Hopp til hovedinnhold
INDIE AF (DIRTY HIT/POLYDOR/INTERSCOPE/UNIVERSAL)

730 x Matty fra The 1975: – Jeg er kjæreste med fansen min

INDIE AF (DIRTY HIT/POLYDOR/INTERSCOPE/UNIVERSAL)

Matthew Healy fra The 1975 tar oss i hånden og sier «Matty» når vi går inn på det gigantiske hotellrommet øverst på W i Beverly Hills. London-gutten i all black everything, har sine sorte krøller på flik, pluss de fire øverste skjorteknappene knappet opp. Han virker litt sliten. Men helt rockestjerne.

– Dette er egentlig ikke mitt rom, informerer han. – Jeg bor på det andre W-hotellet… Vennligst ikke spør hvorfor.

Avtale. Vi spør ham heller om musikken, suksessen, hatere, boyband, et par nordmenn og kjærester. Men først snakker vi om dagen i forkant, da bandet hans fylte helipad-en øverst på en skyskraper i Downtown LA, pompøst filmet av Apple-stasjonen Beats 1.

Showet i går ble fett, grattis.

– Ja… Takk…. Men for å være ærlig så
ble det ganske vanskelig for meg. Det er ironisk at jeg fremmer meg selv som
frontfigur, for jeg er ikke veldig flink med kameraer. Særlig når det er mye
press… Jeg tar ikke ting så nøye når det kommer til måten vi
opptrer, og jeg kan være ganske fjollete, men da er det våre egne konserter
foran folk som forstår meg og ikke dømmer meg. Jeg blir veldig lukket når jeg blir eksponert slik, så det er noe jeg må venne meg til.

Men det virket
ikke som publikum dømte deg?

– Nei nei nei, de elsket det.
Det er bare det at… (Tenker i fem lange sekunder.) Jeg setter veldig høy
standard for meg selv, jeg vil at det skal være perfekt. Og når jeg vet det
blir filmet og sånn, så blir jeg ukomfortabel.

Du er mye i Los Angeles. Vurderer
du å flytte hit?

– Ja, vi spilte inn albumet her,
så vi har tilbrakt en god del tid her. Jeg er mye i LA, men jeg bor i London og
har hus der, så jeg føler meg veldig bundet til London, både emosjonelt og
finansielt. Jeg tror dog at det kommer et punkt hvor jeg ender opp med å bo
her, men nå skal jeg være på turné i et par år.

Det første albumet spilte dere
inn i Liverpool, mens det nye gjorde dere altså er i LA. Hvor stor forskjell
ble det?

– Det var veldig annerledes.
Selve prosessen var helt forskjellig, og det nye albumet har blitt noe helt
annet enn den første. Grunnen til at valgte LA er fordi vi ikke ville gjenta
oss selv. Vi omfavnet den mørke dunkelheten ved å lage en plate om vinteren i
Liverpool, og nå ville vi vel egentlig bare ha digg være, haha. Vi ville ha det
gøy, samtidig som vi var fokusert, og vi var uansett et helt annet band da enn
nå. Da vi var i Liverpool så hadde ingen av oss engang vært i LA.

Dere har gått fra en søt kort
selvtitulert platetittel (The 1975) til det nye albumnavnet I Like It When You Sleep, for You Are So Beautiful Yet So
Unaware of It
. Tror du noen nettbutikker kan slite med å få plass til
hele?

– Jeg vet ikke, jeg har ikke
engang tenkt på det… Det er en lang tittel, haha! Det var arbeidstittelen i et
år, og til slutt glemte jeg at det var rart. For meg ble det naturlig at det
var navnet, men når jeg fortalte folk hva platen skulle hete så sa de «hva er
det du prater om»?

Lol.

– Ja… Jeg tror vi egentlig bare
ville ta en vågal avgjørelse. Vi var ikke redde, men når man lager sitt andre
album så begynner man å tenke på mye. Frykt for å ikke bli godtatt, frykt for å lage noe kun fordi man vil bli
godtatt. Vi måtte komme til et nivå hvor vi ville lage en plate fordi vi elsker å
lage plater… Veien dit var bare å kunne si «ser du den setningen fra
låtteksten, det skal vi kalle albumet». Fordi… Fuck it, hvis platen har det
navnet så er det allerede idiotisk, det er ingen regler. Å lage den tittelen
før albumet eksisterte var bra for oss. Vi satte en pretensiøs standard, haha.

