nytt
The xx til 730: - Norge er THE shit!
Ekte prat: Livet hadde ei vært det samme uten disse tre.
Maria Gammelsæter / arthur@730.no 17. jul 2012 kl. 23.36FacebookTwitterTips en vennSkriv ut
THE XX (YOUNG TURKS)

Tidligere i sommer fikk vi den formidable gleden av å møtte britiske The xx i København. Det superdupre indiebandet sjarmerte musikkfiffen i senk med sitt råflotte debutalbum Xx i 2009, og nå er det jaggu ikke lenge til oppfølgeren Coexist dropper (10. september - Gud bedre for en platehøst dette blir - red. anm.).
 
Noen uker før de leverte en angivelig «sexy, mørk og orgasmisk» konsert på Hovefestivalen, møtte 730 bandets Romy Madley Croft i København.

Hei du! Nå gleder vi oss noe helt vilt til andreskiva deres. Hva har vi i vente?

- Vi har alle tre ganske forskjellig musikksmak, og er ganske forskjellige som personer, så jeg vil si at dere har en fin mix i vente. Jeg har aldri vært god på sjangre, for å være helt ærlig så er jeg ikke noe særlig fan av å slenge rundt meg med sjangre. Vi tilhører iPod Shuffle-generasjonen, kids som spiller Rick Ross og The Cure om hverandre. Så vi er definitivt et biprodukt av vår generasjons måte å konsumere musikk på. Men, du kan skrive at vi er litt mer dansete denne gang.

Hvor har dere bevegd dere hen sonisk siden Xx?

- Vi har beholdt en del av de samme elementene, så du vil fortsatt høre at det er 'oss'. Vi har ikke konvertert til heavy metal og brått lagd en heavy støyskive. Men vi har naturligvis vokst og blitt litt bedre å spille. Jamie (Smith, alias megaflinkis Jamie xx) produserte forrige skiva vår også, og han har plukket opp mange bra triks siden sist. Også har vi eksperimentert med å slå på kjeller og panner, noe jeg personlig har blitt veldig stor fan av.

Ååå, gleder oss. Blir du pissed når du leser døve anmeldelser?

- Jeg har slutta helt å lese anmeldelser, jeg leste noen da vi slapp den første plata, mest bare av ren nysgjerrighet. Debutartist og sånn, du vet. Og så gikk det opp for meg, eller jeg visste det vel strengt tatt hele tiden - at på internett og YouTube - så leser du «ååå jeg elsker denne låta» og «fy faen jeg HATER denne låta» rett etter hverandre. Uansett hvilken artist eller video du klikker på. Så om jeg leser om meg selv så kan jeg gå fra å være overlykkelig til å bli dødsemo på to sekunder. Det kan være skumle greier det der, hvertfall siden jeg kan være ganske følsom av meg. Jeg foretrekker heller å spørre folka rundt oss som jeg stoler på hvis jeg ønsker tilbakemeldinger på noe vi har gjort eller laget. YouTube er skummelt.

Dere studerte på Elliot School i London hvor britiske supertalenter som Burial og Hot Chip også har vært elever. Har du noen funny historier fra skoleårene?


- Hah, ja greia er at mens vi gikk der så var vi jo bare på skolen hver dag og følte egentlig at det var ganske uspennende. Men, etter at vi ble litt eldre gikk det brått opp for oss at folk som Hot Chip og Four Tet også hadde vært elever der. Oliver (Sim i The xx) og jeg har kjent hverandre siden vi var typ tre år gamle, men det var på Elliot at vi møtte Jamie. Det vi alltid sier om årene der er «De lot oss være i fred». Haha. Du hadde seff pøblene og mobberne og sånn, men vi musikknerdene fikk være i fred. Og jeg tror at vi forelska oss litt ekstra i musikken på grunn av nettopp dét. Vi ble plassert i et rom med masse instrumenter, og ingen ga oss noen order om hva vi skulle gjøre. Om de hadde mast og bedt oss spille ditt og øve på datt så hadde det vært noe annet, men når du er ung og du får gjøre som du vil, så finner du liksom greia di på egenhånd. Og det var utrolig digg. 

 
Jamie er ikke her, men jeg har et spørsmål til ham du kanskje kan svare på.

- Ja, jeg skal gladelig prøve hvertfall.
 
Hvordan ble remiksalbumet We're New Here med den nå avdøde soulartisten og poeten Gil Scott-Heron til?

