Tre nøtter til Askepott er her!
Førstkommende fredag 12. november har den norske versjonen av 1973-julefilmen Tři oříšky pro Popelku ordinær kinopremiere i Norge.
Blir det en ny klassiker? Vi har tatt en sniktitt – se dommen fra 730.no sin anmelder Andrine Nerland nedenfor!
Astrid Smeplass debuterer som skuespiller i Tre nøtter til Askepott.
Klarer popstjernen fra Rennebu å fylle de berømte ballskoene til Libuse Safránková (R.I.P.)?
Da regissør Cecilie Mosli (Mammon, Grey’s Anatomy) i 2019 avslørte at hun jobbet med en norsk versjon av folkefavoritten Tre nøtter til Askepott ble vi naturligvis spente. Enda mer nysgjerrig ble vi da hovedrolleinnehaveren Astrid Smeplass alias ✨ Astrid S ✨ ble annonsert. Hvordan klarer Norges pop-dronning seg som skuespiller?
Handlingen trenger vi ikke snakke så mye om. Flesteparten av Norges befolkning har nok sett klassikeren på NRK mer enn én gang.
Den nye versjonen er ikke så ulik originalen i handlingsforløp, men inkluderingen av flere etnisiteter, funksjonsmangfold og likekjønnet kjærlighet gjør at nye Askepott speiler samfunnet bedre enn forgjengeren.
Når det er sagt er Tre nøtter til Askepott relativt tidløs – vi spares heldigvis for smarttelefoner, slang og COVID-19-referanser.
Alt er derfor lagt til rette for at også 2021-versjonen kan leve i mange dekader.
I utgangspunktet er jo ikke den originale Tre nøtter til Askepott en fenomenalt god film.
I alle fall ikke sett i betraktning til dagens standard, men etter at NRK startet å vise den hver jul klarer ikke det norske folk seg uten.
Mye av sjarmen som lokker publikum mot skjermen ligger nok i skuespilleren Knut Risans humoristiske dub.
Libuse Safránková er også god og troverdig som neglisjerte Askepott.
Fortellerstemmen til Knut Risan er naturligvis ikke med i den nye filmen. Dette bidrar til at vi som seere vier mer fokus på både handlingen og skuespillerprestasjonene.
Det er ikke mye å utsette på skuespillerne.
Med velkjente ringrever som Anne Marit Jacobsen (Vildanden, Snøfall) Thorbjørn Harr (Vikings, Kielergata), Bjørn Sundquist (Død snø, Berlinerpoplene) og Kristofer Hivju (Game of Thrones, Beck) er det klart at mye av det vi ser er av høyt nivå.
Kristofer Hivju har beklagelig nok en liten rolle, men er artigper deluxe den lille tiden vi får se ham.
Den fryktinngytende stemoren spilles av Ellen Dorrit Petersen (DeUsynlige, Frikjent). Her har castingen virkelig gjort en god jobb!
Ellen Dorrit Petersen skildrer sin karakter på en troverdig og underholdende måte.
Vi kan ikke tenke oss til en annen norsk skuespiller som hadde kledd (og mestret) rollen like godt.
Cengiz Al portretterer prinsen enda bedre enn rollen som Yousef i Skam.
24-åringen har ikke lagt mange roller bak seg, men har tydelig vokst i sin fremførelse.
Prinsen er fremdeles en relativt enkel type, men han har noe mer å komme med enn i originalen fra 1973.
Også i denne filmen forventer kongen ((Thorbjørn Harr) og dronningen (Nasrin Khusrawi fra Norsk-ish) at guttungen skal finne sin kommende kone på det storslåtte slottsballet.
Men han vil heller stikke på jakt med kompisene Bendik og Sami, spilt av Sjur Vatne Brean (Rådebank, Ut og stjæle hester) og Arthur Hakalahti (Hotel Cæsar, Hjem til jul).
Prinsens blodseriøse privatlærer (Nils Jørgen Kaalstad fra Snøfall og Vikingane) kommer med noen av filmens mest humoristiske øyeblikk.
Det samme gjør Nader Khademi som styløren Baron Von Snauser. En ekte legende!
Komiker Jonis Josef og influencer Joakim Kleven bidrar også, men ikke mer enn at man akkurat rekker å si «Der er Jonis Josef!» og «Der er Joakim Kleven!».
