Hopp til hovedinnhold

730 x Paloma: – Jeg er ikke kjent nok til å føle presset

Å LØ! (RCA)

Selv om hennes tre år gamle debutalbum med den flotte tittelen Do You Want the Truth or Something Beautiful? solgte til platina i hjemlandet, følte London-jenta Paloma Faith at å skrive oppfølgeren Fall To Grace var et kakestykke. Og alt tyder på at mors laidback holdning lønte seg, for 26-åringens andreplate Fall To Grace har fått strålende kritikker, og settets førstesingel «Picking Up the Pieces» er hennes mest solgte til dags dato.

730 hadde lunchdate (pr telefon) med den rødhårete sangeren/songwriteren/skuespillerinnen, og selv om vesla ikke hadde tidenes pratis, så var hun smørblid lell.

Sjekk ut vår chat med Paloma under den ganske ferske videoen til hennes «30 Minute Love Affair»:

 
 

G’day! Hvordan var det å slippe ditt andre album i mai?

– Det var både spennende og nervepirrende. Ikke fordi jeg lurte på hva anmelderne kom til å mene, jeg leser egentlig ikke anmeldelser, men fordi jeg var så spent på hvor mange som kom til å kjøpe platen.

Betegnelsen «det vanskelige andrealbumet» brukes ofte. Kjente du deg igjen?

– Jeg kjenner til uttrykket, men nei, det gjelder ikke for meg. Etter det første albumet ble jeg ikke berømt nok til at jeg kjenner det store presset, og jeg lever slik jeg lever før. Jeg har fortsatt den samme inspirasjonen. Men denne gangen ville jeg være mer ærlig, noe som var litt vanskelig. Jeg ville vise mer av meg selv som person.

Du sier du ikke ble «berømt nok». Men du er godt kjent, og det skrives mye om deg. Har du fått kjenne den notoriske, britiske tabloidpressen på huden?

– Ja, mange ganger. Ikke i den forstand at de dikter opp helt sjuke ting, men noen journalister tar et lite sitat eller info og vrir det rundt for å forsøke å få det til å lyde sensasjonelt. Eller at de feilsiterer meg. Hvis jeg for eksempel sier noe fint om moren min, så misforstår de og skriver det annerledes enn hvordan jeg sa det, og så ser moren min det og blir lei seg. Det er vondt.

Du vokste opp i England med din britiske mor, men faren din er spansk. Har din spanske bakgrunn vært viktig for deg?

– Egentlig ikke, siden jeg og moren min var alene, uten at jeg hadde noe særlig kontakt med min spanske familie. Men jeg har et bra forhold til min farmor i Spania, og jeg har vært mye i Italia, hvor jeg også har familie, jeg føler meg veldig ‘mediterraneansk’.

Hvordan da?

– Jeg har temperamentet mitt derfra. Så den følelsen er altså både dårlig og bra.


Din seneste plate Fall To Grace er helt uten gjester. Hvis du kunne velge noen artister å gjøre musikk med, hvem ville det blitt?

– Jeg elsker Andre 3000 (fra Outkast) og Azealia Banks.

Du er skuespiller, og i år dukker du opp på skjermen igjen i BBC One-miniserien Blandings. Hva er din personlige favorittfilm?

2046 av Bun Kalawhy. Den er perfekt på alle nivåer. Soundtracket, manuset, dialogen, skuespillet, designet… Det er perfeksjonisme.
Helt nydelig.

Hvem er dine favorittskuespillere?

Timothy Spall (Peter Pettigrew alias Wormtail fra Harry Potter) og Julie Walters (heksekona Molly Weasley i Harry Potter).

Du er kjent for å levere live, og du har gjort flere konserter i Skandinavia. Men aldri Norge. What’s up with that, lsm?

– Ja, jeg har jo vært i Sverige… og jeg skal snart spille på en jazzfestival i Finland. Jeg vet ikke om det blir noen turer til Norge på meg denne sommeren heller, men planen er en stor festivalturné til neste år. Da håper jeg dere får sett meg. Årsaken til at jeg er artist og jobber med musikk er å få fremføre den live.
 
Håper vi sees, da?
 
– Me too, bruv. 
 

Nyeste saker fra 730.no

Les mer