nytt
Det beste og verste fra Riverdale
Vi har mye på hjertet.
CHRISTER DAVANGER christer@730.no 27. mai 2018 kl. 01.26FacebookTwitterTips en vennSkriv ut

ÅRETS DOSE MED RIVERDALE ØKTE DOSEN DRAMA MERKVERDIG I ÅR (THE CW/NETFLIX)

Saken inneholder store spoilere fra sesong 2 av Riverdale. 

Ah du hellige KJ Apa. 

Tidligere denne måneden rundet vår største guilty pleasure-serie Riverdale av sin andre sesong via Netflix, og vi sitter fortsatt igjen med mange tanker svirrende rundt i våre high school-besatte hjerner. 

Archie (KJ Apa), Betty (Lili Reinhart), Veronica (Camila Mendes), Jughead (Cole Sprouse) og resten av den ikke-så-idylliske småbyen var vitne til det store oppgjøret mellom sørsides og nordsiden, samt pappa Hiram Lodge (Mark Consuelos) fikk til slutt kjøpt opp det siste av byens viktige eiendommer slik at at han kan gjennomføre planen sin. Hva nå enn den egentlig er. 

I tillegg nådde mysteriet om seriemorderen The Black Hood (som vi videre i saken vil referere til som BH for enkelhets skyld) slutten, etter en evig lang «hvem er det EGENTLIG?»-periode som begynte å nærme seg Pretty Little Liars-standarder. 

Pluss løpet og konkurransen om hvem som ble Riverdales nye borgermester ble avsluttet. Pluss Jughead overlevde et drapsforsøk. Pluss, pluss, osv. 
 


Man kan definitivt si at den populære CW-serien har bydd på mye rart i år, både oppturer og nedturer, samtidig som det hele alltid er litt på bærtur. Vi klarer aldri helt bestemme oss for hvordan vi føler det angående Riverdale, om vi hater den eller elsker den, om grunnen til at vi gråter er frustrasjon eller glede – men underholdt er vi alltid. 

Derfor har vi bestemt oss for å ta en titt på noen av denne sesongens mest merkverdige øyeblikk, både positive og negative. 

Først tar vi for oss de negative, bare så vi kan ende det hele med en god tone. 

The Black Hood (BH)
 


Introduksjonen av den ansiktsløse karakteren BH satte tonen for den nye og mørke Riverdale, som vi er svært fornøyd med. 

At en anonym dødsengel vandrer gatelangs i Riverdale for å kvitte seg med alt av byens kriminelle for å fri den for synd, er omtrent så overdrevet og overdramatisk som det blir og passer serien perfekt. Og hvem liker vel ikke en «whodunit»? Vi elsker det.

Rettelse; elsket det. 

Da den første avsløringen av hvem som skjulte seg bak masken var såpass antiklimaks at det ble tydelig at det måtte være flere BH-skikkelser, mistet vi nemlig fort appetitten for det vi ble servert. 
 


Senere da avsløringen om at BH var Bettys far Hal kom, hadde serien allerede ignorert emnet en stund og omtrent lagt hele scenarioet dødt. Vi hadde egentlig sluttet å bry oss.

Og da den avsløringen kom med twisten om at det fantes enda en BH, var vi bare ferdige. Og da DEN avsløringen om den personens identitet kom midt inni en sesongfinale som var så tettpakket med informasjon at den bare hadde tid til å nevne navnet i forbifarten, da var vi bare sure. Og det er vi fortsatt. 
 


Tenk å sette opp et såpass spennende plott for sesongen din, bare for å ende opp med å legge av for lite tid til å faktisk runde av historien i finalen? 

Når man først er innom emnet…

Finaleepisoden: 
 


En av hovedforskjellene mellom sesong 1 og 2 er at som et resultat av seriens store suksess økte CW-nettverket antall episoder til 22 i året (første dose var på kun 13 episoder). 

Av den grunn er det veldig forunderlig at de ikke klarte å prioritere tidsfordrivet sitt på en bedre måte slik at vi ikke endte opp med en såpass katastrofal sesongfinale som det vi fikk. Og da overdriver vi ikke i det hele tatt. 

Vi kan faktisk si at vi ikke overdriver når vi sier at vi aldri før har opplevd en såpass forhastighet og stresset finaleepisode, hvor så mange løse tråder skulle knyttes sammen og pælmes i trynet på oss uten at vi fikk nyte noe av det som skjedde på noen som helst måte, før vi ble røsket med videre til neste handling på Riverdales hurtigekspress. 
 


Vi sitter igjen med så mange spørsmål at det ikke er det spor gøy engang.

