Hopp til hovedinnhold

♫: Equicez brekker ned sitt etterlengtede comeback

EQ ANNO 2013 (OLE MARTIN HALVORSEN)
 

10 år etter at det kritikerroste debutalbumet State of Emergency droppet, er Equicez endelig klare med oppfølgeren, med den riktig så sjuke tittelen Stage of Extinction: Force Majeure.
 
♫: Hvis det er noen tvil om hvorvidt Cast og El Axel anno 2013 spytter like hardt som back in the day, så bør gåsehud-anthem’et «Det jeg er» svare ganske greit på det spørsmålet:

(Saken fortsetter under.)

 
Vi ba El Axel brekke ned comebacket-settet for oss – låt for låt:
 
1. «Hardcore Encore»

– Vi har aldri spurt noen om lov til å gjøre noe som helst. Hip Hop jams er’ke et sted hvor man kommer inn på no’ «Unnskyld meg, men jeg heter så og så og kan dere være så snille å la meg spille nye sangen min for dere?» Fuck out here. Motivert av alle som mente på at «det kommer til å bli vanskelig for dere å gjøre comeback», «dette er nye tider» og lignende bullshit. For 10 år siden hørtes vi ikke ut som noen andre. Og det gjør vi heller ikke i 2013.

2. «Stereotype» (skit)

– Vi er gode venner men faen som vi kødder med hverandre. Dette er en av de gangene fanget på tape.

3. «It’s Our House»

– Run-D.M.C. sin Greatest Hits-skive var første cd’en jeg noengang kjøpte, og «Run’s House» var alltid en av favorittene. Den er allerede en av låtene fra nye albumet som funker best live, på grunn av det refrenget jeg stjelte rett fra originalen.

4. «Thrash Metal» med Rock fra Heltah Skeltah & Smoothe Da Hustler

– Plata var ferdig spilt inn, jeg hadde en uke til overs og tenkte «Fuck it, hvorfor ikke prøve å kontakte mine all-time favoritter og se om de er down med å lage en posse-cut?». Soul Theory hooket meg opp med Rock, og Smoothe fant jeg faktisk på Twitter, hahaha. Beste folka. Thrash Metal har alltid vært og vil alltid være min favorittmusikksjanger.

5. «Maybe I Am (Crazy)»

– Personlig så mener jeg at alle som bor i Norge er litt gale, som et resultat av mørketida. Sangen her er ren frustrasjon og smerte ventilert på track. Jeg kan’ke synge og hadde problemer med å treffe høyeste tonen. En trist telefonsamtale førte til at jeg stengte meg inne i mikrofonrommet, knakk sammen i tårer, og først da klarte jeg å fullføre refrenget.

6. «Th’Gods»

– Dette er ikke noe vi tilber eller tvinger på folk, dette er noe vi alltid har trodd på og synes det er latterlig at folk alltid skal prøve å latterliggjøre det. Da ber jeg de for eksempel dem fortelle meg historien bak sin religion for å se om jeg klarer å holde meg fra å bryte ut i latter. DET er science-fiction!

7. «Stage Of Extinction»

– Mørkestemninga i beaten passa oss perfekt, her ventilerer vi. Geir rapper så å si ikke verset sitt, han står midt i kaoset med kid’en sin i hånda og rapporterer med skrik fra krigssonen…

(Fortsetter under – det ganske drøye – albumcoveret.)

8. «Powertrip»

– Min hittil mest personlige låt, noe jeg egentlig helst ikke vil skrive om. Men kan si at denne personlige tragedien fikk meg til å eldres minst 10 år innvendig. Spilt inn med hat-tårer i øynene, på refrenget og spesielt på outro-delen har jeg full utblåsning.

9. «Pratings (skit)»

– Tittelen sier alt…

10. «Det jeg er»

– Jeg visste at Geir gikk og bærte på mye tungt. Etter mye mas fra meg rundt 2010 om å få det ned på papir, fikk jeg en lang mail med denne teksten. Full av frysninger leste jeg den opp for eks’en, og tårene hennes var nok for å overbevise meg om at DETTE var Equicez-materiale. Geir er min favorittrapper og når han spyr sjelen sin stopper tida.

11. «Take Me Back» med Sisi

– Du veit den følelsen av å høre en sang fra sommeren 2009 som bringer deg rett tilbake til det øyeblikket? Denne låta er en dedikasjon til den følelsen. Akkurat som mamma når hun hører på Barry White og John Lennon med minnene fra sin tid hører vi på for eksempel Mobb Deep, Bone Thugs og Ol’ Dirty Bastard med minnene fra «the golden era».

12. «Equicez 4 The Kids»

– Fineste dagen i sør-Frankrike, chillan med stesønnen og kid’en til Geir. De har bare Bamsemums-ass / «Gangnam Style»-sanger å høre på, så vi tenkte vi skulle kaste litt søle på landskapet deres og samtidig inspirere dem til å tenke for seg selv. Siste delen av verset til Geir sier alt, og konkluderer med det Equicez i bunn og grunn handler om: TENK FOR DEG SELV!

13. «Negativity»

– Var veldig nede da vi gjorde denne, refrengdelen er dedikert til den følelsen av å bare ville stikke av og ta et fly bort fra alt stresset livet noen ganger kan by på. I 2013 er Geir i en bedre situasjon med fast jobb, men rundt den tida sleit han generelt. DJ Large drepte outro-delen som muligens gjør den til min favoritt på albumet.

14. «Final blackout (Gorilla bol)» med Bill Collector, Phat Kat & Sebbe fra Kartellen

– Vi er begge store fans av Youtube-battling, shoutout til Skeez TV-peeps! Men, når sant skal sies så funker ekstremt få av dem på beats, Bill Collector er the man. Phat Kat møtte jeg da han og J Dilla (R.I.P.) besøkte Norge rundt 2006, han var også med på forrige albumet mitt og er beste karen. Kartellen er min favoritt gruppe fra Sverige, Sebbe er halvt norsk fra Steinkjer (!) og det var stemning fra første samtalen, vi blacker ut.

15. «Parasites»

– Dette var et samarbeid med IDAP-duoen Julian & Nasty rundt 2008-09. Nasty er hyggeligste karen, der er jeg og Julian litt verre, og er det en ting vi ikke er fan av så er det menneskeheten og hvordan alle tar seg selv så utrolig høytidelig på no’ speilkyssende bullshit. Her tar joker’n seg av alle stereotypene og spør:

Why so serious?

You live and die, that’s it!

Nothing really matters, we’re just pieces of meat.

Human stereotypes, ego-driven since birth.

Nothing but parasites, viruses walking the earth…

Hør/last ned albumet her:

Se også: Equicez er for kidsa – og kidsa vil ha krig (video)

Les mer