Karpe tar Europa med storm ✨
Karpe er det eneste norske bandet som har spilt 10 konserter på rad i Oslo Spektrum. 10 helt utsolgte konserter. 110 000 billetter solgt. Rett og slett en sykt bragd for en norskspråklig artist.
Det sier jo seg selv er at det ikke er lett å bestmme hvor man skal trå videre etter en slik bragd. Selv ikke for Chirag og Magdi alias Omar og Sheriff.
Hva gjør Karpe etter 10 x Oslo Spektrum?
365 ganger John Dee? 100 ganger Rockefeller? 50 ganger Sentrum Scene? En gang Telenor Arena?
Nei nei. Karpe reiser ut på sin første europaturné. 20 byer. 21 konserter. 20 000 billetter i sving.
730.no møter Karpe i Amsterdam etter konserten på den legendariske nederlandske konsertvenuen Melkweg.
Vi spør Chirag og Magdi hvordan det er å være på turné med Quick Style, og hvilken låt de er lei av å spille under showet.
730.no tar også på seg oppdraget om å stille spørsmålet alle lurer på; er det bare nordmenn som ser Karpe i utlandet, eller kommer det noen lokale også?
Les Chirag og Magdi sine svar i intervjuet vårt fra Amsterdam nedenfor ✨
Hei Chirag og Magdi! Nå har dere vært på turne i over to uker. Hvordan går det med dere?
– Det går så bra, sier Chirag og Magdi i kor.
Blir dere lei hverandre på når dere på lengre turneer?
– Nei, hverandre? Det er vi forbi for flere tiår [dekader] siden. Nå er det jo så mange å henge med. Vi reiser sammen 45 stykker, så det er noen nye folk å henge med hele tiden, forteller Magdi.
Kan dere forklare Diaspora Dreams Tour med tre ord hver?
– Det føles sånn reklameaktig ut. Big, fast and royal, sier Chirag med en typisk amerikansk reklamestemme.
– Det er helt umulig. Okei, det er en utfordring, fortsetter Chirag.
– The most beautiful…, starter Magdi.
– Show in the world, fullfører Chirag.
– Nei, det er for mange. Vi sier: The Most Beautiful, bestemmer Magdi mens Chirag nikker.
Dere kan jo lage slagord som reklamemenn!
Dere spilte noen ulanserte låter på konserten i kveld. Hva er ideen bak å spille disse låtene live før dere slipper de? Er det litt skummelt å spille sanger publikum ikke har hørt før?
– Ja, det er nervepirrende å spille en låt ingen har hørt, når de kjenner alle de andre vi spiller. Samtidig er det gøy å ikke gjøre ting ferdig, men bare presentere det. Da blir det liksom til foran publikum.
– Vi har alltid hatt musikere og andre artister med oss i studio. Nå har vi med oss Quick Style-gutta i studio og ser hva de liker, forteller Chirag.
– Det er sykt fett å jobbe med låtene live, så forandrer de seg litt fra gang til gang. Også tar vi opp alle konsertene. De får lov til å utvikle seg litt gjennom turnéen før de plutselig kommer, sier Magdi.
Karpe har nå sluppet sitt første live-album DIASPORA DREAMS (THE QUICK STYLE SELECTION) fra europaturneen.
Lytt mens du leser resten av praten!
Dere har med dere selveste Quick Style på europaturneen. Hva gjør Quick Style gull på scenen og gull på rull?
– De er globale i den uttrykksformen de har, men de er fortsatt fra Norge. Det de har gjort i mange år har vært veldig smalt i Norge, men ikke i verden og det er det som endrer alt. De trenger ikke hente noen medaljer fra Norge. Jeg kan være sånn «har dere lest VG?» og de bryr seg ikke, fordi de er faktisk globale karer, understreker Chirag.
