…Og tre gode grunner til å gi den en sjanse.

Etter en dramatisk sesongavslutning i fjor vår er 13 Reasons Why tilbake med ny sesong.

Vi hadde gledet oss til fortsettelsen av den kontroversielle ungdomsserien, men må innrømme at vi ble skuffet.

Som de fleste har fått med seg skapte 13 Reasons Why enorme diskusjoner rundt psykisk helse og selvmord da den først kom i 2017. Serien fikk blandet kritikk, men de fleste så ut til å like den til tross for sin grove skildring av en ung jentes selvmord.

Sesong 2 kom året etter, og fikk midt på treet-dom av de fleste kritikerne. Her kan du lese 730s anmeldelse.

Netflix ga nylig grønt lys til en fjerde, og avsluttende sesong.

Sesong 3 er ute nå, og vi er ikke videre imponert. Derfor serverer vi dere 13 gode grunner til å droppe å se de nye episodene:

1. Ny fortellerstemme

I de to første sesongene fulgte vi samme gruppe ungdommer og ble relativt godt kjente med karakterene.

I sesong 3 har de valgt å hente inn en helt ny karakter, dattera til familien Walkers hjelpepleier. Den nye karakteren, Ani (Grace Saif), tilfører dessverre ikke serien noe som helst. Vi skjønner ærlig talt ikke hvorfor de har valgt å legge inn en ny karakter. Det kjennes mest ut som at hun er lagt inn for å fylle tiden med noe nytt. De har tross alt 13 episoder å fylle.

Hun har ingen spesiell historie å fortelle, annet enn hvordan innsiden av familien Walkers hus ser ut. Vi får se en mykere side av Bryce (Justin Prentice) i historien hun forteller, men annet enn det er det absolutt ingenting å hente.

2. Går for mye rundt grøten

Begge de to første sesongene var langsomme og vi trodde ikke det gikk an å gå mer rundt grøten, men det gjør det tydeligvis. Sesong 3 er nemlig enda tregere enn normalt, og kommer aldri til poenget.

I sesong 1 gikk det tregt fremover, men historien var fortsatt god nok til at det var interessant å følge med. Sesong 2 manglet mye av spenningen den første sesongen kunne by på, og mange falt kanskje av underveis. Sesong 3 er den tregeste av dem alle, og serieskaperne klarer dessverre ikke å holde på spenningen på samme måte som før.

Blant annet så hører vi fra starten av at det har vært en stor slåsskamp på en av hjemmekampene til skolens fotballag. I omtrent hver episode er det snakk om denne slåsskampen, men vi får ikke se selve slåssinga før i episode 11. Dørgende kjedelig å høre lange samtaler om noe som enda ikke har skjedd fra vårt ståsted.

Som de fleste har fått med seg etter å ha sett trailer for sesong 3 er Bryce funnet død. Den eneste grunnen til å ville fortsette å se er nysgjerrigheten rundt hvem som drepte Bryce.

3. Hopper frem og tilbake i tid

I likhet med de tidligere sesongene hopper også denne frem og tilbake i tid. Så mye at det kan være vanskelig å henge ordentlig med. Denne fortellerteknikken føler vi er litt oppbrukt – serien kunne hatt godt av å benyttet seg av en annen type formidling denne gangen.

4. Er Hannah glemt?

Selv om Hannah (Katherine Langford) tok livet av seg i sesong 1, fikk vi fortsatt små gjensyn med henne i sesong 2. Dette skjer ikke i det hele tatt i løpet av denne sesongen, hun blir faktisk knapt nevnt gjennom de 13 episodene.

Vi har selvfølgelig forståelse for dette, hun er tross alt død og livet for de andre karakterene går videre. Likevel føles det som om en del av serien mangler – alt tatt i betraktning er det jo egentlig Hannah hele serien handler om.

5. Manglende info om skoleskytingen

De fleste er nok aller mest spent på alt dramaet rundt den potensielle skoleskytingen som sesong 2 avsluttet med.

Vi føler historien til Tyler (Devin Druid) blir så underfortalt som overhodet mulig, og selv om vi får en del scener med han og hvordan han skal fortsette skolehverdagen fremover, føler vi ikke at vi har fått en skikkelig oppklaring i den dramatiske situasjonen. Det blir rett og slett viet alt for lite tid til å komme i dybden på Tyler, selv om vi samtidig ser mye til ham.

6. Den melankolske stemningen

Om det er en serie i hele verden som kommer til å gi deg et tomt blikk og en følelse av bedrøvelse, så er det definitivt denne.

Alt er trist, og oppturene er det få av. Serien fortsetter altså i samme rytme som før.

Temaene er tunge og triste, men for å vekke litt mer liv i historien burde de kanskje begynt å tenke på at de også kunne tildelt tid til litt humor. Det er aldri galt å mikse inn litt humor uansett hvor tung historien er ment å være, i alle fall når vi er på sesong nummer 3 i rekken. Det ender med nok en nitrist og blodseriøs sesong.

7. Alle hemmelighetene

En gjenganger blant alle karakterene er at de nok en gang (i likhet med tidligere) har tusen ulike hemmeligheter som venter på å titte frem i lyset. Dette blir også poengtert opptil flere ganger av fortellerstemmen.

