, men de er også generelt sett noen av de bedre filmene i år.
Det har også vært et sterkt år for norsk film, og to av årets mest unike skrekkfilmer kommer faktisk herfra.
Her er de beste skrekkfilmene i 2025 (tilfeldig rekkefølge).
Den stygge stesøsteren – norsk body-horror med eventyrvri
Norsk film har levert god skrekk i år. Den stygge stesøsteren kom inn som et smell og fikk stor oppmerksomhet, og vant priser både her hjemme og internasjonalt.
Den er riktignok en nytolkning av Brødrene Grimms Askepott, men føles fortsatt som en frisk pust i norsk film.
Emilie Blichfeldt sympatiserer med stesøsteren og gir oss et nytt perspektiv på den klassiske fortellingen. Neseoperasjon, bendelorm og skostørrelsesjusteringer med øks – Elvira (Lea Myren) tøyer grensene for å bli den perfekte bruden for prins Julian.
Kombinasjonen av humor, periodedrama, body horror og tematikk om skjønnhetsidealer gjør Den stygge stesøsteren til en av årets mest minneverdige skrekkfilmer.
Demring – norsk dramaskrekk som sjokkerer
Regissør og manusforfatter Patrik Syversen har utforsket mange sjangere gjennom karrieren. For eksempel den brutale skrekkfilmen Rovdyr, vennskapsdramaet Det som en gang var, komediene Hjelp, vi er i filmbransjen, Sigurd fåkke pult og Evig singel, samt fantasyfilmen Dragonheart: Battle for the Heartfire.
Nå er han tilbake med noe vi nesten ikke har sett maken til i norsk film: Demring, med Kathrine Thorborg Johansen, Silje Storstein, Marte Magnusdotter Solem og Thorbjørn Harr. En dramaskrekkfilm som utnytter alle følelsene du har i kroppen.
Tre søstre trekker seg tilbake til familiehytta etter en traumatisk hendelse, men ting begynner å rakne når en ukjent mann dukker opp på eiendommen.
Dette er en deilig miks av kammerspill, ubehag og, overraskende nok, humor. Har du lyst til å bli både kvalm og sjokkert, er det bare å komme seg til kinosalen mens den fortsatt vises.
Weapons – Zach Cregger leverer årets villeste film
Zach Cregger vekket stor nysgjerrighet etter den spinnville skrekkfilmen Barbarian fra 2022. Nå har han virkelig markert seg som en av de mest spennende moderne horror-regissørene.
Weapons foregår i en liten amerikansk by der alle elevene i en klasse – bortsett fra én – forsvinner mystisk etter å ha våknet midt på natta og løpt i samme retning. Premisset høres spennende ut, men resultatet er enda villere enn forventet.
Zach har en unik evne til å kombinere humor, frykt og uforutsigbarhet. Det gjør filmene hans langt skumlere enn de fleste. Filmen løftes av et sterkt stjernegalleri: Julia Garner, Josh Brolin, Amy Madigan, Austin Abrams, Alden Ehrenreich og Benedict Wong.
Bring Her Back – Ubehag som setter spor
Flere av filmene på listen har et snev av humor i seg, men den nye australske filmen Bring Her Back fra regissørduoen Danny og Michael Philippou er blodseriøs, og til tider direkte provoserende. Brødrene debuterte med kritikerroste Talk to Me, som allerede regnes som en av tiårets beste skrekkfilmer. I år er de tilbake med en historie preget av sorg, lengsel og gørr. Mye gørr.
Søskenparet Andy (Billy Barratt) og Piper (Sora Wong) blir plassert i et fosterhjem etter farens død. Men den nye familien viser seg å skjule noe ekstremt mørkt og ubehagelig.
I kjent stil utforsker Philippou-brødrene traumer og foreldreløshet gjennom skrekk, men denne gangen med enda mer absurde ritualer, psykologisk terror og brutal body horror. Sammen med Demring er dette en av årets mest ubehagelige filmopplevelser.
28 Years Later – Danny Boyle og Alex Garland vender tilbake
Etter at 28 Days Later forandret zombiesjangeren, har fansen ventet på en verdig oppfølger. 28 Weeks Later leverte ikke helt, selv om den hadde en av de beste åpningsscenene i sjangeren.
Over to tiår senere er Danny Boyle og Alex Garland tilbake med 28 Years Later, og tar serien til nye høyder. Med stjerner som Jodie Comer, Alfie Williams, Ralph Fiennes, Edvin Ryding og Aaron Taylor-Johnson følger vi et Storbritannia som fortsatt bærer arrene av raseriviruset 28 år etter utbruddet.
Konseptet utvides her med fokus på hvordan både samfunnet, naturen og virusbærerne selv har forandret seg.
Les 730.no sin anmeldelse av 28 Years Later
Nosferatu – Eggers’ mørke mesterverk
Om du mener at Nosferatu ikke hører hjemme her fordi den hadde premiere i fjor, har du på sett og vis rett. Men vi teller norgespremierer, så den må med.
Robert Eggers har gitt moderne horror nytt liv med sine historiske, gotiske og mytiske filmer. Etter The Witch, The Lighthouse og The Northman viser han igjen sitt unike talent for stemning og detaljer.
Bill Skarsgård spiller den ikoniske Count Orlok (aka Nosferatu) som er betatt av unge Ellen (Lily-Rose Depp), og terroriserer den fiktive tyske byen Wisborg for å få den han vil.
Resultatet er en makaber, vakker og tematisk moderne versjon av klassikeren som beveger seg sakte. I tillegg med sterke prestasjoner og, som alltid hos Eggers, helt utsøkte bilder.
Sinners – Ryan Coogler gjenoppfinner vampyrsjangeren
Årets største overraskelse er Ryan Coogler sin Sinners – en spektakulær gotisk sørstatsfilm om tvillingbrødre (Michael B. Jordan i begge rollene) som vender hjem etter en trøblete fortid. De åpner en juke joint for å samle familie og venner med blues og dans, men idyllen knuses når den irske vampyren Remmick (Jack O’Connell) banker på døra.
Dette er en original blockbuster med en frisk vri på vampyrsjangeren, der kultur, musikk og amerikansk historie står sentralt. Ryan viser igjen øye for detaljer, og skaper et av årets mest interessante konsepter.
Svenske Ludwig Göransson leverer nok en gang fengende og hypnotisk filmmusikk – og det lukter Oscar av den.