– De er helt sinnssykt flinke til å finne essensen eller hjertet, og beveger seg etter det. De er blant verdens beste tekniske dansere, men det har de gjort. Nå er de sånn: Hva er essensen?, påpeker Magdi.
– Det å finne det i musikk, da har du mer enn ti tusen timer da, trekker Magdi frem om Quick Style.
Hvilken låt er mest gøy å opptre med på Dispora Dreams Tour?
– De nye er jo på en måte alltid mest spennende, og det er jo ofte ting vi føler akkurat nå. De er så nye at det er det vi føler i dag. Men selvfølgelig, å spille låter som folk kan er jo også en helt annen type energi, så vi liker jo komboen, forklarer Magdi.
– Vi prøver å ta med publikum på en reise, en historie, en liten berg-og-dal-bane innenfor samme verden. De gangene det sitter og folk slipper seg helt løs og danser til tekno på en låt, før de rett etterpå er helt stille og lytter – det er drømmen. Det å kunne ta med folk på en følelsesmessig reise, forklarer Magdi.
– Kanskje vi senere vil ta med folk på bare en følelse, men akkurat nå er vi på reise, forteller Magdi.
I starten av turneen slapp Jonas Benyoub + Karpe klubblåta «TRILLE», som de også spiller under Diaspora Dreams Tour.
Hvilken låt er dere litt lei av å opptre under denne turneen?
– Vi tar de ut av settet, starter Magdi.
– Ja, vi tar de ut, men det er fortsatt noen der som jeg blir lei av å spille. Det sier vi ikke, det er skikkelig slemt å si, men jeg blir sånn «nå kommer den jævla låta igjen», forteller Chirag.
– Vi har aldri vært opptatt av å henge oss opp i gamle hits, fordi da blir vi tvunget til å spille mye gammelt. For oss har det vært viktig at hvis du er hypp på å høre en låt, så bør du komme på konsert nå for plutselig er den ute av settet, sier Magdi.
– Vi spiller ikke «Spis din syvende sans» lenger. Vi sa nok er nok, smiler Chirag.
Da vi tok en prat med dere da dere slapp Omar Sheriff, spurte vi hvilken låt i deres egen katalog dere synes er mest cringe.
Da valgte dere å ikke svare. Kan dere vær snill svare på det nå?
– Det er alltid andre folk som gjør de kleine på konsert. Det er to ting som er helt utrolig for meg. Alle band står backstage og lurer på den «woah ah ah ah ahaaa» (folk som roper «Seven Nation Army» jour.anm). Jeg gjestet en Tøyen Holding-konsert og så kom de stemmene der også. Artistene står bak scenen og bare blir helt grønne i trynet. Hva er den greia?, undrer Chirag.
– Den siste greia, det er den skinnsyke. Bandnavnet, klapp klapp, bandnavnet. Er vi håndballspillere eller? Hva er den greia? Det er mest cringe, påpeker Chirag.
– «White Stripe»-greia er verst, sier Mike Angels aka Akam1k3 aka Karpes egne fotograf.
Det kan bli kleint, ja. Men dere burde være glade for at dere ikke har et publikum som roper «Alle jenter er horer» til «Seven Nation Army»-melodien?
– Hæ, er det en ting?, spør Magdi forskrekket.
– På Karpe-konsert?, lurer Chirag.
Nei nei, vi har aldri hørt på en Karpe-konsert! Men typisk når en amerikansk rapper spiller på Sentrum Scene…
– Det er helt sykt. Glem alt jeg har sagt, melder Chirag.
– Men det er jo ikke cringe, det er bare…fælt, sier Magdi
Nei det er ikke cringe, det er mørkt. Mens dette bildet er minneverdig koselig!
Hvordan har turnélivet endret seg for dere nå kontra turnélivet for 10 år siden?