Problemet er bare at det blir for mange, og det tar for lang tid før vi får ny informasjon, så man glemmer på en måte hva som er blitt fortalt og ikke. Man blir rett og slett gal av alle hemmelighetene.

8. Prøver for hardt

13 Reasons Why ble fort kjent som en av de mest kontroversielle ungdomsseriene noensinne, med sin åpenhet rundt psykisk helse og annen tung problematikk.

Problemet er at Netflix har innsett at dette selger, og slutter ikke å prakke på med nye temaer. En serie kan ikke ta opp absolutt alt, uten at seeren gjennomskuer det som et salgstriks. Det blir rett og slett for mye av det gode.

I de første sesongene var selvmord, depresjon, voldtekt, rusmisbruk, mobbing og skoleskyting noen av de mest sentrale temaene (og da har vi enda ikke tatt med alle).

I den tredje sesongen fortsetter snakken rundt voldtekt, rusmisbruk og mobbing, men vi får også et innblikk i abort, drap og deportasjon. Det sier seg selv at dette er mer enn nok å lage TV ut av.

9. Clays ansiktsuttrykk

I hele tre sesonger har Clay Jensen (Dylan Minette) hatt det samme molefonkne ansiktsuttrykket, og vi kan garantert telle på en hånd hvor mange ganger han har servert oss et skikkelig smil.

Vi skjønner at seriens gjennomgående tema skal være trist, men altså, hallo. La gutten få grine ut, vise noen skikkelige følelser og avslutte med et glis!

Hva som helst, vi takler bare ikke et sekund til av den guttens håpløse ansiktsuttrykk.

10. Boka har ingen oppfølger

Den aller største grunnen til å ikke se videre er at boka den første sesongen er basert på (og som er selve fundamentet i serien), ikke har en oppfølger. Dette gjør at alt som kommer etter sesong 1 blir av en helt annen kvalitet.

Jay Ashers bok 13 gode grunner avsluttet, klokt nok, etter Hannahs selvmord, og lot historien avsluttes naturlig.

Ettersom den første sesongen slo an så voldsomt er det tydelig at Netflix bare prøver å melke kua for det den er verdt. Det hadde vært bedre å bare gi seg mens leken var god.

11. Detektiv Clay og Ani?

Det aller verste med hele sesongen må være når Clay og den nye jenta, Ani, springer rundt på skolen og leker detektiver.

Vi skjønner nysgjerrigheten og ønsket om å finne ut av hvem som drepte Bryce, men dette er vel strengt tatt politiets jobb?

Måten de straight up avhører de andre skoleelevene og maser om alibi for hver enkelt på drapskvelden er bare teit. Ingen av de andre elevene skylder dem å fortelle noe som helst av hva som skjedde på drapskvelden, og det irriterer oss at de ikke skjønner det selv.

12. Damemagneten Clay

En fellesnevner for hver sesong er at Clay stadig har en ny dame i armkroken. I tillegg ender det aldri med at han blir helt sammen med noen av dem – det kommer alltid et eller annet i veien. Og som tidligere nevnt, han er fortsatt ikke glad. Det er ingen romantikk i det hele.

Det føles poengløst at Clay hele tiden har en ny jente uten at det driver historien fremover.

13. Sympatiseringen med Bryce

Det siste punktet er vi egentlig litt i tvil om er en positiv eller negativ ting.

Det fokuseres overraskende mye på å menneskeliggjøre Bryce, til tross for alle de grusomme hendelsene som har skjedd tidligere. Mot slutten tar vi oss selv i å tenke «hey, han er jo faktisk en ålreit og fin fyr».

Vi glemmer hans negative sider som både voldtektsmann og en av skolens største mobbere. Kan den myke hans veie opp for alt det slemme han har gjort tidligere? Tvilsomt.

Bonus:

Selvfølgelig finnes det også positive opplevelser i alt dette rælet. Her kommer en mini-liste over seriens oppturer:

1. Tylers åpenhet

Tyler åpner seg endelig opp om grusomhetene han ble utsatt for i sesong 2.

Når dette skjer er det umulig å ikke la følelsene ta overhånd. Vi har mest lyst å hoppe inn i tv-skjermen og gi ham en stor klem.

2. Whokilledbrycewalker.com

Det har blitt opprettet en nettside man kan besøke via mobil, der man kan «ta del» i etterforskningen av drapet. Her sitter du i avhør med en av politibetjentene fra serien.

Vi har ikke utforsket nettsiden så mye, men synes det var en gøy detalj som måtte med. Kanskje litt corny, men likevel et kreativt grep.

3. Overraskende drapsmann

Personen som står bak drapet på Bryce kommer faktisk som en overraskelse. Dette punktet kan vi naturligvis ikke utdype, da det vil spoile for de som til tross for dårlig kritikk ønsker å se serien <3

Sorry, Netflix. Akkurat nå har HBO har tatt over roret med banebrytende ungdomsserier av høy kvalitet. Vi sikter selvfølgelig til Euphoria – og det skal mye til for å toppe den. Bedre lykke neste gang!

Har du fått med deg dette? Norsk serieskaper om Game of Thrones-sammenligning: Voldsomt, men smigrende!

Se også: Netflix gir oss Timothée Chalamet med bolleklipp og Robert Pattinson med langt hår