Ingrid Giæver (Thelma, Nach) innehar rollen som Askepotts uhyggelige stesøster Dora. Eller er hun så uhyggelig som ryktet lenge har sagt?
I nyinnspillingen har de lagt vekt på å vise at stesøsteren ikke nødvendigvis vil Askepott vondt. Hun er først og fremst redd for å stå opp mot sin egen mor, som virkelig bærer det onde i fortellingen.
Dette lille grepet er et av flere som gjør dagens versjon av eventyret noe mer nyansert.
I Tre nøtter til Askepott (2021) har de til og med introdusert noe som heter valgfrihet og selvfølelse – dog innenfor historiens ellers stramme rammer.
Så over til det kanskje mest spennende ved hele filmen – klarer debutanten Astrid Smeplass å bære hovedrollen i Tre nøtter til Askepott?
Svaret er definitivt ja!
Enhver skepsis anmelder hadde var ute av bildet etter bare noen minutter i kinosalen. Astrid gjør en utrolig god figur som Askepott, enda bedre enn man kanskje hadde forventet av en nykommer.
Hun er både varm og morsom, og klarer kunststykket det er å få oss til å glemme at det er artisten Astrid S vi ser på. Fra tid til annen gir hun oss til og med litt gåsehud <3
Nyversjonens Askepott vil nok uten tvil sjarmere det norske publikum i senk. Og det blir neppe hennes siste rolle som skuespiller.
Og ikke for å sette Askepott-er opp mot hverandre, men det er naturlig å sammenligne:
Det er ikke bare Astrid S som i år har tatt spranget fra musikkbransjen og over i filmbransjen.
I september hadde amerikanske Cinderella premiere med artisten Camila Cabello i hovedrollen. Det er utrolig nok årets mest sette musikal.
Selv om filmen ikke er noe særlig å skryte av, gjorde ikke Camila en dårlig jobb.
Det er dog begrenset hvor godt inntrykk man kan gi av seg selv når selve filmen er et krampaktig ræl uten like.
Står det mellom disse to er Tre nøtter til Askepott uten tvil et mye bedre valg til familiens filmkveld.
Med naturskjønne omgivelser er Cecilie Mosli sin Tre nøtter til Askepott rent visuelt sett innbydende.
Her er det ikke utenkelig at også et internasjonalt publikum kan forelske seg, hvis de får sjansen til å se den.
Dialogen flyter fint, med unntak av noen få replikker som blir en smule overdramatisert i fremførelsen. Dette er dog pirking fra vår side, og ikke ødeleggende for helheten.
Det er ikke mye ved familiefilmen som trekker terningen nedover.
Å se Astrid S med en myk trønderbart var ikke på vår 2021-bingo, og scenen hvor hun spiller mystisk, mannlig jeger er komisk både med og uten hensikt.
Lite realistisk er det også at ingen klarer å kjenne igjen Askepotts ansikt hvis hun gjemmer det bort under en bart eller et gjennomsiktig slør, men dette går igjen i alle filmene basert på eventyret.
At prinsen fortsatt må prøve ballskoen på alle kvinner i mils omkrets blir også for dumt, men nå er nå en gang historien slik. Det får gå!
Så, hva er dommen?
En erstatning for den tsjekkiske versjonen vil den nok ikke bli. Men Tre nøtter til Askepott (2021) har potensiale til å bli en kjærkommen juletradisjon for generasjonene som ikke har et kjærlighetsforhold til originalen.
Har man et åpent sinn kan man til og med nyte begge to med god samvittighet.
Tři oříšky pro Popelku har en gedigen fordel med at den ble spilt på julaften hvert år under den lineære tv-ens storhetstid. Hvor lett det blir for nye filmer å sette sine spor som en tradisjon for våre unge lovende er jo et annet spørsmål.
Alt tatt i betraktning er historien om Askepott et eventyr for barn, og til syvende og sist spiller det en større rolle hva de yngste mener om filmen. Vi tror de vil like den.
Nyinnspillingen byr også på humor og spenning for oss voksne. Det er hyggelig å se noen gode verdier pakket inn i en gammel historie, uten at det føles altfor påtatt eller krampaktig modernisert.
Å skulle toppe en folkekjær klassiker er nesten en umulig oppgave, men her gjør Astrid Smeplass og de andre skuespillerne, regissør Cecilie Mosli og alle andre involverte jaggu en god jobb.
Terningkast 5.
PS: Varm opp til kinotur med «Når snøen smelter» av Astrid S:
