730 kårer: Topp 5 TV-serier akkurat nå

30. sep 2009 kl. 00:00
BILER FRA VÅRE FEM FAVORITTER (FX, HBO, ABC, HBO, AMC)

Norske serier er flotte, men ofte ender vi jaggu opp med å også titte på et par amerikanske.

I kjølvannet av Emmy-utdelingen, har vi gått (litt) inn i oss selv og kåret de fem beste seriene (som fortsatt er i produksjon) basert på følgende: De vi gleder oss mest til. Episodene vi ikke kan vente med å se.

Bonus: Deretter tok vi med serier som ligger og vaker rett under topp 5, serier vi kanskje burde gi en ny sjanse, serier vi fort droppet og litt til.

1. Damages

Advokatdrama? Det høres kjedelig ut. Serien om New York-advokatkontoret hvor Glenn Close er den beryktede sjefen, med Rose Byrne – en sofistikert, seriøs versjon av Jessica Alba – som ung, komplisert undersått, bør heller kalles en thrillerserie. Noen ganger skummel, til og med ekkel. Glenn er absurd god som queen bitch, mens bartenderen i Cheers (Ted Danson) dreper det som usmakelig (positivt). Tredje sesong starter i januar.

2. True Blood

Før vampyrer var trendy snek True Blood seg opp fra sørstatssumpen i Louisiana, takket være Alan «Six Feet Under» Balls serieteft.  Mye kjærlighet, tykk aksent, litt knark, litt blod, litt sex, enorme skuespillerprestasjoner, guffen/flott atmosfære og metaforiske hint om diskriminering av minoriteter. Kanadiske Anna Paquin er rå som Sookie og britiske Stephen Moyer er stilig som blodtørstig. At de er kjærester i virkeligheten gjør nakenscenene lettere og troverdige. Svenske Alexander Skarsgård booster seg i den andre sesongen (og sammen med Lady Gaga) av den nå NRK-aktuelle serien. Bonuspoeng for råtøff åpningsvignett, eller om du vil, introsnutt.

3. Entourage

At dette er en ekstremt luftig serie med sesonger som dekkes i løpet av en helg, hindrer den ikke i å være flott. I sin sjette runde er Jeremy Piven alias snappy-ass Ari Gold fortsatt stjernen for oss (og manusforfatternes dialog), mens Drama og Turtle er gøyale i små doser. Når man ser på Entourage virker det snodig å ikke velge Los Angeles som sin permanente by.

4. Lost

Serien som har blitt så skrullete at det nesten er flaut å la den komme i topp 5. Men selv om det er mye man ikke skjønner, og altså mye som irriterer, er det nok å la seg underholde av. Cliff hangers er gøy, og Michael Emerson er fenomenalt creepy som Benjamin. Etterhvert har det også dukket opp litt vittig humor. 

5. Mad Men

60-tallets New York må ha vært gøy for menn høyt oppe, her i reklameverden. Vodka på jobben, tafsing, sex, kjederøyking, drøye sleiker og generell dårlig oppførsel. Litt slitsomt, men Jon Hamm gjør det vanskelig å ikke la seg fascinere av mystery man Don Draper. Ellers er Christina Hendricks alias Joan den kuleste, mest sexy kvinnen vi har sett på lenge. Bitch better work. Se opp for metaforer i annenhver scene. (Eller vent, dropp det. Slitsomt.)

Der har du de fem seriene vi gleder oss mest. Det betyr naturligvis ikke at alt annet er dritt. Her er andre favoritter.

Funny boblere:

30 Rock

Hypen er real, Tina Fey er supermorsom, men vi holder en knapp på Alec Baldwin som snobbete adm. dir. og Tracy Morgan som tulling. Serien, som er basert på produksjonen av en fiktiv SNL, klarer også å snike inn litt kritikk av TV-bransjen og underholdningsindustrien.

The Office

Vi hadde klørne ute da vi så piloten. Den amerikanske versjonen av den britiske superserien? WTF, lzm. Men livet på Dunder Mifflin Paper Company-kontoret er navnet sitt verdig. Ikke like bra som originalen, men mye moro. Steve Carell er fantastisk.

Curb Your Enthusiasm

Det nærmeste man kommer Seinfeld, men nesten vittigere. Kanskje på grunn av den falske dokumentarstilen, men mest fordi Seinfeld-skaper Larry David i rollen som seg selv er en syk fucker. Du vil ikke ha ham i livet ditt, kun på skjermen. Der er han en av de beste.

Californication

En annen interessant type er forfatteren Hank Moody, passende og perfekt tolket av kåtskalken David Duchovny. Litt over the top, og vi tror ikke helt på alt, men det er ikke poenget. Frekk dialog.

De beste kopi av «X-Files»-seriene:

Warehouse 13

To FBI-agenter som på en litt skeptisk måte løser overnaturlige fenomener for en snodig skrue som styrer verdens største, mest hemmelige varehus kan bli litt fjollete for de som ikke liker det «usakelige». Men vi «want to believe», og måten Eddie McClintock og Joanne Kelly er på blunker’n er gøy.

Fringe

FBI-agenten Olivia Dunham, weirdo-vitenskapsmann Walter Bishop og hans skeptiske sønn Peter Bishop bryner seg også på science fiction-aktige saker, dog kanskje ikke så spaced out som i serien ovenfor. Mangler dog en like spennende, underliggende handling som sin konkurrent.

