Hjelp, det er juleferie allerede!
Det betyr desember.
Og du vet hva det betyr… Tidenes mest skuffende år er straks over – og julespesial av favorittspalten din Ikke ny, men ny for meg er her!
Som den eneste tenåringen i 730.no-redaksjonen, er det flere popkulturelle referanser jeg ikke skjønner.
Rett og slett fordi det er filmer og serier de andre i redaksjonen forbinder med å være barn og ungdom, som ble laget før jeg i det hele tatt ble født.
Derfor har jeg fått min helt egen spalte der jeg anmelder serier, filmer og musikk som jeg ikke har noe forhold til fordi jeg er for ung!
Enda et år med Ikke ny, men ny for meg, som går ut på at jeg noen ganger blir krenket av gamle filmer og serier.
Med lesere som blir krenket av at jeg blir krenket av en gammel favoritt.
Denne spalten kan vel derfor kalles en slags krenkefest?
Selv føler jeg meg ikke direkte krenket av guttastemningen i American Pie (1999) eller stoltheten av det dårlige mangfoldet i The Breakfast Club (1985).
Det er ikke alt som treffer tidens tann, i hvert fall ikke mine tenner. Det må det være lov å si. Pluss tulle med.
Håper ikke jeg krenket noen nå!
Fjorårets julespesial ble dedikert til den originale versjonen av Grinchen fra 2000. Det resulterte i stor begeistring fra meg og den første gangen jeg trillet terningkast 6 i spalten.
Det var på tide at jeg likte noe av det millenniumsgenerasjonen elsket i barndommen sin.
Til årets julespesial var det overraskende vanskelig å finne en gammel julefilm jeg ikke hadde sett. Hvordan toppe en ledge film som Grinchen?
Jeg begynte å tro at jeg så og si hadde sett alle klassikerne, før jeg fant et tips i innboksen min.
Her var det en fast leser som tipset om en gammel julefilm fra 1989 med navn Hjelp, det er juleferie!
Selv har jeg ikke vært borti den, men tydeligvis er dette en juleklassiker for flere i de eldre generasjonene.
La oss bare kjøre i gang med årets julespesial av Ikke ny, men ny for meg, hvor din favoritt-17-åring tar for seg Hjelp, det er juleferie!
Først: Let me state the facts!
Den amerikanske julekomedien kom ut i 1989 med den sertifiserte artigklumpen Chevy Chase i hovedrollen som familiefar og julenisse.
Hjelp, det er juleferie! ble tilbake på 80-tallet regissert av skuespiller og regissør Jeremiah Chechik. Han er mest kjent for sin store påvirkning på nesten alle Gen Z-jenters go to-serie, Gossip Girl, da han regisserte hele tre episoder av sesong 3.
Okay, adjø til Manhattan og Blair som sitter på trappene utenfor The Met.
Tilbake til skøyefar Clark i verdens sentrum; en suburb utenfor Chicago.
Den norske filmplakaten til Hjelp, det er juleferie! (Warner Bros.)
Dette er ikke første gang publikum får møte familiefar Clark. Juleferiefilmen er en del av en serie komedier fra 80-tallet med navnet National Lampoon’s Vacation og varianter av navnet.
Filmene er basert på novellen «Vacation ’58», publisert i magasinet National Lampoon, og skrevet av den berømte filmskaperen John Hughes.
Her kan du se et bilde fra den første filmen i Hjelp, vi må på ferie! (1983), hvor Clark tar med familien på en utflukt til California:
John Hughes kan vel kalles kongen av julefilmer, i hvert fall på pallen med Hugh Grant og Macaulay Culkin. Ikke bare er han mannen bak ideen og manuset til Hjelp, det er juleferie!, men mannen bak de tre første Hjemme alene-filmene!
(Og mannen bak ikke like tidløse Breakfast Club.)
Noen vil vel si at Hjemme alene 3 uten Culkin, ikke er noe å skryte av. Men noen andre i redaksjonen hevder at filmen har fått et ufortjent dårlig rykte:
7 grunner til at Hjemme alene 3 er undervurdert
Ferienovellen endte i fire komedier. Alle handler om Clark, spilt av komikeren Chevy Chase, som klarer å rote seg og familien inn i, ja, mye rart mens de er på ferie.
Denne gangen er det juleferien som står på spill.
Filmen starter med en scene hvor hele familien kjører ut mot skogen for en årlig juletradisjon. De skal nemlig hugge sitt eget juletre!
Familien Griswold er den stereotypiske 80-tallsfamilien (gjetter jeg). Vi har den artige faren som prøver å være handyman og den bekymrede, men søte moren.
For å ikke snakke om den sure tenåringsdatteren (Juliette Lewis) som prøver å spille ut hormonene så godt hun klarer, selv om hun egentlig virker som det mest oppegående familiemedlemmet.
Sist, men ikke minst; den snille sønnen som du egentlig ikke ser så mye til, men som kommer med små stikk i ny og ne som liksom skal være morsomme.
Til tross for at foreldrene til både Clark og kona Ellen kommer på besøk, noe som ofte resulterer i mye krangling, skal Clark fikse den beste julen for alle som er tilstede.
Huset skal dekkes med lys, det skal kjøpes inn en million julegaver og det er ikke måte på hvor mye eggelikør som skal drikkes.
Den perfekte juleferingen er ikke enkelt å få til for noen, men med Clark i bildet blir det nærmest umulig.
Det er mange klisjefylte og småteite julefilmer og -serier vi er mer mottagelige for når julestria nærmer seg. Alt fra min egen barndomsfavoritt, Hjemme alene 2 (1992) til hele Norges nye julefavoritt Hjem til jul (2019).
Den nevnte Netflix-serien slukte jeg på én kveld og har lenge gledet meg til sesong 2. Uten at dette er en kvalitetsserie.
Den er litt på linje med for eksempel Emily In Paris og Side om Side. Lettbeinte serier mange av oss ikke står for at vi liker, men som vi binger fortere en lynet.
Her vil jeg påstå at de fleste av oss har en spesielt lav terskel for et godt plot og historiefortellingen i julefilmer. Vi tillater filmene til tider å være på grensen til dårlige, så lenge det er en god dose julestemning.
Jeg var bevisst på at Hjelp, det er juleferie! er preget av billige vitser, usannsynlige hendelser og generelt mye tull. Av den grunn prøvde jeg å ta på «dette er julefilm fra 80-tallet, derfor skal jeg prøve å ikke være så kritisk»-brillene før jeg snurret film.
Men du trenger ikke være filmsnobb for å synes at denne 80-tallsklassikeren får Hjemme alene til å virke som en Christopher Nolan-film.
Jeg lover at jeg prøvde å le både av og med Clark som bare ønsker å skape gode juleminner.
Men jeg klarte det ikke.
Jeg skal ikke lyve og si jeg ikke løftet på smilebåndet en gang her og der under filmen, men mesteparten av tiden himlet jeg med øynene og kjempet mot Insta-dragningen.
Det som bygges opp til å tilsynelatende bli veldig morsomt, er på ingen måte morsomt.
Altså Clark…
Til tider synes jeg som alle andre synd på han. Familiefaren vil jo at det skal bli det fineste julen, mens alt og alle jobber mot han.
Som oftes er han bare sykt egoistisk og teit! En fyr som egentlig bare er opptatt av å oppfylle sine ønsker om julelys og en julebonus fra jobben. Han lytter aldri til sin kone og klikker i vinkel når alt ikke går som det skal.
Vi snakker null ledge-faktor!
Hva er greia med fedre som oppfører seg som barn i julefilmer? Som Marvin (Anders Mordal), faren til Linus og Klara Klegg i TV-julekalenderen Jul i Svingen. Fedre som er barnsligere enn sine egne barn. Saklig.
Bortsett fra at Marvin er en million ganger bedre enn duste-Clark.
Det er mye å si om de stereotypiske kjønnsrollene i Christmas Vacation, som er den litt mindre spenstige originaltittelen.
Jeg skal prøve å holde det kort.
Clark skal fremstå som den artige faren som skal redde julen. Hans kone derimot, spilt av Beverly D’Angelo, er den bekymrede moren.
Hun er redd for at ikke alle brikkene faller på plass, men hun klarer nesten aldri å finne en løsning på problemene som oppstår under juleferien.
Som regel har hun et bekymret blikk og venter på at mannen hennes skal fikse det.
Not very lady like!
Jaja, dette er film fra sent på 80-tallet og ting var annerledes da. Også kjønnsrollene i småkomiske julefilmer. Men det må da være grenser?
Det blir nok ikke flere filmer om Clark sin håndtering av ferie på en god stund for meg.
Det er tid for dommen.
Det er ikke med glede at jeg sier at Hjelp, det er juleferie! er en av de dårligste julefilmene jeg har sett.
Den kunne vært reddet av sjarm, noe både Clark og familien hans mangler.
Den eneste grunnen til at jeg gir klassikeren terningkast 2, istedenfor 1, er at jeg har lavere standard for julefilmer enn filmer jeg ser ellers i året.
Kjære fans <3… Beklager.
Men hvis jeg var dere ville jeg vært fornøyd med dette terningkastet.
Sorry, not sorry!
Tusen takk for enda et år med tips og engasjement rundt spalten min! Håper vi sees på den andre siden.
XoXo, din krenke-queen