– Det er veldig mye som har endret seg på 10 år. Det som kanskje har endret seg mest på denne turneen er at vi er veldig mange, men det er like gøy! Og når vi reiser rundt nå er vi tenåringer i hue, mener Magdi
– Hver gang det har kommet lokale folk bort etter gig eller på byen og forteller at de liker Omar Sheriff, så sier jeg bare «Yes, thank you», men inni meg tenker bare «Wow».
– Det er jo helt sykt for oss etter så mange år hvor det har vært hundre prosent en lokal greie til at det bare er noen. Selv om det er nisjen til nisje så er det helt sjukt at det i det hele tatt er noen, sier Magdi.
Opplever dere at det er mest nordmenn i utlandet som kommer for å se dere, eller er det en god miks av lokale også?
– Avhengig av by, men ja. Det som er sykt er at vi ser alle. Vi ser hvem som er hva. Det er helt tydelig hvem som er norske studenter eller nordmenn som har dratt hit, lokale folk som har blitt med en nordmann, hvem som bare er sånne konsertgjengere som sjekker ut alt og hvem som er Quick Style-fans, forteller Magdi.
– Under denne turneen er det 20 000 billetter i sving i løpet av en måned, og om det er 5000, 2000 eller 1000 av dem som ikke kan norsk så det en start for oss, mener Chirag
– Det norske språket er ikke noe populært, men uttrykket til Omar Sheriff har endret det litt for oss og det er kanskje vår karrieres største bragd. Det var ingen som skrev til oss da vi slapp Heisann Montebello, påpeker Chirag.
– Heisann Montebello var veldig lokalt da, sier Magdi.
– Men ikke det visuelle, skyter fotograf Mike inn.
Falt dere litt mellom to stoler der?
– Da Heisann Montebello ble vist på filmfestivalen i Gøteborg, og vi satt i en kinosal full av svensker, skjønte vi hvor vanskelig det var for svensker å skjønne dette, sier Chirag.
Da dere slapp Omar Sheriff stilte mange journalister (inkludert 730.no) spørsmål ved om dette prosjektet ble for konseptuelt for fansen, men dere viste jo ganske raskt at det ikke skulle være noe problem.
Har dere smilt noe over hvor feil flere norske medier tok angående omfanget Omar Sheriff skulle ha i Norge?
– Ja, men vi tok litt feil vi også. Vi trodde også på en eller annen måte at det var det mest nisje vi hadde gjort i forhold til hvor mange som kom til å fakke med det, sier Magdi.
– Men det var greit, vi er på et sted i karrieren vår der det går fint. Så lenge vi lager det vi er hypp på. Så der ble vi litt tatt på senga, til og med jeg som alltid tror alt skal gå veldig bra, forteller Magdi til 730.no.
– Det jeg ble mest tatt på senga av var det utenfor Norge. Vi gjorde et intervju på BBC Arabic i London og så sier han rett før intervjuet «Altså programmet handler om kunst og sånn, men det har 80 millioner seere fra arabiske land». Jeg bare «No pressure», og i tillegg var det på arabisk, sier Magdi med et smil.
Les resten av svaret under bildet.
– Det å hoppe mellom språk det kler jo prosjektet veldig. At vi blir putta i situasjoner hvor vi møter folk som ikke kan engelsk, og må prøve å kommunisere på spansk under et intervju synes jeg er litt fint, forklarer Magdi.
– Når jeg snakker til publikum her, så snakker ikke jeg morsmålet mitt. Det er det foreldrene våre har opplevd hele livet. Hvis de skal i en offentlig setting i Norge, så snakker ikke de morsmålet sitt. Det har vært litt fint å kjenne på det samme.
– Følelsen av at jeg klarer å kommunisere essensen, men ikke får frem detaljene, påpeker Magdi.
– Vi hadde litt tekniske issues i kveld, jeg kunne improvisert en stund på norsk, men på engelsk liksom. Hvordan holder jeg den her gående? Det er spennende å bli puttet i den situasjonen, mener Magdi.
Takk for praten, Karpe <3
