Zendaya fortsetter å bygge en vidtfavnende CV – nå som en maktsyk tennisspiller!
OPPDATERT:
Post by @730noView on Threads
Superstjernen har allerede markert seg som den største TV-stjernen under 30 år i Hollywood. Nå albuer hun seg frem i film-og voksentilværelsen ved hjelp av CGI-tennis og vågalt trekantdrama.
Filmprodusent-debutant Zendaya settes på psykoanalysebenken, og gjør Challengers til noe større enn en banal kvalifiseringskonkurranse.
Zendaya slår et slag for sensommerens nye it-outfit (Warner Bros./MGM)
Å skulle forklare intetanende hva Challengers egentlig handler om er en interessant oppgave. Produsent Zendaya, regissør Luca Guadagnino og manusforfatter Justin Kuritzkes sjonglerer alt fra kreative sportsmontasjer til trekantdrama til maktsyke.
Kort oppsummert forteller Challengers historien om vidunderbarnet Tashi Duncan (spilt av Zendaya), som etter en karriereavsluttende skade gifter seg med tennismesteren Art Donaldson. Karrieren til Art ser også ut til å være ved veis ende da det annonseres at han skal spille mot sin tidligere bestekompis (og Tashis eks) Patrick Zweig.
Upåklagelig trio
Det er ingen tvil om at Zendaya, Josh O’ Connor og Mike Faist leverer knallsterke opptredener. Hovedpersonene treffer rett med sine ulike personlighetstyper og setter tonen for et rått handlingsrom. Da passer det seg også godt at samtlige er over gjennomsnittet attraktive og drevne i jobbene sine.
(Getty)
Den seksuelle spenningen som ligger i bunnen løfter også dramaet til et høyere nivå. Noe av dette faller bort i skyggen av en fragmentert karakterformidling forfattet av Justin Kuritzkes, også kjent som ektemannen til Celine Song (Past Lives).
Hvem skulle trodd at mannen bak Potiens Selger-memen en vakker dag skulle skrive et manus for en Oscar-nominert regissør?
Sportsfilmen oser mellomstort budsjett, og ligger på anslagsvis 50 millioner dollar. Noe som kommer best til uttrykk gjennom hyppige produktplasseringer. Shoutout til Aston Martin og G-Wagen.
Challengers følger et tidsrom på en dekade
Tennisdramaet ymter frempå med metaforer som stadig undervurderer seernes evne til å lese mellom linjene eller – i dette tilfelle – mellom intense blikk på tennisbanen.
Passer dette som hånd i hanske for Luca Guadagninos kunstnerskap? De siste årene har mange lagt sin elsk på den italienske regissørens elegante stilgrep gjennom musikk og skildringer av følelser. Luca er kjent for sine klare emosjonelle undertekst, og Challengers er intet unntak.
Det tyder på at mye står på spill i dette sportsdramaet. En kvinnes utømmelige stolthet, ubesvart kjærlighet og fortapte vennskap. Den elektriske dynamikken mellom særlig Patrick og Tashi er poetisk og anstrengt på samme vis.
Mannespiseren (MGM)
Se også: 10 gode sportsfilmer å se før Challengers
Komponistene Trent Reznor og Atticus Ross (mennene bak århundrets beste filmmusikk aka The Social Network) bør tilskrives noe av æren for dette.
Musikken eskalerer produksjonen, selv om filmskaperne ikke nøster opp med verdifull dialog.
Betenkelig er det også at Art og Patricks ikke-platoniske følelser for hverandre aldri adresseres direkte eller indirekte?
Foruten via én fyrrig scene med Z.
Til tross for dette er Challengers en unik og dramatisk kinoopplevelse som evner å engasjere selv de minst sportslige interesserte av oss.
Challengers har norgespremiere på kino i dag – fredag 26. april.
