Er norgesaktuelle Snowpiercer verdt pengene?

12. okt 2014 kl. 00:00
CHRIS EVANS OG TILDA SWINTON I 

CHRIS EVANS OG TILDA SWINTON I THE HUNGER GAMES SNOWPIERCER (MOHO FILMS/OPUS PICTURES)

I dag har den dystopiske science fiction-filmen Snowpiercer norsk premiere, men vi så den først for over en måned siden. (#snikskryt.) Har vi blitt noe klokere på den sære filmen siden den gang? Nei, egentlig ikke. 
 
Anbefaler vi deg likevel å se den? Både ja og nei… Men mest ja. 

Snowpiercer er regissert av sør-koreanske Joon-ho Bong (The Host), og er hans engelskspråklige debutfilm.

 
Tenk deg at hele verdens befolkning befinner seg på et tog. Og ikke et hvilket som helst tog, dette er et suverent superlokomotiv på en evig reise over hele planeten. Uten et eneste stopp, verden utenfor er nemlig nedfrosset og umulig å leve i, etter en teit ulykke 17 år tidligere. 
Inne på toget er det også ganske kjølig stemning – klassesamfunnet er til de grader til stede, og de ulike vognene representerer ulik sosial status. Tilhører du bakerste del av toget er du ganske fucked. Bor du derimot helt fremme er det Capitol-lignende tilstander (for de som har sett eller lest The Hunger Games), med egen sushirestaurant, skjønnhetssalong og klasserom for barna.  
De bak i toget må nøye seg med hardt arbeid, elendige tilstander og ekle proteinbarer. 


Fortsetter under 


(MOHO FILMS/OPUS PICTURES)

De som har det aller kjipest synes selvfølgelig ikke det er rettferdig, og har uten hell prøvd å starte revolusjon en rekke ganger. Et nytt forsøk på å ta over toget er utgangspunktet i Snowpiercer, med en drittlei Chris Evans (Captain America) i førersetet. Dog ikke bokstavelig talt, fremst i toget sitter nemlig Ed Harris. Han er togets oppfinner og en gudelignende skikkelse, og minner på noen måter om en lite sjarmerende versjon av Philip Seymour Hoffman i The Master.   
For å ta styring på toget må Chris & co fysisk ta seg gjennom toget vogn for vogn, som selvfølgelig fører til en voldsfest uten like. I ekte, asiatisk filmtradisjon.  

Plottet i seg selv er veldig spennende, og jevnt over er det en imponerende film. Samtidig har den tidvis så dårlige replikker at det skapes ufrivillig humring i kinosalen, og noen hendelser henger på ingen måte på greip. 


Det er ikke godt å si om
Snowpiercer er en gigantisk og vellykket b-film, eller en tidvis uprofesjonell storfilm. Men klarer du å se forbi de logiske bristene er filmen svært underholdende, og først og fremst en fortelling om klassestrukturer og menneskeverdi.   

Forsetter under








♫ VI SITTER BAKERST I TOGET DER DE KUUULE SITTER (MOHO FILMS/OPUS PICTURES)


Foruten Chris Evans og Ed Harris får vi se Tilda Swinton i en skrullete, fin og 
veldig Hunger Games-aktig rolle, samt John Hurt som fattigvognens store helt og mentor.

Skuespillernes troverdighet er veldig varierende, men det har trolig med et tidvis møkkadårlig manus å gjøre. Likevel det så mange interessante øyeblikk i filmen at vi anbefaler filminteresserte å sjekke den ut.

Snowpiercer er noe for seg selv – på godt og vondt. 




Se traileren nå:








Se også: Hvis du ikke har sett Boyhood ennå bør du få ut fingeren (trailer + omtale)