Hvorfor lar Hermione Hiram bruke henne som sin politiske nikkedukke selv etter all dritten han innrømmer å ha stelt i stand? Hvorfor anskaffer Veronica den siste, avgjørende brikken i Hirams spill - «Whyte Wyrm»-baren - bare for å selge den tilbake til ham? Er Pop’s virkelig så viktig for henne? 

Og sist, men absolutt ikke minst: Hvordan presterer utysket Penny Peabody å vandalisere erkefienden Jughead, skambanke ham, kutte av ham en bit av armen hans, forlate ham i skogen uten å klare å drepe ham? Har Jughead Jesus-lignende kvaliteter, eller er Penny bare såpass udugelig til det hun gjør? 

Dette er alle ting vi burde ha fått svar på og som det burde ha blitt viet mer tid til i løpet av sesongfinalen, og det faktum at vi ikke egentlig fikk det er spesielt frustrerende med tanke på hvor mange filler-episoder vi ble servert tidligere i vinter/høst. 

Serpents, Ghoulies og Jingle Jangle

 

Nå, Riverdale, vi slet allerede med å ta dere halvseriøst da dere bydde på en ungdomskult kalt «The Serpents»… Som om ikke det var nok å kombinere Jugheads klebrige politiske persona med de sosiale normene som kommer ved kulter, som resulterer i replikker som «a serpent never sheds its skin!» og lignende sprøyt, så får vi også såkalte «Ghoulies»? En slags edgy type gothere som ser ut som om de fikk avslag på audition til NRKs Uhu!

Og disse ghouliene tjener penger ved å selge det populære ungdomsdopet «Jingle Jangle», i samme bedrift som den notoriske kriminelle «The Sugar Man»? 

Vi klarer ikke ta dette alvorlig. Hvem er det som kommer på disse uttrykkene? Sitter det en stakkars Teletubby lenket fast til en skrivemaskin et sted i kjelleren til The CW? #FreeTheRiverdaleTeletubby 

Musikalepisoden 
 


Stephen Kings Carrie-roman er en klassiker blant klassikere, så naturlig skepsis fulgte da det ble annonsert at Riverdale-luringene skulle gjøre en musikalepisode basert på historien om den torturerte tenåringsjenta. 

I sann Riverdale-ånd ble emnet «religiøse mødre takler overnaturlige døtre ved å dytte dem inn i skap» tolket via halvgode dansenumre og nydelig grei sang full av autotune som ville gjort selv Beauty and the Beast-Emma Watson sjalu. 

Og sett bort fra et semi-boppete nummer fra Camila / Veronica, var det ikke så mye å hente fra affæren. Vi sitter nesten igjen med inntrykk av at hele musikalen kun var en unnskyldning for å ha den siste sjokkscenen – som absolutt fungerte. Vi skulle bare ønske at veien dit ikke var såpass cringe. 
 

SESONGEN BYDDE DOG PÅ FLERE OPPTURER ENN NEDTURER - SOM ARCHIES MØRKERE SIDE (THE CW/NETFLIX)

Så - over til sesongenes finere høydepunkter.


Hirams korrupsjon av Archie
 


Vi visste at forrige sesongfinale hvor Fred Andrews ble skutt kom til å få konsekvenser, men vi ante ikke hvor ille det faktisk skulle bli for det yngste medlemmet av Andrews-familien. 

Godgutten Archie og hans tur over til den mørke siden har vært en rød tråd gjennom hele sesongen, fra hans febrilske idé om at han må våke over faren 24/7 for å beskytte ham fra BH, til hans nye tiltrekning mot skytevåpen og ikke minst hans nye rolle som Hirams løpegutt. 

I et forsøk på å komme seg opp og videre i livet sammen med Veronica (selv om han egentlig burde satse på Betty...), sier Archiekins (au) ja til å gjøre en del shady business for Hiram, som å beskytte ham under pokerspill med gangstere som Papa Poutine (der er den der Teletubbien igjen gitt).  
 


På én side er det skikkelig gøy å se Riverdales perfekte (nærmest for perfekte) high school-jock leke seg i frekkere lys, men samtidig er det også forferdelig å se hvordan alt Archie holder kjært blir forkludret. Forholdet til Fred, som har oppdratt gutten med verdier som er det stritt motsatte av det Hiram lærer ham. 

Vi sitter med motstridende følelser, men da vet man også at serien gjør noe rett. 

Cheryl og hennes dramatiske Robin Hood-tilværelse 
 


Sesong 2 har virkelig vært en storhetsperiode for gingerne. Riverdales egenutnevnte HBIC Cheryl Blossom er kanskje ikke i sentrum for sesongens hovedmysterium lenger, men hun finner virkelig måter å sette seg selv i rampelyset på. Og jaggu fortjener hun det – for en reise hun har vært på i år.  

