Jeg sitter i en skinntrukket designerstol på fasjonable Clarion i Stockholm. Rundt meg venter en skoleklasse fra hotell- og næringsmiddelfag på at hotellets representant skal slutte å famle med adjektivene. «Petter Stordalen, den norska ägaren, är en, ehh, norsk, ehh, fantastisk inspirerande, eeh, mann…», begynner hun, i et forsøk på å kaste glans over Clarion-navnet og skape bildet av en «kul» arbeidsplass.
Over to snes 17 år gamle jenter kniser og lar seg imponere da hun namedropper en lang liste på kjendiser som har bodd her, samt hvor i hotellet de spilte inn den siste Hamilton-filmen. Kjendisrusen som har oppstått i rommet slår meg som en smule komisk, da ingen merker at kanskje verdens mest innflytelsesrike electro-duo sitter 3 meter unna.
Justice erobret både internett og electro-scenen da de slapp sin versjon av Simians We Are Your Friends, og etter en håndfull ytterligere remixer sementerte de en plass i musikkhistorien med å slippe knallsterke † (Cross) på Ed Banger sommeren 2007.
-Pitchfork, 2007
Siden den tid har Justice ikke bare vært en favoritt blant bloggere og musikkpresse, men har jaggu meg skrapt med seg en rekke priser også. Tre MTV EMAs, beste video for We Are Your Friends (2006), beste video for D.A.N.C.E. (2007) og «Best French Act», samt en Grammyen «Best Remixed Recording» for sin versjon av MGMTs låt Electric Feel (2009).
I høst slipper de oppfølgeren Audio, Video, Disco, og i den anledning har Warner fløyet inn Xavier de Rosnay og Gaspard Augé for å snakke med pressen og promotere plata som kommer 21. oktober.
Ved tre-tiden, da det er 730s tur, har de to gutta i Justice gitt intervjuer siden morgenkvisten, men de reiser seg likevel høflig, hilser med sterk fransk-engelsk aksent og spør hvorfor jeg går på krykker. Etter å ha utvekslet enkle høflighetsfraser, minner en dame fra Warner meg på at jeg har 30 minutter, jeg tar hintet.
730: – Den nye albumet heter Audio, Video, Disco, men det er ikke mye å disco å finne på plata. Hva er historien bak tittelen?
Justice: -Vel, det er et slags motto, faktisk en av de første tatoveringene vi lagde på oss selv, du vet en sånn hjemmemekka en? Vi har begge hatt en slik i circa to år. Det er latin og betyr «Jeg hører, jeg ser, jeg lærer». Audio, Video, Disco er dermed noe tvetydig, det høres moderne ut, men har en gammel betydning, og med tanke på at plata ikke har noen disco-elementer synes vi det var en perfekt tittel.
730: – De to første låtene minner en del om †. Horsepower har samme energimoment som Genesis, mens Civilization har litt av dansbarheten fra for eksempel DVNO. Resten av plata har en litt annen «feel», var dette noe dere gjorde bevisst?
Justice: – Ja, det var bevisst. Vi lager et album på samme måte som vi tar imot requests og bygger et «live-set». For at lytteren skal være fokusert nok i 40 minutter til å ta seg gjennom hele plata, ønsker vi å bygge opp en slags tillitt med fansen ved å gi de noe kjent, en slags velkomst, for deretter å kunne flytte oss videre mot noe annet.
Audio, Video, Disco
Releasedato: 21.10.2011
01. Horsepower
02. Civilization
03. Ohio
04. Canon (Primo)
05. Canon
06. On’n’On
07. Brianvision
08. Parade
09. New Lands
10. Helix
11. Audio, Video, Disco
730: – Følte dere at dere måtte gjøre noe annerledes med plate nummer to?
Justice: – Nei, vi gikk ikke inn for å finne opp hjulet på nytt, men vi prøvde heller ikke å lage † en gang til. Vi lager musikk på en veldig enkel og naturlig måte, det føles mer ut som en fortsettelse på hva vi startet med den forrige plata. Selvsagt er det en del detaljer som er annerledes. Verden forandrer seg, vi forandrer oss som musikere, men vi hadde samme mål for denne plata som vi hadde med den forrige, vi vil lage det som i våre ører er dagens pop-musikk, på en måte som er interessant for oss.