Hva sa
musikkselskapet (Interscope)?

– Vi har full kreativ frihet. De
får ikke høre noe før platen er ferdig. Etter fem måneder hvor ingen visste
hvor jeg var så la jeg et 17 spors album som het I Like It When You
Sleep, for You Are So Beautiful Yet So Unaware of It
på bordet deres
og sa «her».

Så dette er
egentlig en indieskive, selv om dere er hos svære Interscope?

– Det er en indieskive! Vår
plate er mer indie enn majoriteten av ordentlige indieplater. Alt er indie, fra artworket til mixingen,
fordi vi pleide å være et band som laget alt på soverommet.

Men Interscope gir dere et solid
push og mye markedsføring…

– Ja, jeg er ikke naiv… Ingen
ville signere oss i starten, selv om vi hadde låter som «Chocolate» og «Sex»,
så vi laget vår egen label, Dirty Hit. Da vi startet å få suksess så kom folk
tilbake til oss og bare «ah, dere hadde rett». Så da var vi i en perfekt
posisjon. Vi kunne si «nå vet dere at vi vet hva vi driver med. Dere er en
institusjon som selger musikk, vi lager musikken, dere selger den, dere
promoterer den, dere gjør markedsføringen». Du vet, majorlabels vil helst ha
artister som allerede tjener penger. Men jeg elsker folkene jeg jobber med.

Så med suksess
kommer hat…

­–­ Ja…

Vi ser at du legger merke til
litt av det, for vi så at du beefet med (det britiske rockebandet) Reverend and
The Makers på Twitter.

– Haha, jeg tenkte det var en
bra mulighet til kanye-e litt rundt.

Hvem er han
fyren?


– Akkurat… Han er bare en kar
fra et band fra 10 år tilbake eller noe. Han er en gammel dude, en slags fattig
versjon av Liam Gallagher. En fyr fra Nord-England, svær i kjeften. Etter at bandet
hans døde, så fikk han mange Twitter-følgere fordi han skriver kontroversielle
ting. Whatever… Jeg ble litt flau og tenkte «hvorfor engasjerer jeg meg med et
sånt drittband»?
 



– Men ja, jeg ser at folk hater
(på The 1975). Men sånn har det blitt med internettet. Før fikk man en stemme fordi man
jobbet hardt for å bli hørt, enten som skribent eller via radio eller noe. Men i dag… Folk fortjener
å få ha egne meninger, men noen folk fortjener ikke å bli hørt i det offentlige
rom. Tenk deg hvis vi hadde Twitter da Michael Jackson levde. Da Michael tok
moonwalk for første gang så hadde folk skrevet «næsj, han går faen meg ikke
bakover», hashtag «fuck off».

Harry Styles
fra One Direction var med å gi The 1975 en del nye fans, korrekt?

– Altså… Vel, hvis du ser på
noen av de veldig berømte folkene, som Taylor Swift og Harry Styles… Uansett
hva de gjør eller hva de tar på så har det en form for kulturell påvirkning. Da
debutalbumet vårt tok førsteplass så tror jeg han twitret «gratulerer» og var
veldig hyggelig mot oss, noe fansen hans la merke til. Men vi var allerede #1,
så Harry Styles var ikke nøkkelen til vår suksess… Men ja, han gav vel oss noen
nye fans… Vi har egentlig hatt et rart forhold til One Direction, for folk har
alltid assosiert The 1975 med dem, og så mente mange at jeg snakket dritt om
dem i et intervju, selv om jeg ikke gjorde det… Men samma det, jeg er egentlig ikke i den
verdenen.

Folk sier også
at One Direction har kopiert noe av musikken deres?

– Jeg kunne ha snakket om det,
men jeg frykter at jeg da må snakke mye om One Direction fremover, istedenfor å
snakke om oss. De har trolig kopiert en av våre låter, men jeg bryr meg ikke…
Jeg vil ikke snakke om One Direction.. De kommer opp i alle intervjuer, og noen
ganger ser det ut som om det er jeg som begynner å snakke om dem.

Okay,
ikke mer No Direction. Men hva med norske Cashmere Cat og Lido? De liker
du?

– Ja! De er fantastiske
produsenter. Cashmere Cats Wedding Bells EP er så bra,
veldig stylish, og videoen er flott.

– Skandinavisk popmusikk, mote,
arkitektur og den minimalistiske stilen er veldig tydelig når det kommer til stilen vår. Bare
se på huset mitt i London.

Hvordan får man
sett på huset ditt i London?

(Matty tar frem telefonen
og viser bilder av hans flotte, minimalistiske, Skandivia-ish hus i London.)
– Jeg er besatt av rene skandinaviske linjer og popmusikken. Det jeg liker så
godt med Lido og Cashmere Cat er at man kan høre at de er ordentlige musikere.
Det er lett å høre at Lido er veldig god til å spille keyboard.

Så The 1975 burde altså
jobbe med Lido og Cashmere Cat.

– Ja! Jeg har aldri møtt dem,
men gjerne.

Dere har et bra
forhold til Skandinavia?

– Ja. Forholdet vårt til
Skandinavia skiller seg veldig fra forholdet vårt til de andre landene i
Europa. Tidlig i karrieren så hadde vi store konserter i Skandinavia, mens
Frankrike og Tyskland, etc., som jeg elsker, ikke hadde den samme telepatiske
forståelsen for oss som i Skandinavia.

Mange tror at
den nye låten deres «Paris» er dedikert til Paris. Du vet…

– Den har ikke noe med Paris å
gjøre, den har ikke noe med terror å gjøre. Folk har startet å spørre meg om
det, og noen foreslo at vi ikke skulle spille den i Paris. Jeg bare «fuck that»,
jeg gir ikke dem min kunst. Hele poenget med terrorisme er å
ta fra folk friheten og skape frykt. «Paris» skrev jeg i løpet av et år. Jeg
hadde lyst til å dra til Paris igjen, og jeg hadde aldri vært i Paris med
kjæresten min på den tiden, og vi snakket om å dra dit for å redde forholdet
vårt. Men vi dro aldri…

Har du kjæreste
nå?

– Nei. Det er for vanskelig… Det
er ikke på grunn av alt det vanlige du tror, med fester og masse jenter. Det
handler om skyldfølelsen man får ved å være en dårlig kjæreste. Du kan ikke
være den jeg er – moren til et band, forsøker å være lederen for et turné-crew,
skriver låter og gjør konserter – og samtidig være veldig en
god kjæreste.

Savner du å ha en
kjæreste?

(Tenker i 5 sekunder som føles som et
minutt.) – Vel, når vi går av scenen og de andre gutta i bandet er på telefonen
med kjærestene sine mens jeg sitter alene og røyker weed foran internettet, så
ja, litt. Men jeg har så mye bra på gang i livet mitt, og jeg er bare 26… Haha,
moren vil at jeg skal få en baby nå så hun får et barnebarn… Det som virkelig motiverte innspillingen
av dette albumet er den følelsesmessige investeringen som fansen gjør i oss.
Jeg tar virkelig ikke det for gitt. Fuck, folk bryr seg virkelig så mye om oss.
Det første vi måtte gjøre var å gi tilbake den følelsesmessige investeringen,
eller mer. Derfor måtte platen bli mer entusiastisk enn deres investering i
oss. Det tar oss tilbake til det å være singel. Jeg kan ikke både være
kjæresten til fansen min og en annen, jeg kan kun være kjæreste med fansen.

 

Fun fact: Til tross for hella lang tittel, så tok det nye albumet til The 1975 førsteplass både i England og USA (og topp 10 i Norge).
 
Fun fact 2: I kveld spiller Matty & co for et utsolgt Oslo Spektrum.
 

PS: Matty hilser til 730 og skaper seg – se video:

Whatever @trumanblack 💁🏼 #The1975

A video posted by 730.no (@730no) on



Se Matt Healy fra norgesaktuelle The 1975 slikke på fake Harry Styles

Nyeste saker fra 730.no

Les mer