nytt
7 høydepunkter fra Once Upon a Time
Endelig er det slutt for eventyrserien.
CHRISTER DAVANGER christer@730.no 23. mai 2018 kl. 07.34FacebookTwitterTips en vennSkriv ut

ETTER SYV ÅR ER DET OMSIDER SLUTT FOR ONCE UPON A TIME (ABC)

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret omsider ute! 

Forrige uke rundet eventyrdramaet Once Upon A Time endelig av i USA etter syv år på skjermen. 

Serien, som er produsert av det Disney-eide TV-nettverket ABC, fortalte alternative versjoner av de klassiske eventyrhistoriene vi alle kjenner til som Snøhvit, Askepott og Doktor Frankenstein (lol) over syv sesonger og 155 episoder, før den ble kansellert tidligere i vår grunnet dårlige seertall. 

Kanskje ikke så altfor overraskende i og med at omtrent halve casten forlot serien etter dens egentlig avrundede sjette sesong, før skaperne Edward Kitsis og Adam Horowitz (begge kjent fra Lost) bestemte seg for å gjøre en liten reboot av serien med nytt plott, i et forsøk på å skape en ny start for den. 

Det kan vel sies at eventyret om Emma Swan (Houses Jennifer Morrison), Henry (Jared Gilmore), Regina (Losts Lana Parrilla) alias den onde dronningen har vært gjennom en rekke nedturer kvalitetsmessig i løpet av de siste årene.

(Seriens norske hjem FEM sluttet brått å kjøpe inn episoder etter femte sesong, etter det 730 erfarer.)



Et utslitt format og litt vel repetitiv handling med karakterer som alltid så ut til å dø for å så komme tilbake to episoder etterpå var kun noen av grunnene til at folket flyktet fra det synkende skipet. 

Men, i dag skal vi ikke tenke på det. I dag tenkte vi at vi skulle mimre litt om seriens gode stunder, og faktisk huske på at det fantes mye bra inni der også. Vel, en del bra.

Listen nedenfor inneholder åpenbart noen spoilers.

Her er 7 av Once Upon A Times beste og mest ikoniske øyeblikk: 

1. Den første forbannelsen alias hele første sesong



Ingenting slår originalen heter det, og det gjelder også en serie som baserer seg nærmest fullstendig på omskrivinger av Disneys omskrivinger av originaleventyr fra hele verden over. 

I Onces tilfelle blir originalen da seriens originalkonsept, altså den første sesongen. En rekke velkjente eventyrkarakterer har blitt fraktet til den ekte verdenen av den onde dronningen slik at hun skal kunne få sin lykkelige slutt, og nå er det ingen av dem som husker hvem de egentlig er. Og viktigst av alt: Vi vet heller ikke hvem som er hvem. 

Premisset er gull, bombesikkert, helt superb og urørt av alt overflødig over-the-top som kom med Onces senere sesonger, som forskjellige eventyrverdener, forfattere som kunne endre historien (her var det så mange plotthull at vi får magesår bare vi tenker på det), osv. 

2. Zelena og hennes ekstra-het



Rebecca Maders rolle som Zelena, the wicked witch of the west (Trollmannen fra Oz), Reginas forlatte søster, ble fort en publikumsfavoritt – og det var ikke uten grunn. 

Om det var heksemors Shrek-grønne estetikk, de gigantiske lampeskjermene hattene eller at hun kjørte over den onde feen med en Volvo stasjonsvogn vet vi ikke, men Zelenas nivå av ekstra-het var av en helt annen verden. 

Et av våre favorittøyeblikk fra hennes side var dog hennes dramatiske avsløring av at hun faktisk ikke døde da Rumple knivstakk henne i sesong tre. 

Når Glitreguri / Rumple senere ligger på sykehuset etter et hjerteinfarkt – denne serien er tross alt en såpeopera i eventyrform, så et par hjerteinfarkt er jo bare å vente – annonserer dronningen av de flyvende apene at sjelen hennes simpelten flyktet med Emma og Hook til fortiden etter at hun visstnok døde, hvor hun drepte og tok plassen til Robin Hoods kone Marian, som heltene brakte tilbake til fremtiden. Bonus: Hun har selvsagt også blitt gravid med Robin Hood. 

Uansett hvor oppbrukt seriens «haha, jeg var ikke død allikevel!»-triks er, så var dette her et Øyeblikk med stor Ø. 

Hotel Cæsar og the Anker-Hansens har ingenting på denne familien her. Ingenting. 

Bonus-GIF:



3. Da Regina droppet B-ordet i musikalepisoden



I kategorien musikalepisoder i serier som ikke egentlig er musikalbaserte må det sies at Once Upon A Time-episoden ikke var spesielt ille. 

Konseptet med at karakterene ut av det blå begynner å synge hver replikk er på grunn av en magisk forbannelse passet perfekt inn i seriens konsept (la oss ikke snakke om Buffy-episoden...), og låtene var heller ikke så verst satt sammen. 

Både Rebecca Mader (Fringe og Lost) og Jennifer Morrison leverte solide opptredener (via en fiiiin liten dose autotune), men høydepunktet kom dog via seriens karismatiske Regina «er jeg snill eller er jeg ond?» Mills. 