Xavier – den yngste av de to – er forsiktig, men sitter fremoverlent og er pratesalig. Gaspard stryker ofte sine hypermaskuline handlebars, men til tross for biker-looken utstråler han en overraskende kombinasjon av nervøs vennlighet. Jeg mistenker at han ikke er så god i engelsk. De to utveksler et kjapt blikk før førstnevnte fortsetter igjen:
-Vel, ikke popmusikk som i listepop, men pop i den forstand at vi lager enkel musikk som fremprovoserer enkle følelser. Du vet, som vi har gjort før. Vi lager musikk som gjør deg melankolsk, glad eller som får deg til å ville sloss. Fremprovosere følelser, det har vært og er fortsatt vårt mål, på den måten så har ingenting forandret seg, selv om detaljene i arrangementene kanskje har.
730: – Kan dere beskrive den kreative prosessen når dere skal lage et nytt album?
Xavier: – Arbeidet med albumet starter lenge før vi faktisk setter oss ned i studio. Vi hadde en idé for denne plata allerede i 2008, og i to år samlet vi inspirasjon mens vi holdt på med andre saker. Da vi begynte aktivt å jobbe med den i februar 2010, så visste vi hvilken retning vi skulle gå, og startet med å definere hva slags låter vi ville ha med for at albumet skulle fylle sin hensikt. Deretter gikk vi inn i en naturlig prosess hvor vi lager låtene en etter en.
730: – Låt nummer tre, Ohio, er en låt som føles annerledes ut fra hva dere har gjort tidligere. Kan dere fortelle litt om den?
Xavier: – Ohio kunne gjerne ha vært på den forrige plata. Detaljene er annerledes, men arrangementet minner om hva vi gjorde for fire år siden. Vi har fortsatt, eller har kanskje mer, kreativ frihet i dag til å lage det vil, så når du sitter midt oppi det tenker du ikke på om det er annerledes eller ikke. Sangen er inspirert av David Crosbys Orleans. Vi synes det var komisk å tenke på at en amerikaner skulle lage en sang om fransk folkehistorie, så vi ville gjøre det samme for amerikanerne.
730: – Den første singelen fra den nye plata var Civilization, hvor britiske Ali Love synger. Hvordan oppstod det samarbeidet?
Xavier: – Vi hørte demoene til plata hans for tre år siden, og vi likte stemmen hans umiddelbart. Da vi lagde Civilization fikk vi følelsen av at han ville passe perfekt, så vi inviterte han ned til Paris hvor vi skrev teksten og ferdigstilte den sammen. Det var samme greia som med alle vokalistene vi jobbet med på denne plata. Samme med Vincent Vendetta [fra bandet Midnight Juggernauts] som synger på Ohio, samme med Morgan Phalen fra Diamond Knights, et rockeband fra 2000-tallet vi digga, som synger på «On’N’On».
730: -Er det enkelt for dere å hente inn gjesteartister?
Xavier: – Vi vet egentlig ikke, vi spør ikke så mange. Men vi var heldige med de vi valgte for Audio, Video, Disco, alle var kule folk, bra karer med masse talent som det var lett å jobbe med. Sangene vi lagde i fellesskap var faktisk de som tok kortest tid.
730: -Den norske artisten Prins Thomas remixet Ali Love sin singel Love Harder. Er det noen nordmenn dere kunne dere tenke dere å jobbe med?
Xavier ser for andre gang på Gaspard og de skifter ukomfortabelt stilling i sofaen. Gaspard trekker på skuldrene mens Xavier nesten rødmer og unnskylder seg:
-Nei, beklager, for å være ærlig så vet vi ingenting om norsk musikk. Eller, er Deathwish norske? Forresten, det spiller ingen rolle, vi vil uansett ikke jobbe med dem.
730: – Det har vært en del rykter på nettet om at det nye albumet skulle være inspirert av heavy metal. Er det noe sannhet i dette, eller er det andre ting som har inspirert dere?
Xavier rykker til ved spørsmålet og ser en anelse fornærmet ut. Han tar frem en pakke fransk sigg og roterer den mellom tommel og pekefinger ved hjelp av venstrehånden.