Først finner vi ut at hun er skeiv og at hun har tidenes forelskelse på Josie, så begynner hennes ikke-så-kjære mor og den fortapte onkelen hennes en plan om å myrde henne, som egentlig ikke ble oppklart noensinne, før hun blir sperret inne i en hemmelig «pray away the gay»-kamp skjult i et kloster. Deretter blir hun reddet av venninnene sine i en scene som tatt rett utifra Totally Spies, før hun igjen må leve i dødsfare når BH / Hal kommer etter henne. 

Mor fortener en gullmedalje for å prestere å ikke ha et eneste misplassert hårstrå oppi alt dette. 

Men, Cheryl gjør som Cheryl gjør best og vender om på hele situasjonen. På et par sekunder glipper hun unna og drar frem, utav intet, en matchende bue og kappe som tatt rett fra en superheltsfilm, 

— Luckily I was able to get to my archery set and hunting cape.  

 

Hunting cape? Du blir jaktet på av en seriemorder, og du tar deg tid til å dra frem en hunting cape?! 

Cheryl skyter Hal i skulderen, og ringer Betty for å advare henne og samtidig gi henne litt brukbar jaktkunnskap.

— Now that he’s a maimed animal, he’s operating on instinct, ready to lash out and kill anyone on his path, even family. 

Hvem er du, det fortapte barnet til John Locke og Bree Van De Kamp



Vi vet ikke helt hvor dette kom fra, men Cheryl og hennes udødelige ekstrahet gav nettopp Riverdale dens mest ikoniske øyeblikk fra sesong 2. 

Terror i Riverdale



Nå, vi er ferdige med å uttrykke oss negativt om den finalen, men det må jo nevnes at Riverdale fortsatt leverte en ren katastrofe-episode uken før – en finale verdig, attpåtil. 

Episode 21, eller «Judgment Night» som den passende nok også gikk under, var nemlig helt fenomenal fra begynnelse til slutt. En virkelig gylden time med kvalitets-TV.

Riverdales innbyggere er frustrerte og redde etter mordet på Midge, og når Fangs blir funnet uskyldig blir han skutt i en folkemengde utenfor politistasjonen - noe som fører til opptøyer som sender hele byen inn i kaosmodus. 

Samtidig er BH på vei hjem etter sitt møte med Cheryls moteriktige pil, og Betty må ta det endelige oppgjøret med sin far og hans fritidssyssel som Riverdales anonyme frelser. 

Men det er bare begynnelsen. 
 

SESONGENS NEST SISTE AVSNITT BYR PÅ HERLIG BORGERKRIG FOR GUTTENE VÅRE (THE CW/NETFLIX)

Meanwhile, across town (leses som Sarah Jessica Parker) stresser Jughead livet av seg for å roe ned Serpents-gutta og hindre dem i å faktisk myrde Fangs drapsmistenkte - en av Archies Bull Dog-gutter som fører til borgerkrig. 

Det bryter dermed ut borgerkrig mellom de to gruppene, og dette er selvsagt øyeblikket Penny Peabody velger til å komme tilbake sammen med resten av The Ghoulies for å erklære krig mot slangene. 

The Serpents har ingen sjanse, selv med en molotov-kastende Archie på laget, så Jughead ofrer like gjerne livet sitt til Penny i bytte mot en fredsavtale. Penny takker ja, uten noen planer om å stoppe planen om å utrydde sørsiden. 
 


Man tror gjerne at det er der grensen går for hvor mye kaos som kan skje og uferdige plott som skal knyttes sammen i løpet av en episode - men neida. 

Samtidig ankommer en shady mafia-type fra Papa Poutines (au) venner the Pembrooke alias Lodge-hjemmet. Han myrder dørvakten André og går videre opp til toppleiligheten, hvor han sparker inn døren og annonserer at han skal drepe Veronica og Hermione som hevn drapet på hans bokstavelige pappa Papa. 

De flykter for livet, og Hermione klarer å få tak i en pistol og fyre et dødelig skudd inn i Small Fry (stakkars Teletubby) før han rekker å slå kloa i dem.

Herregud, vi må ha en pustepause etter bare å ha oppsummert den episoden. 

Dette er dette her som burde ha vært en sesongfinale, det er dette her som gjør Riverdale til en guilty pleasure - med trykk på pleasure, og det er dette her som gjør at vi kommer til å holde oss klistret til skjermen hver uke til høsten igjen. 



Lenge leve Archie og hans latterlig dramatiske high school-liv! 
 
Del denne saken:Kommenter nedenfor:
730s nyhetsbrev

Instagram @730no

Utgiver: 730 AS, Observatoriegaten 1b, 0254 Oslo, c/o Music Norway.
Redaktør: Janne Monsen Tveit janne@730.no. Eier: Gisle G. Stokland gisle@730.no.
Kontakt/tips: post@730.no. Utvikler: 8020. Annonsere?