- Jeg tror greia var at Richard Russell, sjefen for XL Records som vårt Young Turks-selskap er en del av, ringte Jamie etter den første turnéen vår og sa at han hadde laget et album med Gil Scott-Heron. Richard mente at prosjektet var veldig inspirert av våre, eller Jamies produksjoner, og at det falt naturlig å la Jamie remikse albumet. Jamie er tung fan av Gil og vokste opp med platene hans, og han fikk tilsendt alle sporene og produserte hele skiva mens vi turnérte. Jeg husker at han gikk rett av scenen og satte seg foran dataen hver kveld.

Hva synes du om Drake og Rihannas versjon av «Take Care», som strengt tatt er hentet rett ut fra Jamie og Gils album?


- I love it! Jeg synes den er dødsfet. Det er ganske weird fordi det gitarriffet som liksom er hooket i låta er noe tull Jamie og jeg jammet inn på iPhone-diktafonen hans i sånn, 2005. Og noen år senere spilte han opp skissen på «Take Care» og jeg bare 'hah, kan ikke tro at du brukte det!'. Jeg hadde helt glemt hele riffet, men kicka skikkelig på at han hadde lagd noe så fett ut av noe greier vi bare klovna fram en kveld i studio. Og når det så brått er en Drake og Rihanna-låt, så er det seff ganske spes. Det var lættis å dra på Drake-konsert og se den litt cheesy gitaristen hans spille det riffet, haha. Crazy hvordan musikk vokser og får sitt eget liv på den måten. 

 
Det er gode odds for at du ikke blir like klam i skrittet av Gils grove røst som av snuppete Ri, men far er/var the shit. Jamie, you crazy for this one!

(Fortsetter under.)




Stargate rappa jo også en bit fra debutplaten deres, på Rihannas «Drunk on Love» fra Talk That Talk. Var det også stas?

- Såklart, det er sånn popmusikken funker. Igjen så var det utrolig weird da de sendte oss demoen med en sessionvokalist på som sang Rihannas del, at brått en av våre rare idéer fra turnébussen brått popper opp igjen på en sånn skala i et så kommerst format. Det er så annerledes fra hvordan vi tenker når vi lager musikk, men det er gøy å se låtene få sitt eget liv. Vi er store fans av popmusikk alle sammen og synes låta ble super, så det er gøy.

Dere får mye skryt for konsertene deres. Er det noen gigs dere gleder dere ekstra mye til i sommer?

- Vi spilte på Primavera i Barcelona for noen uker siden, det var faktisk vår første festivalgig i år. Barcelona er helt, helt amazing, byen og sjøen og alt. Det er den feteste festivalen vi har spilt på. Jeg gleder meg til Bestival i England også. Men vi skal spille overalt i Europa, og jeg ser fram til alt, hvert land og hver by byr alltid på sin egen lille fete greie.

Husker du da dere avsluttet Øyafestivalen i Oslo i 2010?


- Ja, det husker jeg godt. That was beautiful. Jeg husker solnedgangen og fyrverkeriet som gikk av, antageligvis på grunn av noe helt annet enn vår gig, men det var sjukt fett.
 

Har du noen minner fra Norge du vil dele med oss, 'a?

- Jeg husker jeg var superfrustrert fordi jeg ville ut og se Oslo. Jeg går på Google Maps og prøver å finne steder å sjekke ut når vi er på turné, så jeg kan gå turer og gå meg vill, og det klaffa utrolig dårlig med timeplanen vår den dagen. Jeg husker at Jamie DJ'et etter showet på en klubb og at det var fett. Gleder meg til å komme tilbake, Norge er the shit!

Dere skal spille på Hovefestivalen i sommer, hva har vi i vente?

- Vi skal spille en haug av nye låter, selv om vi er obs på at festivalfolket som regel foretrekker låter de allerede kan. Men, vi satser på å presentere de nye låtene våre på en måte som gjør at folk ikke føler at de misser ut på den obligatoriske sommerhitparaden. Ja, tror Norge kommer til å digge oss.
 
Vi er hvertfall mer selvsikre enn noensinne. 
 
Mmmm: Ta en lytt på ferske «Angels», alias første smakebit fra Coexist som dropper 10. september:



Se også: Nytt fra dyktige Jamie Smith og hans flinke x'er
Del denne saken:Kommenter nedenfor:
730s nyhetsbrev

Instagram @730no

Utgiver: 730 AS, Observatoriegaten 1b, 0254 Oslo, c/o Music Norway.
Redaktør: Janne Monsen Tveit janne@730.no. Eier: Gisle G. Stokland gisle@730.no.
Kontakt/tips: post@730.no. Utvikler: 8020. Annonsere?