Xavier: – Nei, plata er ikke heavy-metal! Ehm.. Vi er inspirert av mange ting, men de er altfor mange til å trekke frem bare én. Det som er fett med denne plata er at alle hører forskjellige ting, og det kommer vel av de ulike tingene vi var inspirert av. Så på en måte kan man vel si at alle har rett i hva de hører.
730: – Det er artig at du skulle si det, for når jeg hørte igjennom plata så syntes jeg å kjenne igjen blant annet Shuggie Otis sin Strawberry Letter 23 på en av låtene, og Led Zeppelins Kashmir på On’N’On.
Noe lyser opp i Gaspard for første gang under intervjuet og han tar engasjert bladet fra munnen:
-Ja! Det er på Canon.
Jeg får inntrykk av at Xavier ikke vil musikken deres skal assosieres med noe eller noen, for han nærmest avbryter sin makker og begynner å snakke om trommelyder, riff og noe usammenhengende om reverb og hvordan det er lite som skal til for at en lyd ligner en annen. Jeg bestemmer meg for å pese han litt og tar frem låta Brianvision, som formelig oser av Queen. Jeg synes å kunne skimte et smil bak den enorme barten til Gaspard i det han sier:
– Ja, det er en hyllest til Queen-gitaristen Brian May.
Xavier deler ikke Gaspards plutselige entusiasme og forsøker å styre samtalen vekk:
– Ja, men det er som vi snakket om tidligere. Eeh… Når vi først lagde sangen så var den mye raskere, og mer syntetisk, men lyden endte opp med å ikke være så melankolsk som vi ville ha den, så vi satte ned tempoet og la til hovedmelodien, som, ehhh… endte opp med å høres ut som Brian May, og det var derfor vi kalte sangen det. Men egentlig så er det bare den ene detaljen som er sånn, og sangen ble skrevet uten Brian May i tankene.
730: – Det er ingen tvil om at remixene dere gjør for andre artister har vært veldig populære. Dere har til og med stukket av med en Grammy for «Electric Feel». Kan vi forvente noen flere remixer fra Justice i nær fremtid?
Xavier: – Nei. Vi er ikke så veldig interessert i remixer om dagen. Vi er veldig opptatt med albumlanseringen. Selv i dag sitter vi å jobber med ting som for eksempel coveret.
Han peker på mobilen som ligger på bordet og har vært stille igjennom hele intervjuet. Jeg nikker forståelsesfullt, og observerer nok en gang at andre artister ikke er et velkomment tema. Gaspard legger sympatisk til sin tredje setning, som for å glatte over:
– Pluss andre ting, forberede liveopptredener og så videre. Vi skal begynne å turnere i 2012.
Jeg er veldig interessert i høre hva gutta hører på når de ikke lager musikk, men på grunn av motviljen jeg synes å erindre, skyter jeg inn et annet spørsmål først:
– Jeg tror min favorittlåt på plata er Helix. Hvis dere skulle plukke ut en låt fra Audio, Video, Disco, enten som favoritt, eller en dere mener oppsummerer albumet på en bra måte, hvilken låt ville dere valgt da?
Xavier ser ut til å mykne opp igjen og smiler bredt før han proklamerer:
– Helix er kanskje den eneste funky låta på plata, men den er også den mørkeste. Den er sjukt mørk… Hvis vi må velge én så faller det nok på Brianvision. Den er rar, tørr og rørende. Den er også laget på samme måte som flere av de andre låtene. Både Canon, Helix og Brianvision harmoniserer den samme linja om og om igjen… Så ja Brianvision er et bra valg, den er en blanding mellom noe organisk og elektronisk… følelelsesladet. Den er tøff uten å være aggressiv. Da vi hadde laget den følte vi at vi hadde funnet soundet for albumet.
Og med det så er tiden min er ute, jeg reiser meg og ønsker de lykke til med den nye plata, samtidig som jeg ber dem om å ikke glemme Norge når de skal planlegge ny turné. Mens vi tar farvel får jeg lurt inn det siste spørsmålet. Xavier ber meg å sjekke ut de amerikanske inderockerne Smith Westerns, mens Gaspard erklærer sin kjærlighet for Late of the Pier.