SER DU FOR DEG DRAGER? (INTERSCOPE)
Traskende inn i det fasjonable K West-hotellet i London tar jeg meg selv i å være spent på hvordan popheltene i Imagine Dragons reflekterer over sin formidable suksess de siste årene. I en snasen suite i hotellets femte etasje ser Dan Reynolds, Ben McKee, Wayne Sermon og Dan Platzman ut til å nyte rock & roll-drømmen til det fulle, og legger ivrig til at de gleder seg til å besøke Norge og Slottsfjellfestivalen i Tønsberg i sommer.
Intervjuet fortsetter under videon til en av fjorårets lekreste kommers-rockesingler, alias Las Vegas-kvartettens «It’s Time»:
Dere hadde et helt vilt 2012. Hvordan har det vært å nyte oppturen?
Wayne: – Det var tydeligvis dragens år!
Dan R: – Universet er endelig på vår side.
Hva har vært høydepunktene til nå?
Dan R: – Hva har ikke vært et høydepunkt? Det har vært stort å reise hit over Atlanterhavet og se responsen på musikken vår her borte. Vi har alltid hatt som mål å være et internasjonalt band. Og jeg sier ikke dette fordi leserne deres er norske, men å opptre under Bergensfest har vært noe av det største så langt.
Ben: – Vi spilte til og med i Norge før vi spilte i Canada!
Dan R: – Og det var virkelig ALT en musiker kan drømme om! Vi skulle egentlig bare spille to shows, men alle var så vennlige og kule at vi endte opp med å spille et par til.
Wayne: – Ja, det ble typ fem konserter tilsammen!
Dan R: – Og Ben ble sjukt drita…
Ben: – Akevitt!
Dan R: – Yeah, også gikk han seg vill i gata og ble slått ned av en viking-dude…
Ben: – Jeg husker egentlig ikke så mye, jeg husker bare at jeg var superdrita og gira og tenkte på Michael Jackson-basslinjer mens jeg gikk opp til de største karene jeg så og ba dem slå meg i trynet. Og noen tok tydeligvis oppfordringen. Jeg våkna opp neste morgen på hotellet med hukommelsestap og hodeputa full av blod.
(INTERSCOPE)
Dan R: – Vi følte seriøst at vi var i himmelen! Norske damer er sjuuuuuukt fine! Vi gleder oss noe grasalt til å komme tilbake til Norge.
Deres første album Night Visions debuterte høyere på salgslistene i USA da det droppet i fjor, enn et rockealbum har gjort siden 2006. Hva er deres tanker om dagens kommersielle rockemusikk?
Dan P: – Den har vært nede for telling, men er på full vei opp igjen.
Dan R: – Ja, dette er definitivt en god periode for rockeband. Det er ikke nødvendigvis dét at folk er lei av å se DJs og laptopen deres, men jeg tror mange er klare for organiske livekonserter av den mer tradisjonelle sorten. Musikere på scenen, gitar, band, trommer.
Wayne: – Lasershow og en housebeat får deg kun så langt, folk vil se musikken bli skapt der og da, og la seg fange av øyeblikket.
Tror dere at deres eksperimentering med elektroniske elementer er en fordel for dere rent kommersielt sett?
Dan R: – Det tror jeg så absolutt. Vi er alle fans av EDM, og jeg påstår på ingen måte at den sjangeren er i ferd med å dø ut. Vi digger SBTRKT, Daft Punk og Passion Pit, og mange av disse bandene har unektelig tung innflytelse på musikken vår.
Hovedprodusenten på albumet deres er Alex Da Kid, som tidligere har mekka monsterhits for blant andre Rihanna og Eminem. Hvordan var det for dere som rockeband å jobbe med en produsent som har røttene sine i hip-hop og R&B?
Dan R: – Utrolig nok så passet det oss helt utmerket. Noen viste ham låtene våre, og han kontaktet oss. Så vi hooket opp med ham og skjønte straks at han, som oss, bare er megafan av god musikk. Han ønsket ikke å forandre på soundet vårt, han ønsket bare å ta det vi allerede gjorde og levere det til massene med sin hjelp på en enda større skala. Han er et beist bak miksebordet. Han tok trommene våre og manipulerte og skrudde dem gigantiske og stadiumklare. Det var en helt fenomenal match å jobbe med ham på skiva vår.
(Fortsetter under.)
Hva er deres ultimate mål som band? Hva drømmer Imagine Dragons om å oppnå?
Wayne: – Jeg tenker så stort, men samtidig så lite; Jeg vil bare kunne leve av dette. Bare jeg kan spise og betale regninger så er jeg happy.
Ben: – Vi er musikkavhengige alle mann.
Dan R: – Å kunne reise rundt omkring i verden og møtte kule folk og bli introdusert for nye kulturer og dele kunstens ens, jeg kan ikke forestille meg noe fetere.
Wayne: – Det er lett å glemme seg av, vi reiser så mye og ser stort sett bare hoteller, og derfor er det viktig å minne seg på hvor sjukt det egentlig er at vi får lov til å drive på med dette. Vi må klype hverandre i armen av og til og bare si «shit, dette er ganske amazing, eller hva?».
Dan P: – Jepp! Nå og da prikker vi bare hverandre i skuldra og bryter lykkelig ut: «Se! Folk bryr seg!».