Fjollete guilty pleasure-serier:

Gossip Girl

Vi titter heller på fake blogging om ung Manhattan-soss enn The Hills. Handlingen er sjelden sterk, men du får servert fine New York-bilder, pene mennesker, artige outfits. Chuck Bass alias britiske Ed Westwick er troverdig og kul som en ekstra stor kødd.

90210

Den nye versjonen av Beverly Hills 90210 er like teit som originalen, bare mye kjappere klippet, mer fancy og med litt drøyere innhold. Overfladisk, underholdende vissvass. Litt pussig å se Tristan Wilds alias Michael i The Wire som Beverly Hills-kid.

Serier vi begynte å se på, for så å falle av, men som vi egentlig føler at er så bra at man kanskje bør ta opp tråden igjen:

Breaking Bad

Selv om den første episoden var brukbar, har vi ikke kommet tilbake til den stakkarslige kjemilæreren som lager knark, noe vi burde. Ikke bare fordi en av Norges mest aktive artister på Twitter booster serien. Bryan Cranston er en imponerende skuespiller, og storyen er like funny som den høres ut.

Weeds

Humor og knark (og mildere type) står også i fokus i serien om denne alternative, drugdealende mammen, men etter den andre runden gikk vi litt lei. Rart, ettersom Snoop gjestet episoden «MILF weed». Kanskje man bør kjøpe de tre neste sesongene.

Battlestar Galactica

Så science fiction som det kan få blitt, og definitivt bra laget. Men det ble for mye på innsiden av romskip og fantasiscener med frøken Number Six alias Tricia Helfer. (For noen best kjent fra Playboy.) På Hovefestivalen så vi en kul kar med Battlestar-tee, og da fikk vi lyst til ta en ny spacetur.

Heroes

Superhelter er stas, og det er også sesong 1, med Hayden Panettiere i cheerleaderspissen. Men litt ut i neste runde falt vi helt av. Bør man gi denne en ny sjanse? Fortell gjerne nederst på siden.

24

Det er vrient å argumentere mot suksess, og åtte sesonger og en film viser at Kiefer Sutherland som agent Jack Bauer slår an. Vi har sett de fleste sesongene, og setter stor pris på brutal, erkeamerikansk vold mot terrorister, monoton, frustrert dialog, hvor fort de klarer å forflytte seg rundt i LA, Jacks datter og ikke minst telefonlyden på CTU-kontoret, men har ikke kommet til de to nyeste rundene.

Dexter

Flotte Michael C. Hall var stor som homse i Six Feet Under, men vi har ennå ikke fått tak på ham som massemorder. «Alle» sier dog at showet er the shit. Er det?

Serier som skuffer:

Dollhouse

Serien om «dukken» Echo som begynner å bli mer og mer menneskelig funker sikkert brukbart fordi mange synes Eliza Dushku er så hot (video fra Complex her), men vi synes ikke dette holder. Altfor lettbeint fortalt, og til tider stiv dialog.

Burn Notice

Snart klar med sin fjerde sesong med jovial 007-aktige humoraction. Dessverre er ikke historien om den Miami-baserte eks-spionen Michael Westen spennende nok, og skuespiller Jeffrey Donovans komiske timing er ofte altfor off.

Terminator: The Sarah Connor Chronicles

Igjen er det hovedrolleinnehaveren som ødelegger. Linda Hamilton var ikke årsaken til filmenes suksess, men hennes Sarah Connor var bedre enn bermudiske Lena Headey i TV-versjonen. Summer Glau som Terminator-en Cameron er brukbar, og noen liker Megan Fox’ kjæreste Brian Austin Greens innsats, men vi holder en knapp på Arnolds killermaskin.

To serier som har gått ut av produksjon, men som du – selvfølgelig – må se (utenom Sopranos):

The Wire

Skryten er fortjent. Terningkast 6, selv om man kan krangle om alle de fem sesongene er like sterke. Få serier har fått ta opp så mye plass i våre hoder.

The Shield

Også en politiserie, men denne er undervurdert. Seks formidable, skremmende ekte sesonger (og en litt slapp avslutning) fylt med LAPD på sitt desidert verste. Så intenst at du knytter nevene i sofaen via sitt formidable skuespill.

«Talk show»-bonus:

The Soup

Joel McHale ser gjennom alt som går på amerikansk TV (ja, mye søppel) og viser det teiteste i løpet av 30 minutter, akkompagnert av både idiotiske og skarpe punchlines og dissing. Veldig morsomt.

Chioma fra 730 maste om å få med sin favorittserie:

Lipstick Jungle

En slags ny Sex and the City, med Brooke Shields som en av de pene, alltid pent kledde hovedrolleinnehaverne. Et annerledes liv i New York enn på Hellerud i Oslo.

En av de beste seriene noensinne alias en av de mest unfuckwithable:

Six Feet Under

Alle menneskene rundt dette familebegravelsesbyrået har issues, og det hele flettes sammen på en engasjerende, genuin måte, med litt mild, syk humor – og ender med den mest perfekte avslutningen vi har sett. Gåsehudmateriale.

Hva mangler? Hva er feil? Hva er riktig? Gi oss gjerne serietips nedenfor.