I det rockebaserte nummeret «Love Doesn’t Stand a Chance», perfekt matchet hennes svart-tematiserte på kanten til burlesque-estetikk, sverget den bokstavelige og metaforiske dronningen på at kjærligheten aldri ville slå henne (spoiler: den gjorde det), og droppet B-ordet ubrydd i familiekanalen ABCs beste sendetid. 

Vi levde. 

4. Hele Frozen-sagaen



At Disney i det hele tatt lot Kitsis og Horowitz få tukle med deres ultimate melkeku, nemlig Elsa og resten av Frozen / Frost-festen, var et mirakel i seg selv. At resultatet faktisk endte opp med å bli bra kom dog som et enda større sjokk. 

Fjerde omgang av Once gjorde et dypdykk i eventyret Disneys Frozen-film er basert på – Snedronningen av H.C. Andersen - i stedet for å faktisk basere seg direkte på animasjonsfilmen (takk og pris for at vi ikke måtte lide oss gjennom en liten CGI-snømann...). 

Til å spille dronningen selv hentet Kitsis og Horowitz inn hjelp fra en av deres gamle Lost-kamerater, nemlig Elizabeth Mitchell, som brakte et nivå av skuespillkvalitet til serien som var langt over dens standarder. 

Mor serverte Hennig Olsen-glam i isbaserte kjoler mens hun lette etter to magiske kvinner til å erstatte hennes avdøde søstres plass i en trio av hekser. For første gang siden første sesong var vi fornøyde med seriens opplegg. 
 
5. Cruella de Vil 



Fjerde sesong av serien bydde dog ikke kun på Frozen-galskap, men også på flere hyggelig uhyggelige overraskelser. Det var nemlig også året hvor Once introduserte oss for dens potensielt beste skurkefigur (etter bombshell divaen Regina, selvsagt); 101 Dalmatineres Cruella de Vil. 

Da det først ble annonsert at den tispe-keene briten skulle gjøre sin debut i Once hadde vi omtrent null i forventninger, men irske Victoria Smurfit og hennes prikkete personlighet tok oss på sengen – og vi hadde absolutt ingenting i mot det. 

Her ble vi ikke servert noen nitrist sippehistorie om en skurk som ble ond takket være mangel på kos og klem fra mamsen eller papsen, og som selvsagt er god på bunnen – denne damen var bare ond. Sosiopatisk ond og kun keen på å forårsake smerte for andre. 

Det var et friskt og forjævlig pust inn i seriens klissete og særdeles moralsk riktige historie. 

Også den bilen da. Den. Bilen.  



6. Når Cora myrder Reginas kjæreste



Av alle hendelsene som forekom før den første forbannelsen inntraff, så var det vel kanskje denne her som har hatt aller størst domino-effekt, til den grad at det er helt fascinerende. 

Rett før Regina skal få sin lykkelige slutt på rømmen med sin elskede Daniel, presterer unge Snow White / Mary Margaret å avsløre prinsessens planer for moren Cora. I en brutal, hjerteskjærende og generelt kjip manøver river Cora ut hjertet på Daniel og dreper ham foran datteren. Dette var tross alt ikke slik hun hadde planlagt Reginas fremtid. 

Dette legger selvsagt grunnlaget for Reginas ondskap og generelle bitterhet, samt hennes evige hat for erkefienden Snow White. Som da igjen leder til hele plottet for Once Upon A Time

7. Seriens representasjon av LHBT-karakterer
 


Om det var et sted vi ikke forventet å se noe særlig med LHBT-representasjon, så var det vel kanskje i en Disney-basert serie på USAs mest familievennlige TV-nettverk – men jaggu leverte de oss litt regnbuekjærlighet opp gjennom årene. 

I løpet av Onces mangfoldige romantiske plott har vi ikke bare hatt ett, og ikke bare to, men faktisk hele tre ikke-hetero par. 

Vel, det vil si. Mulan og Aurora fikk jo aldri faktisk være sammen og var mer en ulykkelig duo. Ruby / Rødhette og Dorothy fra Trollmannen fra Oz var jo faktisk bare sidekarakterer som nærmest aldri fikk gjøre noe relevant i seriens løp. 

Det siste paret var dog et som faktisk betydde noe, og var et vi var relativt fornøyde med. Seriens avsluttende kapittel introduserte de publikummet for romantiske følelser mellom Alice (Eventyrland-Alice) og Robin Hoods datter Robin (au), et scenario som faktisk fikk viet litt skjermtid. Såpass med skjermtid fikk de faktisk at de endte opp med å bli forlovet. 

Og hvem vet? Kanskje ting kunne ha blitt enda større dersom serien hadde fått fortsatt litt til. Men, den metaforiske veien skal vi faktisk ikke gå ned. Slutt er slutt, ferdig er ferdig, kansellert er kansellert. 



Del denne saken:Kommenter nedenfor:
730s nyhetsbrev

Instagram @730no

Utgiver: 730 AS, Observatoriegaten 1b, 0254 Oslo, c/o Music Norway.
Redaktør: Janne Monsen Tveit janne@730.no. Eier: Gisle G. Stokland gisle@730.no.
Kontakt/tips: post@730.no. Utvikler: 8020. Annonsere?