♫ Tromsø-surfer debuterer med sang

24. nov 2017 kl. 00:00
FEM CENTIMETER NEDENFOR FORKLARER OYSANG NAVNET SITT (LISA BJORNHEIM/SONY)
FEM CENTIMETER NEDENFOR FORKLARER OYSANG NAVNET SITT (LISA BJORNHEIM/SONY)

Hvorfor intervjue en Tromsø-gutt ca. ingen har hørt om?
 
Fordi han i dag slapp sin lekre debutsingel «Shameless». (Og fordi han har så fine krøller.) 
 
Sjekk ut slippet og praten vår med Oysang nedenfor. 

Oppdatert: Her er tekst-videoen: 

Hvorfor kaller du deg Oysang?






– Øysang-ferga kobler Sørlandets elskerinne, Risør, sammen med min yungster-vacay-retreat. Som vi kjørte til. Hver sommer. Fra Tromsø. Og tilbake… Også har jeg vokst opp på en øy da. Og lager sanger nå. Oysang.






Grattis med deal. Hvorfor signerte du med Sony istedenfor Warner eller Universal eller en indie?






– Takk! Jeg skjønner meg ennå ikke helt på musikkindustrien og hvordan ting fungerer, men Sony-folket oppi Nydalen virket som en heftig bra gjeng. Etter jeg fikk møtt de jeg skulle jobbe med ble jeg veldig gira og fikk trua på å samarbeide med dem! 






Du bodde i Tromsø, Los Angeles og Stavanger før du endte opp i…. Gjøvik? Hva skjedde?






– For to år siden flyttet jeg ned til min far som nettopp hadde kjøpt et hus på Hov. Grunnen var for å studere design ved NTNU Gjøvik, men i all hovedsak for å jobbe hardt med musikk. Mye har skjedd i løpet av de to årene; høye toppa og dype dala, men vi står enda sammen, selv om vi på et vis ikke bor i samme by lenger, og jeg setter så utrulig stor pris på at vi har støttet hverandre, og at min far, min familie, står ved min side og støtter meg mens jeg prøver å få litt fotfeste. Vi har flyttet en del det siste året og jeg aner ikke hvor jeg kommer til å ende opp, men akkurat nå har jeg et studio i Gjøvik. My home is where my studio is <3






Takk for grundig forklaring. Så, singelen din er ifølge pressemeldingen «spesielt inspirert av skatemiljøet». Hvilket skatemiljø sikter du til og hvordan kommer denne inspirasjonen frem på «Shameless»?






– Jeg begynner å bli relativt kjent med idrettsmiljøer, hvor skating er det siste innslaget. En ting jeg lenge har bemerket meg er hvor forskjellige miljøene er. Bare innenfor klær er det klare svar på hva som er innafor. For eksempel synes turnkompisene mine det er helt innafor om jeg møter opp i stilongs på trening, men om jeg kommer med skateboard inn i turnhallen er jeg rar. Langrennskompisene mine undervurderer meg hvis jeg møter opp i baggy hettegenser til en hardøkt. Skatekompisene mine trekker greit på smilebåndet hvis jeg møter opp i skateparken med swix-buksa, selv om det funker fett å skate med Swix-bukse! 😉






Okay?






– Dere lurer kanskje på hva dette har med saken å gjøre – ingenting. Men på en måte litt… Det handler vel egentlig om at jeg ble inspirert av det nyintroduserte skatemiljøet og hvordan de blir vant til å måtte feile et høyt antall ganger, uansett nivå. «Shameless» handler på en måte om å glorifisere feil og at det er en viktig del av livet, av å lære, få erfaring, og minner! Samtidig kan feil for noen være rett for andre, og på den måten synes jeg det gir mest mening å bare gjøre sin egen greie. Også er det jo så mye mer interessant. 






Du er surfer. Basert på din erfaring; hva er den største forskjellen på surfere og skatere?






– Surfere føler seg som mystiske sexy vannguder som er i ett med seg selv, naturen og selve galaksens kilde til energi, mens skatere går og kjøper seg en Litago på 7-Eleven mellom slagene. Jeg referer kun til meg selv… Selv om det er humor er det en viss sannhet i det. Det er så hundre ganger mer tids- og energikrevende å bare finne den der surfbare bølgen at det naturlig nok blir mer fjas og mas… Og mystikk, og vær og natur, og «kommer det plutselig en tsunami nå?», og «var det en hai jeg så under meg nå, eller bare den vanlige steinkobba, som det alltids er», rundt surfing. Skating er mer å springe ut døra en solfylt dag, glemme å ta på noe på overkroppen, møte noen venner, få litt skrubbsår, kjøpe en Litago på 7-Eleven, stikke å bade, prøve og sjekke opp hun dama på 7-Eleven… Du vet, lettere. Mindre fjas og mas.






I likhet med Cashmere Cat heter du også August i virkeligheten. Har dere noe annet til felles?






– Jeg vet ikke hva vi har til felles, men jeg vet hva jeg liker med Cashmere Cat. Cashmere Cat inspirerer meg veldig! Han er vel strengt tatt en av mine største inspirasjoner for tiden. Jeg digger det han har fått til og at han tilsynelatende kjører sin egen greie og at det funker. Jeg kjenner ikke til Cashmere Cat noe mer enn media har framvist, men han virker nysgjerrig, kreativ, og arbeidsom. I denne musikkvideoen…












… Fortelles det hvor sjenert han er, etc., men det stopper ham ikke fra å gjøre det han elsker og bli utrulig flink på det. Han snurrer plater for et enormt publikum, vunnet mange priser, og jobber med mange av de største artistene i verden. Kult.
 
Se også: 
 
Bergens råeste 17-åring?
 
Norsk debutant synger til folkene som stirret på ham på vgs