HÅRMÅL (OLE MARTIN HALVORSEN/$VAI)
Bergenske rappere er stort sett ekstra, men Linni er en rolig, reservert type. Da vi ba den hårfagre, Jesus-kjekke Yoguttene-gutten brekke ned sin perle av en ny skive, så satt det langt inne. Men til slutt fikk vi jaggu servert en historie med alle sangene.
Sett på Medium (Linnis andre album i 2017) – med gjestene Myra, Snow Boyz og Baby Marley – og se hva han forteller nedenfor.
– Det var en gang et lite vesen som plutselig fikk øye på utsikten og syntes den var fin og skummel og at det var langt ned. Du skjønner, vesenet visste at der det er utsikt er det også ofte stup. Derfor ventet vesenet. Men etter hvert som tiden gikk ble utsikten monoton og flat. Vesenet kunne ikke fly og heller ikke dale, så den eneste måten å komme seg vekk fra det blendene motivet var å falle. Som en foss. Falling er farlig, og det visste det lille vesenet. Men det visste også at du skader deg mer hvis du er anspent, så mens det stupte mot det ukjente slappet det av i alle musklene sine og forestilte seg de trillende tangentene fra et piano. Pling-plong, rolig og mykt. Mens det falt møtte vesenet mange fugler; svaner, kråker, duer og måker. De var alle vakre, men en av dem fanget blikket til vesenet mer enn noen av de andre gjorde. Ravnen, vill og fri og vakker stirret tilbake og de to møtes uten ord. For vesenet visste at ravnen hadde vesensjel, og ravnen så at vesenet hadde ravneblod. Men ravnen måtte fly og vesenet kunne ikke det, så selv om de var det samme kunne de ikke være sammen. Og vesenet landet. I en sort skog med lange levende skygger vandret det i blinde, natt og dag, natt og dag. Det var ingen vei hjem igjen og vesenet begynte å spørre seg selv om det egentlig noensinne hadde fantes et ekte hjem for noen. Blomsten & bien skulle bli til jord for den neste blomsten og den neste bien. Kanskje vi ikke var har for å passe inn, finne frem, brekke ned eller forstå, men for å føle, nøle, lukte og se? Forsto Galileo Galilei mer enn bien gjorde? Og forsto de noe det lille vesenet ikke kunne. Vesenet satt seg ned i mosen, så tilbake på alt som lå bak og smilte. «Jeg vet ikke hva du er, og jeg vet ikke hva som kommer nå. Men hvis vi sees igjen vil ingen av oss være det samme, så selv om alt kanskje er evig kan ingenting vare. Adjø.»
Se også: Videoen til Linni «Eiar» er vill
