Filmanmeldelse: Kunst som kan drepe via Netflix

9. feb 2019 kl. 00:00

GLEM BIRD BOX (NETFLIX)

Mange forbinder nok kunst med store galleri og skremmende prislapper, men i Netflix’ nye film er det noe helt annet enn prisnivået man skal bli skremt av.
Når en avdød kunstners arbeid blir oppdaget av en nabo tror flere innen Los Angeles’ kunstverden at de kan manipulere maleriene til å bli bestselgende mesterverk. At maleriene faktisk fremkaller følelser er bare en bonus.

Senere kommer det frem i lyset at den avdøde kunstneren hadde forespurt en totalødeleggelse av alle sine verk etter sin egen død. Han hadde nemlig tilbrakt betydelig mye tid inne på et mentalsykehus for kriminelle – og maleriene ble malt ved hjelp av ekte blod.


Velvet Buzzsaw 
følger den pretensiøse kunstkritikeren Morf Vandewalt som spilles av Jake Gyllenhaal (Nightcrawler, Brokeback Mountain, Donnie Darko). Vi møter også Rene Russo (Nightcrawler, Thor, Lethal Weapon 3 og 4) som gallerieieren Rhodora Haze, Zawe Ashton (Wanderlust, Fresh Meat) spiller kunstagenten Josephina og John Malkovich (Bird Box, Billions) innehaver rollen som en avdanket kunstner.

Fortsetter nedenfor traileren: 

Regissør og manusforfatter Dan Gilroy har tidligere jobbet med både Gyllenhaal og sin «real-life wife» Rene Russo i den uhyggelige thrilleren Nightcrawler som ble godt mottatt tilbake i 2014. Selv om Gilroy traff godt da han regisserte sin første film, virker det dessverre ikke som om han har lyktes like godt med de to siste (Roman J. Israel Esq, Velvet Buzzsaw).
I traileren får man se en del klipp av aper som spretter ut av maleriene for å angripe, og dette i seg selv kan nok virke skremmende for mange. Likevel heller filmen mer mot teit enn skummel når den baserer seg på malerier som plutselig våkner til live. Det funket supert i Harry Potter, men i denne thrilleren ser det egentlig bare dumt ut. 

Alt i alt kan man si at Velvet Buzzsaw er til dels underholdende, men den treffer nok spesielt interesserte mye bedre enn den gjennomsnittlige filmtitter. Assosiasjoner til 2000-tallets Final Destination burde også nevnes, selv om risikoen for å avsløre litt av handlingen kanskje blir litt større. Til tross for filmens (til en viss grad) teite plot har Gilroy i kjent stil klart å sjonglere humor med thrillersjangeren på en god måte, noe som helt klart løfter underholdningsverdien betraktelig. 
Terningkast: 3

Se også: Er Oscar-favoritten Green Book verdt en kinotur?