Oslo Ess: Alt annet enn dritt

28. mar 2011 kl. 00:00
OSLO ESS (FARTEIN RUDJORD)

«Gi meg noe dritt i dag» brøler Åsmund Lande fra høyttaleren. Med resten av bandet, bestående av Peter Larsson (gitar), Knut-Oscar Nymo (bass) og Mads Golden (trommer), er de klare for å gi musikk-Norge tøff og gateskitten pønk. Oslo Ess synger om dritt, kjærligheten, verden, Oslo, jenter og livet. Nå er debutskiva Uleste bøker og utgåtte sko tilgjengelig i platehyllene, og norgesturné med Honningbarna venter.

På bandets MySpace (!) står det klart og tydelig «Oslo Ess skal gjøre det tøft å synge på norsk igjen».

Da må vi spørre, er det ikke kult fra før altså?

– Da de fire store (Jokke & Valentinerne, deLillos, Dum Dum Boys og Raga Rockers jour.anm.) gjorde det stort for over 20 år siden, var det tøft. Det går ikke an å synge på norsk i dag uten å bli sammenlignet med én av de. Band som John Olav Nilsen & gjengen, Fjorden Baby! Og Lars Vaular synger kult på norsk. Ok da, vi skal fortsette å gjøre det kult. Vi tar over pinnen, forteller vokalist Åsmund.

– Det skal sies at det ikke er vi som har skrevet det på siden vår da, skyter Knut-Oscar kjapt inn.

For mange som ikke hadde hørt om Oslo Ess før 2011 kan det virke som alt skjedde veldig fort. Urørtfinale, by:Larm og turné med Honningbarna på bare noen få måneder kan vel kanskje kalles pangstart, men gutta selv føler det ikke slik.

– Vi har drevet med musikk i 10-15 år nå, og det er digg at det blir satt pris på. Oslo Ess kom i gang for 3-4 år siden, og vi har brukt mye tid på å finslipe produktet. Vi har drevet med masse andre ting i løpet av årene, men brått bestemte vi at vi skulle gå i studio. Da vi la ut sangene på Myspace, var det point of no return. Nå har vi ikke angret siden, forteller Knut-Oscar.

– Jeg hadde en periode der jeg tenkte at jeg ikke ville spille konserter. Det skulle jeg hvertfall ikke, om du skjønner. Men så ble det litt for bra til å bare holde det for oss selv, forteller Åsmund og smiler lurt.

– Nå gleder vi oss så sinnsykt til å vise det frem. La det få leve sitt eget liv på hitlistene, legger Knut-Oscar til.

Guttene ler.

Her presenterer guttene låta «Gi meg noe dritt» på et ganske hyggelig tak i Gamlebyen, Oslo.

Merker dere forskjell fra seks måneder siden og nå?

– Jeg merker at det har blitt annerledes hjemme. Etter at jeg var på tv var det liksom greit. Før så har det vært mer «kan du ikke få deg en ordentlig jobb». Det er blitt mer godtatt nå, sier Åsmund.

Dere skal snart på turné med Honningbarna. Hva blir mest fett?

– Det blir moro å møte folk. Også skal vi skal vi vise Honningbarna hvordan det er å være på turné, forteller Knut-Oscar.

Er det noe spesielt dere har tenkt å lære dem?

– Hehe. Det egner seg ikke på trykk, for å si det sånn. Neida… men det er viktig å finne på litt moro når man er så mye sammen, og skal gjøre det i lang tid, sier Åsmund.

– Det som er litt artig da er at de tror vi tar oss en øl fordi det er kult. Ikke fordi det faktisk er godt. Men vi tok ansvar når det gjelder raideren, for de hadde ikke satt opp noe øl. Så vi bestilte to kasser øl til dem også, røper Peter.

Dere inspireres av solkinnspønk fra den amerikanske vestkysten. Hvor finner dere inspirasjon fra når dere skriver låter?

– Det er de kjente rocketemaene som går igjen på en sjarmerende og positiv måte. Søte jenter og tøffe gutter, forteller Åsmund, før Knut-Oscar legger til:

– Vi er inspirert av de vi henger med. Det er alltid kult å skrive om jenter. Vi gjør ting på en litt kul måte. Tekstene er ikke så veldig kryptiske. Vi romantiserer det negative. Det ordner seg til slutt på en måte.

– Vi kommer fra møblerte hjem, men lever litt umøblerte liv. Det er litt på kanten, sier Åsmund.

– Vi utfordrer livet i Norge. Det kan aldri gå helt til helvete, konkluderer Knut-Oscar.
Her får du Oslo Ess’ plate: – Mer Iron Maiden-lyst enn falsett