Big Boi ♥ fransk indiepop og britisk MILF

20. aug 2010 kl. 00:00
Med det ferske terningkast 5-soloalbumet Sir Lucious Left Foot: The Son of Chico Dusty i kofferten kom Big Boi til Oslo og gjorde en enkel terningkast 4-konsert på Øyafestivalen, for så å ta en terningkast 3-prat med 730 i sitt backstage-telt med lekker buffet og oppspilt følge i bakgrunnen.
Dette skjedde brått, bokstavelig talt rett etter at han gikk av scenen. Kanskje det var derfor den blide, rutinerte Atlanta-veteranen var litt kjapp og ufokusert i løpet av vårt minimøte.

Du har vært innom mange land nå. Hvordan liker du deg på reisefot?

– Jeg elsker det, vi skal på turné i USA nå. Miami, Atlanta, Salt Lake City… (ramser opp 10 byer mens han ser bort på sin road manager og humrer over noe gjøn vi ikke får med oss).

Er du fornøyd med kveldens konsert? Responsen var ganske bra.

– Fantastisk publikum! Jeg er overveldet over hvor mye kjærlighet jeg får her i Norge. Jeg traff to nordmenn utenfor hotellet mitt som sa at albumet gjør det veldig bra her?

Tja, det er i alle fall veldig mange som snakker pent om platen. Noen anmeldere gav den terningkast seks. Øh, altså seks av seks poeng.

– Hei, albumet mitt fikk seks av seks her i Norge! (Roper til følget i rommet.) Det er det de bruker her, seks poeng.
Fortsetter nedenfor.


Synes du anmeldelser er viktig?

– Å bli kritikerrost er jo selvfølgelig flott.

Hva med hjemme? Responsen har vel vært bra der også?
– Ja, og det er jeg også takknemlig for. Mange har jo ventet.

Og man måtte vente lenge. Hvorfor tok det så lang tid å få ut platen?

– Musikkbransjepolitikk. Jeg har byttet til Def Jam, for (Def Jam-sjefen og OutKast-kompis) LA Reid skjønte greia, Gud velsigne ham.

Okay. Alle spør deg vel om OutKast… Så: Hva skjer?

– OutKast er som før, ingenting er forandret. Vi kommer med et nytt album, men først skal jeg ut med min neste soloplate, Daddy Fat Sax: Soul Funk Crusader. Den er snart ferdig.

Hvordan lyder det?

– Intenst…

(Big Boi og gutta i bakgrunnen ler av en intern vits om noe balluba som skjedde etter konserten i Helsinki kvelden før.)

Slik å forstå. Men du, hva er den største forskjellen på Big Boi og Andre 3000?

– Forskjellen er ikke så stor… Da vi var små fikk ikke jeg noe support hjemmefra til å drive med musikk, (mor og far) var skeptiske. Dre brydde seg ikke om hva foreldrene hans sa, han gjorde som han ville og drev kun med musikk, ikke noe annet. Alt er som før mellom oss, han er min kompis. Vi snakker hele tiden.

Fortsetter nedenfor.


Hvilket album har du hørt mest på i år? Vel, kanskje utenom ditt eget.

– En fransk gruppe som heter Phoenix. Deres seneste plate. (Wolfgang Amadeus Phoenix.)

Jasså. Var det noen som tipset seg om dem?

– Jeg bare så en video på natten på MTV, og så kjøpte jeg albumet. Men den artisten jeg helst vil jobbe med er Kate Bush.

Hvorfor Kate Bush?

– Fordi hun er den beste sangerinnen noensinne… Hei, hvem er det vi hører nå? (Referer til lyden fra en konsert utenfor.)

Det er Blood Command, en norsk gruppe.

– Oooooh, for real? They be jammin’! (Big Boi nikker takten med hodet, gliser og ser opp på sin svære road-manager og takker for praten.)

Se bildene fra Big Boi-dagen på Øyafestivalen!